Omfanget av kjønnslemlestelse av jenter går ned globalt

– Vi ser en global nedgang i ratene, men i Afrika er ungdomsbefolkningen voksende, slik at det totale antallet vokser likevel, sier forsker Joar Svanemyr ved Christian Michelsens Institutt (CMI) til Dagsavisen.

Han er hovedforfatter bak en rapport som lanseres i dag, og som vurderer hvorvidt Norges økte internasjonale innsats mot kvinnelig kjønnslemlestelse har virket.

Til sammen 3,9 millioner jenter ble utsatt for kjønnslemlestelse i 2015. Om man ikke trapper opp innsatsen vil det årlige tallet øke til 4,6 millioner innen 2030, ifølge FNs befolkningsfond (UNPFA).

Les også: Far: –  Jeg tenkte: Aldri mer skal døtrene mine kjønnslemlestes

Bedre i ti land

Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er utbredt i rundt 30 land, de fleste i Afrika og Midtøsten.

I perioden fra 2014 til 2017 har omfanget av kjønnslemlestelse gått ned i ti av de 17 landene der FN har program for avskaffelse av problemet. Burkina Faso, Egypt, Eritrea, Etiopia, Guinea, Kenya, Mauritania, Nigeria, Sudan og Jemen har hatt en nedgang, ifølge UNPFA.

I de sju andre landene er tallene mer usikre: Somalia, Djibouti, Mali, Gambia, Guinea-Bissau, Senegal og Uganda.

I de 30 landene der kjønnslemlestelse er utbredt er det i dag rundt en av tre jenter mellom 15 og 19 som blir utsatt for dette. På midten av 1980-tallet gjaldt det hele en av to, ifølge UNPFA.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Doblet støtten

Norge har de siste årene økt innsatsen for å bekjempe kjønnslemlestelse av jenter og kvinner, ved blant annet å øke støtten til programmer mot kjønnslemlestelse. Norge bidrar både gjennom støtte til FN-organisasjonen UNFPA og UNICEF og til humanitære organisasjoner. Innsatsen ble økt i perioden 2014 til 2017, blant annet ved å doble støtten til sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner som jobber mot det.

En særlig innsats har vært rettet mot Etiopia og Somalia, gjennom et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og Redd Barna i de to østafrikanske landene.

CMI-rapporten konkluderer med at innsatsen har nyttet.

– Norge kan ta sin del av æren for nedgangen totalt, og er en viktig finansieringskilde for noen av de sentrale aktørene, sier Joar Svanemyr.

Rapporten konkluderer med at innsatsen må være bred for å lykkes.

– Det er ingen enkelttiltak som virker i seg selv. Man må sørge for en helhet der man skaper engasjementet på grasrotnivå, og involverer samfunnsledere, religiøse ledere og helsesektoren, i tillegg til å forsøke å endre lover, sier Svanemyr.

Demonstrasjon mot kjønnslemlestelse i Kenya. Foto: NTB scanpix

Lykkes i Etiopia

Norges innsats i Etiopia trekkes fram som et eksempel på hvordan man kan lykkes.

– Det viser at det går an å lykkes med å endre skadelige skikker og tradisjoner hvis man jobber på den riktige måten, sier utenlandssjef Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp.

Organisasjonen har jobbet med problemet siden 2006 i Etiopia. I prosjektområdet i gikk omfanget av kjønnslemlestelse ned med 31 prosent mellom 2011 og 2015.

– Modellen har gått ut på å jobbe på en helhetlig måte på nasjonalt og lokalt nivå, over tid. Ved å jobbe nedenfra med helsearbeidere, lærere, foreldre, omskjærere, lokale samfunnsledere og religiøse ledere kan man etablere en forståelse om at kjønnslemlestelse er skadelig, sier Næss-Holm til Dagsavisen.

I Etiopia har innsatsen ført til at ledere for de fem største trossamfunnene offisielt har tatt avstand fra kjønnslemlestelse.

– Religiøse ledere er sentrale premissleverandører i mange land, derfor er det viktig at disse tar avstand fra praksisen, sier han.

Men til tross for at det går i riktig retning, er det store forskjeller innad i landet.

– Etiopia er et veldig sammensatt land med regionale forskjeller når det gjelder religion og tradisjoner. Mens nesten 100 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år er utsatt for kjønnslemlestelse i enkelte regioner, gjelder det kun 23 prosent i andre regioner, sier Næss-Holm.

Les også: Ble omskåret da hun var en uke gammel. Nå kjemper hun for forbud

Vanskelig i Somalia

I det andre satsingslandet, Somalia, ser man ingen tydelig framgang. I Somalia blir rundt 98 prosent av kvinner mellom 15 og 49 utsatt for kjønnslemlestelse, men tallene for jenter under 15 er lavere.

– Der har vi bare jobbet siden 2014, og det en mer kompleks situasjon enn i Etiopia. Det er store sikkerhetsproblemer, og en sterkere motstand mot endring. Innsatsen hos myndighetene er heller ikke like sterk som i Etiopia foreløpig. Men vi ser noe framgang der også, sier Næss-Holm.

CMI-forsker Joar Svanemyr gir følgende anbefalinger for den norske innsatsen:

– Norge bør fortsette å støtte FN-programmene, fordi det er viktig å mobilisere politisk vilje fra nasjonale myndigheter. Man må også systematisere erfaringer om hva som virker. Vi anbefaler også å fortsette med pilotland; en høy innsats i Somalia og Etiopia er bedre enn å «smøre tynt utover», sier Svanemyr.

En negativ trend er observert i flere andre land: At flere helsearbeidere bidrar til kjønnslemlestelse.

– Dette ser vi særlig i Egypt og Sudan, og det har spredd seg også i andre land, sier Svanemyr.

Les også: 62 barn etterlatt i utlandet mot sin vilje 

Kontroll

Direktør Jon Lomøy i Norad sier innsatsen må intensiveres om man skal klare å avskaffe problemet innen 2030.

– Vi ser resultater, og omfanget går ned. Men det er likevel altfor mange jenter igjen som risikerer å bli utsatt for skadelige skikker, sier Lomøy.

– Kjønnslemlestelse av jenter og unge kvinner begrenser kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Skikken handler i stor grad om å kontrollere kvinners seksualitet. Arbeid mot kjønnslemlestelse henger tett sammen med Norges arbeid for likestilling for jenter og kvinner, og ikke minst satsingen for jenters utdanning og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, sier Lomøy.

Han sier mye av jobben må gjøres lokalt.

– Nasjonalt eierskap er sentralt, men det er lokalt endringene må iverksettes. Lover og regler må kombineres med involvering av lokalsamfunn som engasjerer til å bekjempe praksisen, sier Norad-direktøren.