Piketty: – Historieløs gjeldsdebatt

– Tyskland er det landet som ikke har betalt gjelden sin. De kan ikke drive å gi leksjoner til andre, sier den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty til den tyske avisen Die Zeit.

Han har dermed satt i gang en debatt rundt de historiske perspektivene på gjeldskrisen i Hellas.

I intervjuet peker Piketty på at Tyskland, etter både første og andre verdenskrig var nedsyltet i enorm gjeld som de aldri betalte tilbake.

I 1945 hadde gjelden vokst til 200 prosent av BNP. Ti år senere var den på under 20 prosent av BNP, og siden har Tyskland vokst til å bli Europas desidert største og viktigste økonomi.

– Denne enormt raske gjeldsreduksjonen hadde ikke vært mulig med de metodene vi nå anbefaler Hellas, sier økonomen.

LES OGSÅ: Jeffrey Sachs: Merkel kan tilby Hellas en ny start

LES OGSÅ: Grekerne sa nei, ikke alle frykter drakmer

Foreslår gjeldsslette

Til Dagsavisen sier Piketty at denne typen historisk hukommelsestap er skadelig for både Tyskland og Europa. Han benekter ikke at de siste tiårs greske regjeringer har gjort mye galt, men mener det nå handler om å se framover og ikke la unge generasjoner bære byrden av tidligere politikeres feil.

– Feilene til de greske regjeringene før 2009 var betydelige, men jeg vil si de var noe mindre betydelige enn de som ble begått av tyske regjeringer før 1945.

Både Piketty og flere andre ledende økonomer har tatt til orde for omfattende gjeldsslette som en vei videre, blant andre Jeffrey Sachs i dagens avis.

Piketty foreslår også en europeisk gjeldskonferanse, i likhet med den som ble arrangert i 1953 i London. Da ble 20 av Tysklands kreditorer, inkludert Hellas, enige om å avskrive 55 prosent av Tysklands utenlandsgjeld.

Også Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, mener gjeldslette er den eneste veien å gå. Og at en koordinert gjeldslette vil gjøre det lettere for alle å akseptere.

– En gjeldskonferanse vil kunne gi like store kutt til alle tilgodehavende. Det kan bryte den onde sirkelen der ingen vil være først til å kutte gjelden, sier Moene til Dagsavisen.

Han mener alle er klar over at Hellas ikke er i stand til å betale tilbake all gjelden.

– En stor del av gjelden må allerede regnes som tapt. Det er noe alle vet.

– Hvorfor står da kreditorene på sitt?

– Selv om pengene i realiteten er tapt, har kreditorene et politisk grep om landet så lenge de har penger til gode, sier Moene.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– To sider

Men det er langt fra enighet blant ekspertene i relevansen til Pikettys sammenligning. Ifølge Jan Tore Klovland, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, er én viktig forskjell mellom dagens Hellas og datidens Tyskland at sistnevnte hadde etablert samfunnsøkonomiske strukturer som gjorde kreditorene trygge på at noen ny gjeldsopphopning ikke ville forekomme.

– Hvis disse kreditorlandene kunne stole på at Hellas ville få et skattesystem som fungerte effektivt så ville det vært noe annet, sier Klovland, og legger til at om Hellas fortsetter med den samme politikken som før vil heller ikke dét være rettferdig, ettersom en lite bærekraftig økonomi da skyves over på neste generasjon.

Ola Grytten mener sammenligningen til Piketty er relevant, og har ingen tro på noen løsning for Hellas uten gjeldsslette.

– Men man kan ikke slette gjeld ukritisk. Det setter presedenser. Du har land som heter Italia og Spania og Portugal som allerede har slitt ganske lenge. Så det må være betingelser ved gjeldssletting som gjør at det ikke er lukrativt å misligholde gjeld, sier NHH-professoren.

– De kan ikke komme videre uten reformer, og skal de være med i eurosamarbeidet må de gjøre det. Og Tyskland har jo hjulpet Hellas veldig mye nå, så det er to sider i denne saken, fortsetter Grytten.

LES OGSÅ: Nordmenn elsker Hellas

– Viser velvilje

Hva gjelder Hellas’ behov for strukturelle endringer i mer bærekraftig retning mener Piketty at den greske regjeringen allerede har utvist solid velvilje overfor sine europeiske kreditorer.

– Den greske regjeringen reduserte budsjettunderskuddet sitt med tolv prosent av BNP mellom 2009 og 2015, så jeg mener de har vist tydelig at de klarer å ta ansvarlige budsjettbeslutninger. Det er ikke urimelig å be dem om å opprettholde et lite primæroverskudd på 0,5-1 prosent av BNP. Men å be dem heve dette til fire prosent av BNP og holde det der de neste førti årene er helt på jordet, sier Piketty til Dagsavisen.

Når det gjelder historiske håndteringer av gjeld sier Piketty videre at det finnes to måter å håndtere denne typen gjeld på. Den ene er gjennom streng budsjettdisiplin og nedbetaling av all gjeld over tid. Den andre er gjennom inflasjon, egen skatt på private penger, og gjeldsslette. Den andre metoden kom Tyskland til gode etter krigen.

Ved siden av at Hellas har mindre privat rikdom å skatte av enn mange andre europeiske land, er problemet med denne metoden for Hellas at de ikke har noen egen valuta, ifølge Klovland. Og selv om de gikk tilbake til en nasjonal valuta ville gjelden fremdeles være definert i euroverdier.

Det er stor uenighet blant mange økonomer om hva som er riktig tilnærming til Hellas. Thomas Piketty påpeker at betydelig gjeldsslette var en viktig grunn til at Tyskland kom seg på beina etter andre verdenskrig, og mener, sammen med andre ledende økonomer, at dette må til for Hellas også.

Etter søndagens folkeavstemning ga et klart nei til EUs foreslåtte låneavtale med Hellas er det uvisst når eventuelle nye samtaler kommer i gang.

Har misligholdt et låneavdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF). Har ikke penger til å betale nye avdrag som forfaller 20. juli til EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ESB).

Hellas’ gjeldsnivå ligger i dag på 174,5 prosent av BNP og arbeidsledigheten på 26,8 prosent.