Her har minst en av fire hatt koronavirus – hvorfor er dødstallene så lave?

Om lag 20 prosent av befolkningen i Sør-Afrika kan allerede ha hatt koronaviruset, viser en ny studie, ifølge landets helseminister, Zweli Mkhize.

Anslaget er basert på testing av hvor mange som har antistoffer for viruset, og er en del av en større nasjonal studie som er underveis. Om tallene stemmer, har 12 millioner sørafrikanere hatt viruset – langt flere enn de om lag 650.000 som er registrert.

Men selv dette tallet kan være for lavt, ifølge medlem av en rådgivende komite til departementet, vaksinolog og professor Shabir Madhi ved Universitetet i Witwatersrand. Han anslår at mellom 35 prosent og 40 prosent av sørafrikanere i tett befolkede områder kan ha vært smittet, melder den sørafrikanske avisen The Daily Maverick.

Smittebølgen er på vei ned i Sør-Afrika for øyeblikket, med stadig færre nye registrerte smittede siden begynnelsen av august, ifølge Worldometers.

Les også: Smittebølgen stiger i Spania, kan landet vente seg en ny alvorlig krise? (+)

Mange i India

Også i India kan foreløpige undersøkelser tyde på at langt flere enn de registrerte har hatt viruset. Antistofftesting i hovedstaden Delhi viser at nesten en av fire innbyggere der har har hatt koronaviruset, ifølge en undersøkelse som ble offentliggjort i august.  India har over fem millioner registrerte koronasmittede.

Av de drøyt 21.000 som ble testet for antistoffer i  Delhi, viste over 23 prosent seg å ha det. Dette er langt høyere enn antallet som faktisk har testet positivt på covid-19 i Delhi. På tidspunktet da disse antistoffresultatene kom ut, var kun én prosent av byens nesten 20 millioner innbyggere blitt registrert som smittede.

Smitten i Delhi kan ha vært utbredt, viser antistofftester. Her står folk i kø på metrostasjonen. Foto: Reuters/NTB

Ifølge regjeringen i India viser antistoffundersøkelsen at en stor andel av de smittede er uten symptomer. Myndighetene mener til og med at 23 prosent kan være et for lavt anslag, fordi Delhi har mange områder som er svært tett befolket.

Les også: Norsk ekspert: – Alt tyder på at koronaviruset vil bli mindre farlig (+)

Lave dødstall

Samtidig har begge land relativt lave dødstall som følge av covid-19, sammenlignet med for eksempel mange land i Europa. 

På oversikten fra Worldometers har India kun 60 døde per million innbyggere, mens Sør-Afrika har 264 døde per million – også det lavt i forhold til land som for eksempel Storbritannia (613 per million), Spania (642 per million), USA (604 per million) og Brasil (626 per million).

Antistofftesting i enkelte av disse landene har ikke tydet på langt nær så høy forekomst av antistoffer (og dermed gjennomført infeksjon) som funnene fra Sør-Afrika og India.

I Storbritannia viste antistofftester blant innbyggere i England at seks prosent kan ha hatt koronaviruset, ifølge en kunngjøring fra den britiske regjeringen i august. Grunnlaget er verdens største undersøkelse med hjemmeantistofftester, med 100.000 deltakere, utført for Imperial College London.

En studie fra Spania i juli viste antistoffer hos 6.2 prosent av de undersøkte.

Les også: Denne vaksinen kommer trolig til Norge. Her er de neste trinnene som venter (+) 

Hvorfor?

Nå spør forskere seg hvorfor dødstallene ser ut til å være relativt lave i enkelte land, blant annet altså Sør-Afrika og India.

En av dem som er overrasket, er professor Shabir Madhi i Sør-Afrika. Mange fryktet katastrofale konsekvenser for afrikanske land i begynnelsen av pandemien. Miksen av dårlige levekår, trangboddhet og svekket helsevesen i disse landene lovet ikke godt.

– Jeg trodde vi styrte mot en katastrofe, et fullstendig sammenbrudd, sier Madhi ifølge BBC.

Han påpeker at smittetallene i landet ikke har ført til det antall sykehusinnleggelser og dødsfall man kunne se for seg ut fra modellene. Sykehusene i Sør-Afrika har ikke blitt helt overveldet, som man så blant annet i Italia, Spania og New York i mars/april.

Forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har i 25 år studert epidemiske sykdommers demografi.

– Mange er blitt overrasket over at det har gått såpass bra i en del av disse landene, sammenlignet med for eksempel New York og Bergamo, sier Mamelund til Dagsavisen.

– Bekymringen for disse landene var berettiget, men det vi ser nå viser hvor vanskelig det er å spå om hva som vil skje, sier han.

Han understreker at epidemien fortsatt ikke er over, og at det er for tidlig å fastslå hvordan det «har gått». Man vet ikke nok om langtidsvirkningene etter covid-19.

Dessuten: For fattige land er de økonomiske og sosiale konsekvensene uansett svært ødeleggende, på grunn av nedstengning og tiltak.

Les også: Smitten eksploderer i India

Teoriene

Det er ingen fasit ennå på hvorfor dødstallene ser relativt lave ut i disse landene. Flere ulike forklaringer og teorier er likevel kommet fram. Dette er noen av dem:

Ung befolkning

Både India og Sør-Afrika har en yngre befolkning enn for eksempel mange europeiske land. Det er rett og slett færre som lever til de kommer opp i 80-årsalderen, da risikoen for å bli alvorlig syk er relativt høy. Forventet levealder i Sør-Afrika er 65 år, i India 70.

– Alder er den høyeste risikofaktoren. Afrika beskyttes av sin unge befolkning, sier Tim Bromfield, regionaldirektør ved Tony Blair Institute for Global Change ifølge BBC.

I Sør-Asia er det ikke bare India, men også andre for eksempel Pakistan og Bangladesh, som har relativt lave dødstall og en ganske ung befolkning.

Svenn-Erik Mamelund påpeker også at livsstilssykdommene som er en risiko ved covid-19 er mer utbredt i vestlige land.

– Kanskje er en del av det vi tenker på som negativt ved helsesituasjonen i lavtinntekstland ikke det som gir folk mest alvorlig sykdom ved koronavirus, sier Mamelund.

Han påpeker at latinamerikanske land i større grad både sliter med typiske helseproblemer for lavinntektsland, i tillegg til at de har fått mange «vestlige» livsstilssykdommer.  Både Brasil og Mexico, som er hardt rammet av koronapandemien, har relativt høye dødstall (630 per million innbyggere i Brasil, 557 per million i Mexico).

Les også: Her sier kun halvparten at de vil ha koronavaksine (+)

Tidligere virus

Kan tidligere eksponering for forkjølelse, som også er forårsaket av typer av koronavirus, gi en beskyttelse mot viruset som gir covid-19? Dette er en teori som blir utforsket av forskere, og enkelte studier har pekt på dette.

Dette er en teori professor Shabir Madhi tror på, ifølge The Daily Maverick. I trangbodde og overbefolkede områder vil slike virus spres lett, og teorien er at dette kan ha gitt en viss beskyttelse til innbyggerne der som har gjort dem mindre syke selv om de er blitt smittet av viruset som forårsaker covid-19.  De har altså blitt lett smittet, som man forutså, men mindre syke.

I Soweto bor folk tett, og smitten sprer seg fort. Enkelte forskere har en teori på hvordan det har slått ut i Sør-Afrika. Foto: AP/NTB

Svenn-Erik Mamelund har blant annet forsket på hvordan influensapandemien spanskesyken i 1918-20 rammet demografisk, altså ulike deler av befolkningen. Han sier det finnes historiske eksempler på at tidligere eksponering for virus kan ha påvirket hvor syke folk har blitt.

– Da svineinfluensaen kom i 2009, så man at personer som var født nærmere 1918 hadde flere antistoffer mot svineinfluensa, sier Mamelund til Dagsavisen.

Både svineinfluensa og spanskesyken skyldtes influensavirus.

– Under spanskesyken så man dessuten at personer som bodde i isolerte områder hadde en høy dødelighet, trolig fordi de hadde vært mindre eksponert tidligere, sier han.

Forsker Stephen Kissler ved Cambridge-universitetet mener det er vanskelig å si om de mildere koronavirusene nå beskytter mot SARS-CoV-2, delvis fordi det er så gjort så lite undersøkelser av dem.

– Foreløpig er alt vi kan si at muligheten for at de vanlige forkjølelsesvirusene kan beskytte mot SARS-CoV-2 er bare det – en mulighet, skriver Kissler i en artikkel om temaet på forskningsnettstedet The Conversation.

Les også: Kan det stemme at Sør-Afrika står for mer enn halvparten av de smittede i Afrika?

Underrapportering

Kan de lave dødstallene hovedsakelig skyldes underrapportering – at folk dør, men at covid-19 ikke blir registrert som dødsårsak? 

Undersøkelser tyder på at dette skjer i India. Det er to typer underrapportering, ifølge en granskning presentert i The Wire Science. Det ene er at kun bekreftede tilfeller av covid-19, ikke mistenkte, registreres som covid-dødsfall. Det andre er at dødsårsak blir oppgitt å være en annen sykdom, for eksempel diabetes eller kreft, hos dem som også har det.

Rapporter i Sør-Afrika tyder også på underrapportering av covid-dødsfall. Det synes når man ser på overdødeligheten i landet i denne perioden.

En underrapportering foregår også i Sør-Afrika, bekrefter professor Shabir Madhi.

Spørsmålet er om dette forklarer alt.

– Selv om dødstallene trolig er et underestimat, har vi ikke sett at sykehusinnleggelser og dødsfall samsvarer med infeksjonsratene, sier han.

Svenn-Erik Mamelund peker også på dette.

– Det kan være underrapportering av dødsfall. Men om det er slik at en fjerdedel av befolkningen har vært smittet, skulle man tro det syntes på sykehusene om det hadde vært sykdomstilstander som man så i Bergamo og New York, sier Mamelund.

Fakta om koronadødsfall per innbyggere

Disse landene har flest koronarelaterte dødsfall per 100.000 innbyggere. Kun land med flere enn 100 registrerte dødsfall er tatt med:

* Peru – 94

* Belgia – 86

* Spania – 64

* Bolivia – 64

* Chile – 63

* Brasil – 63

* Ecuador – 62

* Storbritannia – 61

* USA – 60

* Italia – 59

* Sverige – 58

* Norge havner langt nede på lista med 5, gjennomsnittet i verden er 12.

(NTB) Kilde: Worldometer, FHI, NTB

Les også: Da koronakrisen kom, endret indiske Gunjeet sin egen hverdag fullstendig. Seks historier fra seks land i koronakrisen (+)