Forverrede levekår fører til nye demonstrasjoner i Syria

Etter ni år med noe av det verste Midtøsten har sett – i dag snakker man om hele 700.000 døde – har president Assad forskanset sitt styre. Ved hjelp av Russland, Iran og den libanesiske Hizballah-geriljaen, ble opposisjonen, og drømmen om en demokratisk framtid, brutalt slått ned.

Men så, for kun noen dager siden, skjedde det noe fullstendig uventet. I Swaida, en liten by sør for Damaskus, gikk plutselig folk ut i gatene igjen. De marsjerte og demonstrerte i et område under Assads kontroll. Og deres slagord var ikke til å misforstå: «Vi forbanner din sjel, nå er vi etter deg», skrek demonstrantene om president Assad.

Og det stoppet ikke der. Protestene spredte seg snart til til Daraa, der grasrotopprøret mot undertrykkingen til Assad i sin tid startet tilbake i april 2011. Og så skjedde det noe annet uventet: I motsetning til tidligere, gjorde ikke sikkerhetsstyrkene denne gangen noe for å gripe inn. De bare stod litt på avstand og så på.

Les også: For første gang i Libanons moderne historie frykter man sult

Dårligere levekår

Men hvorfor protester nå, etter at borgerkrigen er avgjort? Selv om kampene er over i store deler av landet, er ingen av problemene som utløste protestene i 2011 løst. Heller det motsatte, alt er blitt verre. Assad styrer med en mer brutal hånd, og økonomien er i grus. Nå er folks levekår blitt akutt forverret. Bare siden april har den lokale valutaen falt med hele 70 prosent.

– Mange har ikke penger til mat, og folk dør – bokstavelig talt, sier Mona, en 23 år gammel kvinne fra Swaida til Dagsavisen.

– Folk begynner å forstå at Assad-regimet kommer til å føre til deres egen undergang, og det er viktig at han blir fjernet fra makten, forteller hun.

En syrisk kjøpmann venter på at kunder skal komme til butikken i byen Binnish i den nordvestlige provinsen Idlib i Syria. Bare siden april har den lokale valutaen falt med hele 70 prosent og folk opplever en akutt forverring av levekårene. Det har ført til nye demonstrasjoner mot det syriske regimet. Foto: NTB scanpix

Men selv om demonstrantene fikk protestere uavbrutt, uten at sikkerhetsstyrkene slo til, kom regimets svar fredag.

– De konfronterte ikke protestene direkte, i stedet ble demonstrantene jaktet ned individuelt og arrestert. Studenter mistet sine studieplasser ved universitene og demonstrantenes familiemedlemmer ble sparket fra sine jobber, forteller hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lav profil

Likevel så man nye demonstrasjoner i helgen. At demonstrasjoner fant sted i Swaida, en by med rundt 70.000 innbyggere, er i seg selv en faktor. Flertallet i Swaida er drusere, en minoritet som lever i Syria, Libanon og Israel. I likhet med andre minoriteter i Syra, som de kristne, valgte flertallet å holde en lav profil under opprøret mot Assad ganske enkelt fordi alternativet var enda verre: Aktivister med tilknytning til al-Qaida og Den islamske staten kom snart til å dominere krigen mot Assad, og de militante islamistene viste ingen nåde overfor ikke-muslimske minoriteter.

Les også: Kriger er ikke lenger som før (Dagsavisen+)

Massakre

Et blodig eksempel fra nettopp Swaida så verden i august 2018. Rundt ti aktivister fra Den islamske staten kjørte plutselig en dag inn i den lille byen og drepte alle de kunne se. 273 mennesker lå etter hvert spredt døde på bakken, mens 220 andre ble skadet. Så tok de gisler, de fleste av dem barn, og dro ut i ørkenen der de lå i skjul. De sendte kroppsdeler tilbake til Swaida med krav om penger og løslatelse av fanger fra Assads fengsler. For mange av innbyggerne viste episoden bare hvilket forferdelig valg de var nødt til å ta – de trengte Assads beskyttelse, tross hans undertrykkelse, for å stå imot de enda mer bestialske aktivistene i IS.

Men i mellomtiden har folks økonomiske situasjon nå forverret seg slik at mange ikke lenger har noe å tape. Og snart skal det bli verre. Onsdag vil USA innføre nye og harde økonomiske sanksjoner av en type folk i området ikke tidligere har sett. Mange er redde, ikke bare i Syria, men også i nabolandene.

Les også: Regjeringen holder tilbake palestinsk bistand

Caesar-sanksjonene

På onsdag vil de såkalte Caesar-straffesanksjonene tre i kraft. I motsetning til tidligere sanksjoner rettet direkte mot regimet, vil disse nye tiltakene også ramme ethvert individ eller stat som handler med det syriske regimet. Dermed vil også Libanon, Tyrkia, Irak, Iran og Golf-statene bli rammet på en ny måte.

– Caesar-sanksjonene har ikke begynt ennå, men folk sulter allerede, sier Mona bekymret til oss.

Sanksjonene er oppkalt etter en syrisk militærfotograf som ble kjent under hans kodenavn Caesar. Han jobbet i Assads fengsler, og i all hemmelighet dokumenterte han den omfattende torturen og drapene som fant sted inne i fengslene der innsattes liv ikke var noe verd. I alt 55.000 fotografier ble smuglet ut av Syria, og de har senere utgjort grunnlaget for menneskerettighetsaktivisters forsøk på å stille Assad for en internasjonal straffedomstol. Dokumentasjonen førte også til at den amerikanske kongressen innførte disse nye sanksjonene som trer i kraft denne uken.

Dermed snakker igjen folk om at president Assads tid ved makten nærmer seg slutten, til tross for at han har gjenvunnet kontrollen over storparten av landet.

Charles Lister, en forsker ved amerikanske Middle East Institute, sier at Assad er i ferd med å bli mer en byrde enn noe annet for hans viktige støttespillere Russland og Iran, og at økonomien er blitt så ruinert at selv de syrerne som hittil har stått ved hans side, nå har fått nok.

– For første gang på nesten ti år har de millionene av syrere som utad har støttet Assad eller i all stillhet har vært lojale, begynt å dele en stille hvisking om hvor forferdelig de egentlig har det, skrev Lister i magasinet Politico.

– I seg selv er demonstrasjonene i Swaida utrolige. Men de er også et symptom på en langt større krise som rammer Assad-regimet og deres sjanse for å overleve, sier han.

Les også: – Amerikanske byer er langt farligere enn det er her (Dagsavisen+)