Verden

Norsk ekspert: – Alt tyder på at koronaviruset vil bli mindre farlig

Vi blir kanskje aldri blir kvitt dette koronaviruset, sier WHO. Men vaksineekspert Gunnveig Grødeland er optimistisk: Vi vil få en vaksine, vi får økt naturlig immunitet og viruset vil bli mildere, tror hun.

Bilde 1 av 2

– Dette viruset kommer kanskje aldri til å forsvinne, sa krisedirektør Mike Ryan i Verdens helseorganisasjon, WHO, denne uka. Han sammenlignet med situasjonen rundt HIV-viruset, som begynte å spre seg på 1980-tallet.

– HIV har ikke forsvunnet. Men vi har avfunnet oss med viruset, sa Ryan.

Les også: Hvorfor blir noen alvorlig syke mens andre ikke merker koronaviruset? Genene våre kan gi svar (+)

Mindre farlig

De dystre kommentarene fra WHO kommer idet hele verden lurer på hvor lenge vi vil preges av koronapandemien.

Men Gunnveig Grødeland, som er ekspert på vaksiner og immunologi, er optimistisk med tanke på utviklingen av den globale situasjonen rundt koronaepidemien.

– Jeg er enig i at vi ikke blir kvitt koronaviruset med det første.  Men det betyr ikke dermed at det blir en større trussel. Vi vil gradvis få økt immunitet, og viruset vil etter all sannsynlighet endre seg til å bli mindre farlig, sier Grødeland til Dagsavisen.

PhD-portrett. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM).

Gunnveig Grødeland. Foto: UiO

Grødeland er forsker ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og har en doktorgrad i vaksinologi og immunologi.

–  Å sammenligne koronaviruset med HIV er å dra det ganske langt. Koronaviruset har en helt annen grad av stabilitet. HIV-viruset muterer så mye at man ikke klarer å lage en vaksine som kan holde tritt. Det er ingen grunn til å tro at koronaviruset forandrer seg så fort, sier Grødeland.

Vaksine-race

Forskningsmiljøer jobber nå med over 100 ulike vaksinekandidater mot koronaviruset. Koronaviruset som nå spres er kun ett av sju ulike typer koronavirus som finnes blant mennesker. Så langt har man aldri ferdigutviklet en vaksine mot noen av virusene i denne familien. Det vil endre seg nå, tror Grødeland.

–  Man har ikke prøvd så veldig hardt tidligere, fordi det ikke har vist seg nødvendig, sier hun.

Hun påpeker at koronavirus som gir forkjølelse ikke er alvorlig nok til å prioritere å lage vaksine mot. Andre koronavirus, som SARS, som opprinnelig var farligere, gikk relativt fort over i en mindre farlig grad, og da forsvant interessen for å utvikle vaksinearbeidet videre.

– Nå ser vi en global innsats som vi aldri har sett før for å lage en vaksine, sier hun. Hun sier hun har sett noen svært oppløftende funn i forbindelse med internasjonal forskning rundt dette.

Det er en vaksine, kombinert med økt naturlig immunitet i befolkningen etterhvert som flere har hatt viruset, som vil gjøre oss mer beskyttet mot koronaviruset.

Les også: Hvordan reagerer vi på koronakrisen? Forskere deler oss inn i tre typer (+)

Vil endre seg

Samtidig vil koronaviruset endre seg underveis. Virus muterer stadig, og det er langt større sannsynlighet for at dette viruset vil forandre seg i riktig enn i gal retning, mener Grødeland. Årsaken er at dersom et virus skal overleve, må det oppføre seg på en måte som gjør dette lettere, og det gjør det ikke hvis det blir enda farligere.

– Hvis virus blir veldig farlige, blir flere enda sykere, og da er det lettere å oppdage smitten. Men da stopper også smitten å spre seg fordi de syke isoleres. For at viruset skal klare å spre seg må det derfor være mer «usynlig». Det er det som øker sannsynligheten for at dette koronaviruset utvikler seg i mildere retning, sier Grødeland.

Hun mener det er relevant å trekke paralleller til Asia-syken i 1957/58 og svineinfluensaen i 2009. Begge var influensavirus som utviklet seg til former som ble mye mindre farlig.

Les også: Rapporter om alvorlig risiko for yngre koronapasienter vekker oppsikt

Vaksine – når?

Av de over 100 vaksinekandidatene som utforskes internasjonalt, har åtte kommet så langt at det utføres klinisk forsøk på mennesker, mens 94 er på et tidligere stadium.

Det store spørsmålet er hvor raskt en vaksine vil være klar til å brukes i stor skala.  Forskere ved Oxford-universitetet sa i april at de har kommet så langt at de håper å ha en million doser klare allerede i september. De fleste tror imidlertid det vil gå minst ett til halvannet år før man har vaksiner klare i stor skala.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet har sagt at det kan ta enda lenger tid før vi har en som kan distribueres vidt i Norge.

– I aller beste fall kan vi vaksinere her i Norge i løpet av høsten 2021. Mer realistisk vil det skje ett år eller to etter det, sa Aavitsland til NTB nylig.

Gunnveig Grødeland sier det er et definisjonsspørsmål hva man mener med å ha en «vaksine klar». Når man utarbeider en vaksine går man gjennom flere faser. I fase tre, etter at man har funnet ut at en vaksine er trygg og virker, begynner man å starte forsøk i stor skala.

–  Man kan da for eksempel begynne å vaksinere helsepersonell i stor skala, og på den måte sørge for en indirekte beskyttelse for flere i befolkningen. Når man ser den viljen som finnes nå til å samarbeide og gjøre klinisk testing tidlig, kan man ha en vaksine klar til denne fasen innen ett år, tror jeg, sier Grødeland.

Hun påpeker at selv om forskningsmiljøene konkurrerer, ser man en større grad av samarbeid nå enn ofte ellers, ved at forskerne legger ut data og informasjon til bruk for hverandre.

Les også: Island har nesten utryddet viruset - hvordan har de lykkes?

–  Må spres bredt 

Spørsmålet er også hvor utbredt en vaksine vil bli distribuert, og hvem i verden som står «først i køen». Helsepersonell og risikogrupper eller personer rundt risikogrupper er de naturlige å starte med. Men vil de rike landene få først, deretter de fattige?

En fremtidig vaksine mot covid-19 må gjøres gratis tilgjengelig for alle folk i alle land, krever en rekke nåværende og tidligere verdensledere i et opprop. Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og Pakistans statsminister Imran Khan er blant de 140 som har signert det felles brevet, som er sendt i forkant av årsmøtet i WHO i neste uke, melder NTB.

Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at norske myndigheter ikke gjør noen forsøk på å sikre seg forhåndskontrakter eller kjøpe selskaper som utvikler koronavaksiner, men heller satser på internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom Cepi, en internasjonal allianse for å finansiere og koordinere vaksineprosjekter, som styres fra et hovedkontor i Oslo.

Visedirektør Frederik Kristensen i Cepi sa nylig at Cepi håper å være i gang med stor produksjon før slutten av dette året, da til å begynne med for de viktigste gruppene.

Gunnveig Grødeland sier spørsmålet om hvordan distribueringen globalt blir, kan komme an på vaksinen og hvem som står bak den.

– Cepi har som premiss rettferdig distribuering, men de som utvikler kommersielt er ikke bundet til dette. Det blir nok en avveining av nytte og effekt for industrien, sier Grødeland.

Les også: Hvorfor dør flere blant etniske minoriteter av koronaviruset?

Mer fra Dagsavisen