Oslo

Russetida: Mindreårige må drikke og danse på audition - nå tar Osloskolen grep

Lenge har skolen og skoleeier ment at russetid og russefeiring ikke er deres ansvar. Men i Osloskolen tar Utdanningsetaten nå både ansvar og grep.

– Vi ser at på en del skoler får russetida veldig store konsekvenser for elevenes læringsmiljø. Vi som skoleeier har et veldig stort ansvar for å sikre elevene et trygt og godt læringsmiljø. Da må vi rett og slett ta tak i de uheldige sidene ved russefeiringen. Slik det er nå går det i mange tilfeller ut over både trivsel, læring og elevenes skoleresultater. Slik kan vi ikke ha det, sier Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Fjorårets russekull var det første kullet som virkelig kunne slå ut håret for første gang på tre år. Men medaljen har en klar bakside: Nådeløs utestengelse. For noen starter det allerede i 11–12 års alderen.

– Noen steder begynner ungdommene å gruppere seg allerede på 7. trinn på barneskolen ved at de avtaler hvilken videregående skole de skal søke på, og hvordan de skal komme inn for å kunne feire russetiden sammen, forteller Vivianné Bach, representant for Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) og elevrepresentant for Vika videregående skole.

Sammen med representanter fra Elevorganisasjonen i Oslo deltar hun i ei arbeidsgruppe som Osloskolen nedsatte i fjor høst, der både elever, skoleledere og foresatte deltar. Hensikten er å utvikle en «ny» russetid som skaper fellesskap, ikke utenforskap, og der kjøpepresset er borte.

Marte Gerhardsen. Direktør i Utdanningsetaten.

Psykiske problemer

Tradisjonelt har ikke verken ekskludering eller «opptaksprøver» tilknyttet russefeiringen vært noe rektorer og skoledirektører har beskjeftiget seg med. Først og fremst fordi det har vært ansett for å ligge utenfor skolens ansvarsområde etter Opplæringsloven.

I Oslo mener direktør Marte Gerhardsen at det er på tide å tenke annerledes.

– Vi ser at vår involvering i dette har betydning for evnen til å skape et trygt og godt skolemiljø. Derfor har vi gått i dialog med både elever, foreldre og lærere for å skape en mer inkluderende avgangsmarkering i Osloskolen, sier Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Altfor mange elever opplever at russetiden utvikler seg til et mareritt. Noen kaller det mobbing satt i system.

Innstemming på russebuss allerede på høsten i første klasse er ikke uvanlig. For dem som raskt får innpass venter fester og invitasjoner. For dem som står utenfor og ikke får nok stemmer, kan det vente eksklusjon fra vennegjengen og utestengelse fra fester og happenings.

I skolens lunsj sitter mange ungdommer sammen i «bussgrupper» i skolens kantine. Er man ikke på en buss, ender man kanskje opp med å sitte alene. Noen steder blir ungdommer som har vært gjennom 13 års skolegang stilt opp mot hverandre.

– Flere steder kreves det at ungdommene deltar på audition der de må både drikke og danse og svare på spørsmål om hvordan de er på fest, forteller Vivianné Bach i SUR til Dagsavisen.

I fjor høst slo rektor Torill Røeggen ved Ullern Videregående skole alarm da hun gikk ut i VG. Der fortalte hun om utestengte elever som tilbrakte spisepausen på toalettet eller i trappeoppgangen, mens russebuss-gjenger helt ned i førsteklasse delte kantina inn i soner.

Skolen, som er en av de mest populære skolene i hovedstaden, opplevde at stadig flere elever fikk psykiske plager som en følge av ekskluderende russetid, og hadde lyst til å slutte på skolen. Det kom fram i et oppsiktsvekkende brev rektor Torill Røeggen sendte til de foresatte i månedsskiftet oktober/november i fjor.

Vivianné Bach, representant for Sentral ungdomsråd (SU) i Oslo og representerer Vika videregående skole i Oslo.

– Må stoppes

Får du innpass, er ofte kravet om lojalitet til russegruppa absolutt. Hvis du røper noe fra kontrakter du har skrevet under på eller fra russegjengens spesielle konsept til kjæresten eller venner, venter det mange steder bot som straff. Det samme kan gjelde om du uteblir fra russebussjobbing eller ikke har på deg russegruppas genser med eget trykk.

For mange varer ekskluderingen gjennom alle de tre årene på videregående skole. Fortvilte foreldre som har prøvd å engasjere seg har opplevd at de ikke når fram.

– Elevene våre fortjener å feire at de er ferdig med skolegangen, men det er viktig at feiringen er inkluderende og god for alle. Ekskludering og kommersielle krefter preger i for stor grad feiringen. Det vil vi til livs, sier Marte Gerhardsen.

Hun forteller at omfanget av problemene i hovedstaden varierer veldig fra skole til skole.

– Noen skoler har stått fram og løftet problemstillingen; Men alle rektorene på de videregående skolene i Oslo har tatt opp og drøftet denne problemstillingen sammen, og tar tak i de konkrete utfordringene ved sin skole.

I gruppa som nå jobber for en mer sammensveiset russetid sitter elevrepresentanter fra både Ullern, Nydalen, Vika, Hellerud, Stovner og Blindern. Skolene har ulik grad av russefeiring, men har gitt et klart felles budskap ifølge skoledirektøren.

– Russen ønsker seg en avgangsmarkering som styrker identiteten til deres egen skole i tillegg til Oslo-identiteten ved at det arrangeres gode felles opplegg. I tillegg ønsker de seg sterkere foreldreengasjement. Dette er veldig positivt og jeg synes vi har kommet godt i gang, sier Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten.

Flere tiltak på bordet

Onsdag den 8. februar klokka 18.00 arrangeres det som trolig er Norges største digitale foreldremøte om russetida i Oslo.

Flere aktører skal på scenen under foreldremøte. Foresatte vil treffe Hannah Skare Myklebust, leder for Elevorganisasjonen Oslo og Torill Røeggen, rektor ved Ullern videregående skole. I tillegg kommer Maiken Waaler Sandnes og Anne Katrin Storsveen Oppegaard fra Oslo politidistrikt, og Thomas Iversen, som er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

– Utfordringene er ikke noe enkeltskoler kan løse alene. En mer inkluderende russetid krever tiltak på tvers av alle skoler i byen vår. Det krever en langsiktig og bred innsats, med mange bidragsytere, sier direktør Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Vivianné Bach i SUR forteller at mange ulike tiltak diskuteres i arbeidsgruppa for en bedre russetid:

  • Russefestival i Oslo sentrum der elever fra hele Osloskolen møtes.
  • Innføring av en fadderordning der elever tar del i ansvaret med å gi hverandre en vellykket russetid.
  • Mulig flytting av tidspunkt for russefeiringen til etter eksamen i mai/juni.
  • Russeverksted der man sammen «mekker» russedress og kan forberede en vellykket russefeiring.
  • Avgangsfrokost ved den enkelte skole, russekro og russekafé er andre tiltak som diskuteres.

– Alt dette er forslag vi vil ta med oss videre for å få politisk godvilje. Vi vil gjerne komme i gang så fort som mulig. Vi vet jo at forberedelsene til russetida starter tidlig, sier Vivianné Bach til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen