Debatt
Byrådets pengebruk går på bekostning av ansatte og tjenester
Prioriteringene ligger ikke hos arbeidsfolk, men hos dem med de feiteste lommebøkene.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Byrådet i Oslo har det siste året gjennomført omfattende endringer i kommunens tjenestetilbud. Omstillinger, nedleggelser og effektiviseringer blir begrunnet med stramme budsjetter og behov for bedre ressursutnyttelse.
Men bak tallene og de økonomiske begrepene skjuler det seg en virkelighet som rammer både ansatte og innbyggere hardt.
Over 250 ansatte i kommunen har blitt gjort overtallige. Mange har mistet tryggheten i arbeidsforholdet sitt, eller blitt pålagt nye arbeidsoppgaver som ikke tar hensyn til deres kompetanse og erfaring.
Annonse
Dette skjer samtidig som tjenestene til byens innbyggere reduseres eller omstruktureres på måter som kan svekke kvaliteten.
Det er grunn til å stille spørsmål ved prioriteringene. Er det riktig at Høyrebyrådets økonomiske politikk skal gå på bekostning av ansatte som hver dag bidrar til å opprettholde gode offentlige tjenester?
Når ressurser trekkes ut av kjerneområder som helse, oppvekst og rusomsorg, samtidig som det kuttes i eiendomsskatten og settes penger til side i fond, er det vanskelig å forstå hvem som egentlig tjener på dette.
At Fremskrittspartiet valgte å trekke seg fra samarbeidsavtalen med byrådet, blant annet fordi de mente kuttene i eiendomsskatten gikk for sakte, er et tydelig signal. Det viser hvor prioriteringene ligger – ikke hos arbeidsfolk, men hos dem med de feiteste lommebøkene.
Annonse
Samtidig har kommunen innført ansettelsesstopp på noen områder – med unntak for lederstillinger, som ofte har de høyeste lønningene. Det er vanskelig å forstå hvordan dette bidrar til rettferdig ressursbruk.
Fagforbundets medlemmer fortjener trygghet i arbeidshverdagen. Oslos innbyggere fortjener gode og tilgjengelige tjenester – ikke skattekutt som først og fremst gagner de få.
Vi trenger en politikk som setter mennesker først, ikke bare tall i et regneark.
