16 år gamle Milos Karoli våknet opp utmagret på Røde Kors feltsykehus’ etter frigjøringen av konsentrasjonsleiren Dachau i 1945. Han hadde kommet med skrekkmarsjen fra Buchenwald, og før det hadde han sett nesten hele familien bli drept i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau.
Vedtok strengere fremmedlov
Milos Karoli ble født i 1929 i Belgia. Familien ble kasteballer mellom Norge og flere europeiske land. Foreldrene Josef Karoli og Elisabeth Warsha var begge født i Kristiania og giftet seg i den katolske menigheten i Fredrikstad. Barna ble født i Oslo og flere andre norske byer. Da Norge ble okkupert av tyske styrker i 1940, var ikke Milos og familien, eller andre rom, i landet. Årsaken var at forfølgelsene startet allerede flere år før den tyske okkupasjonen.
I dag er norske rom anerkjent som en nasjonal minoritet med en lang historie i Norge. Mange kom til Norge etter 1860 da passtvangen ble opphevet, samtidig som slaveriet for rom ble opphevet i Romania. Fra 1920-tallet forsøkte norske myndigheter å kvitte seg med landets «sigøynere». Basert på statsborgerskapsrett hadde 30 til 40 rom norsk statsborgerskap i 1924, men i 1927 vedtok Stortinget en ny og strengere fremmedlov med en «sigøynerparagraf» som skulle få store konsekvenser for norske rom. Her het det nå at «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket». Nå ble fremmedloven brukt mot norske borgere.
[ Skolene var blant det første tyskerne tok ]
Norske pass i over 20 år
I 1930 ble ett år gamle Milos internert i Sverige med familien, og i 1931 ble familien igjen nektet innreise til Norge. I 1934 ble et følge med familiene Karoli, Josef og Modest stoppet på den danske grensestasjonen Padborg, til tross for at familiefedrene Josef Karoli, Czardas Josef og Carl Modest var født i Norge og hadde hatt norske pass i mer enn tjue år.
Året før hadde Adolf Hitler kommet til makta i Tyskland, og de første nazistiske konsentrasjonsleirene var opprettet. Den danske avisa Politiken meldte 24. januar 1934 om hvordan «Sigøjnerne var rasende, og især kvinderne var ophidsede. De ville heller dø end tilbage til Tyskland». Men likevel ble hele følget transportert til Altona utenfor Hamburg dagen etter. Her ble de internert i en arbeidsleir som ble naziregimets første rene «sigøynerleir» og generalprøven på det som skulle komme. Oppholdet ble kortvarig og fangene uttransportert til Belgia.
Høsten 1943 kom ordren om massearrestasjonen av rom i Belgia, og januar 1944 ble 15 år gamle Milos sammen med størstedelen av familien sendt til Auschwitz, avdeling 2, Birkenau – den beryktede sigøynerleiren. Alle fikk et fangenummer tatovert på venstre arm. Milos Karoli ble merket for livet som fange nummer Z 9103, Z for Zigeuner. På draktene ble det sydd en svart trekant: «Den betydde vi var ‘asosiale’, fikk vi vite. Hva det skulle bety visste vi ikke», mintes Milos mange år etter. Her så han foreldre og søsken bli drept: «Døden lurte over alt, i hva vi spiste, hva vi gjorde og hva vi sa.»
Lang kamp for å komme til Norge
Da frigjøringen kom, var Milos og de andre overlevende norske rom statsløse, og kampen for å komme til Norge skulle ta over ti år. I 1956 ble Milos nektet innreise til Norge, selv om sigøynerparagrafen ble opphevet av Stortinget dette året fordi den var rasediskriminerende. Til tross for at eldstebroren fikk norsk statsborgerskap i 1957, ble Milos nektet det fram til 1959, da han endelig kunne komme til Oslo.
For de enkelte skulle det få alvorlige følger at statsborgerskapet ikke ble tilbakeført til krigsårene, ettersom både tysk fangeerstatning og norsk krigspensjon krevde at personene hadde vært norske statsborgere under selve fangeoppholdet. For de overlevende hadde friheten en dyr pris. Først i 2015 kom unnskyldningen fra norske myndigheter.
---
Kilder
- Johanne Bergkvist, Norske romer i nazistenes konsentrasjonsleire, Tobias 2/2010
- Jan Brustad, Lars Lien, Maria Rosvoll og Carl Emil Vogt, Et uønsket folk. Utviklingen av en norsk «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom 1915-1956, Cappelen Damm, 2017
- Fanger.no
- Natalina Jansen, Milos Karolis barnebarn
- Oslo byarkiv, Arkivene «Fangeerstatning til norske sigøynere» og Sigøynerkontoret
- Peder Skogaas og Kåre Lilleholt, En for hverandre. Sigøynerne Milos Karoli og Frans Josef forteller, Gyldendal, 1978
- Maria Rosvoll, Lars Lien og Jan Brustad, «Å bli dem kvit». Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom, HL-senteret, 2015
- Maria Rosvoll, Zolo Karoli. En europeisk historie, Cappelen Damm, 2021
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Disse gravene skal stå som evige minnesmerker (+) ]
