WHO: Wuhan-viruset er internasjonal folkehelsekrise

Utbruddet av Wuhan-viruset er en global folkehelsekrise, konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO).

Krisekomiteen i WHO kunngjorde sin beslutning litt før klokka 21 torsdag, etter et drøyt 7 timer langt møte.

Beslutningen om å erklære utbruddet, som startet i millionbyen Wuhan i Kina, for internasjonal folkehelsekrise innebærer økt internasjonalt samarbeid i kampen mot spredningen av viruset.

Det nye coronaviruset har foreløpig tatt livet av 170 mennesker i Kina, i hovedsak eldre og syke. Det er ikke meldt om dødsfall i andre land.

Ifølge WHO er det påvist smitte hos 8.100 mennesker verden over, de aller fleste i Kina. Det er flere enn de som fikk påvist smitte under sars-epidemien for 17 år siden.

Dødsraten hos dem som har fått påvist Wuhan-viruset er foreløpig på drøyt 2 prosent, mens dødsraten under sars-utbruddet var på nærmere 10 prosent.

Wuhan-viruset er foreløpig ikke påvist i Norge, hvor vanlig influensa årlig tar livet av rundt 900 mennesker.

Til tross for utbruddet understreker WHO at de ikke er grunn til å advare mot reiser til Kina. En rekke internasjonale flyselskap har imidlertid innstilt sine ruter til Kina.

– WHO anbefaler ikke restriksjoner på reiser og handel, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus under en pressekonferanse torsdag kveld.

– Vi er nå sammen om dette, og vi kan bare stanse det om vi samarbeider, sa han.

Fakta om globale folkehelsekriser

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært at det nye coronaviruset fra Wuhan er den sjette globale folkehelsekrisen siden 2009.

* WHOs internasjonale helsereglement fra 2005 forplikter stater til å handle raskt når WHO erklærer en slik krise.

* WHO har siden erklært følgende kriser:

* Svineinfluensa-pandemien i 2009

* Ebolautbruddet i Vest-Afrika fra 2014 til 2016

* Polioviruset i Afghanistan, Pakistan og Nigeria i 2014

* Zikaviruset i Amerika i 2016

* Ebolautbruddet i Kongo i 2018–2019

* WHO definerer en internasjonal krise som en situasjon som er «alvorlig, uvanlig eller uventet».

* Den må også «innebære mulige konsekvenser for folkehelsen utenfor den rammede statens nasjonale grenser og kan kreve umiddelbar internasjonal handling».

* En kriseerklæring medfører ofte større internasjonal oppmerksomhet, hjelp og samarbeid.