Verden

FNs forbud mot atomvåpen trer i kraft uten norsk tilslutning

FNs forbud mot atomvåpen trer i kraft, men verken atommaktene eller Norge har sluttet seg til.

Av Nils-Inge Kruhaug

Over 70 prosent av verdens land har nå undertegnet atomvåpenforbudet. 51 av dem har også ratifisert avtalen, som 22. januar ble en FN-traktat.

Traktaten slår fast at all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten.

– Dette forbudet, som vi har jobbet for i 75 år, sender et klart signal om at all bruk av atomvåpen er uakseptabel, både fra et moralsk, humanitært, og nå også juridisk ståsted, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors.

– Atomvåpen er en trussel mot oss alle. Vi vil derfor gratulere alle de 51 statene som har stilt seg bak forbudet. Samtidig ligger det en invitasjon til resten av verdens stater om å følge etter. Nå bør Norge komme på riktig side av historien, sier Apeland.

Uaktuelt

Regjeringen har imidlertid gjort det klart at det er uaktuelt for Norge å undertegne og ratifisere FNs forbud mot atomvåpen.

Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Venstre stemte for da forslaget om norsk tilslutning var oppe til behandling i Stortinget våren 2019.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) argumenterte mot forbudet og hevdet at det ikke vil få noen effekt, all den tid ingen av landene som i dag har atomvåpen i sitt arsenal, slutter opp om det.

Les også: Mener Norge bør slutte seg til forbudet mot angrepskrig: – En av de mest grunnleggende reglene

Må være balansert

– Ikkespredningsavtalen er hjørnesteinen i det internasjonale arbeidet for en verden uten kjernevåpen. Den forplikter også kjernevåpenstatene juridisk, sa Søreide.

– Nedrustning må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar, la hun til.

KrF var blant partiene som stemte imot, men en enstemmig programkomité i partiet har siden gått inn for norsk tilslutning til FN-traktaten.

Det samme mener AUF at moderpartiet bør gjøre.

Les også: – Iran flørter med ideen om en atombombe som en forhandlingstaktikk når landet er under press (+)

Hodet i sanden

I 2017 ga Nobelkomiteen fredsprisen til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, og ICANs koordinator i Norge, Tuva Widskjold, slutter seg til kritikken av norske myndigheter.

– Norge stikker hodet i sanden. I stedet for å delta i den internasjonale dugnaden for å stigmatisere, forby og avskaffe disse masseødeleggelsesvåpnene, skjermer vi atomvåpenstatene for press om nedrustning, sier hun.

Widskjold mener myndighetene er i utakt med folket og viser til en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2019. Fire av fem svarte at Norge bør undertegne FNs atomvåpenforbud.

– Regjeringen må lytte til folket i atomvåpensaken, sier Widskjold.

Les også: Kan gulfens lille fredsmeklerstat redde atomavtalen nok en gang? (+)

Har handlingsrom

Kritikere av FN-traktaten hevder at en norsk tilslutning vil stride mot Norges forpliktelser i Nato.

– Det mener vi er feil. Det er et betydelig politisk og humanitært handlingsrom i Nato. For eksempel har Norge sagt nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord. Norge har også vært pådriver for forbud mot landminer og klaseammunisjon, sier Apeland.

– Vi må ikke konstruere forpliktelser som unnskyldning for handlingsunnlatelse. Skal Norge fortsatt være troverdig forkjemper for nedrustning, må også vi ratifisere avtalen. Dette handler om politisk vilje, sier han.

Apeland får støtte av Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin.

– Selv om det er politisk vanskelig, er det fullt mulig å være Nato-medlem og undertegne forbudstraktaten, mener hun.

Ni atommakter

USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel har i dag atomvåpen i sitt arsenal, til sammen rundt 14.000, ifølge Røde Kors.

– Historien om atomvåpen er full av nestenulykker og konflikter mellom atomvåpenland som kunne gått galt, sier Apeland.

– Flaks er ikke en god sikkerhetspolitikk, og Norge kan som Nato-land være avgjørende i arbeidet med å redusere viktigheten av atomvåpen i alliansen og dermed verden, sier han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen