Atomavtalen: Blir det nødvendig med nye hemmelige forhandlinger mellom USA og Iran?

ISRAEL (Dagsavisen): Ikke bare Donald Trump gjør sitt for å øke presset på forholdet mellom USA og Iran i sine siste dager i Det hvite hus, også Iran tar sine skritt: I nok et brudd med atomavtalen, annonserte Teheran denne uken at flere hundre nye sentrifuger vil bli installert i atomanlegget i Natanz.

Begge sider posisjonerer seg nå i forkant av det alle forventer - at Biden vil søke nye forhandlinger med Iran. Men veien dithen vil bli lang, ikke kun fordi USA trakk seg fra avtalen i 2018, men også fordi Iran ikke lenger overholder atomavtalens begrensninger når det gjelder anrikning av uran - som er nødvendig for å bygge en atombombe.

Mens Biden framholder at atomavtalen vil trenge justeringer, avviser Irans toppdiplomat, utenriksminister Mohammad Javad Zarif, plent at nye samtaler vil være nødvendig.

– Ingenting vil bli reforhandlet. Punktum, sa Zarif under en nettkonferanse i Italia i helgen.

Men også EU har advart at Irans siste skritt i atomprogrammet vanskelig kan forenes med atomavtalens krav.

Joe Biden. Foto: AP/NTB

Les også: Store beslutninger venter Joe Biden i Midtøsten (+)

Hemmelige forhandlinger

Så hva nå? Her er det viktig å huske at også før den opprinnelige avtalen ble inngått i 2015, så en åpen spenning mellom partene. Iran hadde arrestert tre amerikanske turister, noe USA mente var en kidnapping.

Det var også store demonstrasjoner i Iran mot regimet, noe som skapte et dilemma for president Barack Obama: Skulle han uttrykke sin støtte til demonstrantene? Han valgte til slutt å holde en lav profil for ikke å undergrave muligheten for atomforhandlinger.

Det var da her at Oman, en liten stat på fire millioner mennesker, kom inn. Den nå avdøde sultan Qaboos bin Said inviterte Iran og USA til hemmelige samtaler som skapte grunnlaget for den historiske avtalen Obama ønsket.

Nå ser myndighetene i Omans hovedstad Muskat igjen ut til å søke en rolle. Etter at Mohsen Fakhrizadeh, sjefen for det iranske atomprogrammet, ble drept i november, angivelig av israelske agenter, ringte Omans utenriksminister Badr al-Busaidi til sin iranske motpart for å fordømme drapet.

Andre gulfstater anser derimot Irans atomprogram som en trussel, og støtter åpent Israel.

For å forstå det som nå kan skje, trekker Thamar Eilan Gindin, en israelsk Iran-ekspert, linjer tilbake til gissselkrisen i 1979, da iranske revolusjonære stormet den amerikanske ambassaden i Teheran og holdt 52 amerikanske diplomater fanget i 444 dager.

– Iran ventet da til president Jimmy Carter var gått av før de lot gislene gå. De var bevisste på å vente på den nye administrasjonen, forteller hun til Dagsavisen.

Sultanen av Oman, som styrte i nesten 50 år, og som bevisst posisjonerte sitt land som «moderat», døde i januar. Hans fetter Haitam bin Tariq overtok, og selv om også han beskrives som «moderat», gjenstår det å se i hvilken grad han kan innta en uavhengig kurs i gulfområdet. Også Qatar, som har et godt forhold med både Iran og USA, kan komme til å ville mekle.

Avdøde sultan Qaboos bin Said al-Said i Oman markerte seg som diplomat og fredmekler i flere konflikter. Foto: Andrew Caballero-Reynolds/AP/NTB

Les også denne: En Midtøsten-konflikt kan gå mot en løsning - Trumps svigersønn rykker inn

Ble ikke mer moderate

Mye har forandret seg siden atomavtalen trådte i kraft i 2016. Obama inngikk ikke avtalen kun for å hindre Iran i å få atomvåpen. Hans vel så viktige håp var at avtalen skulle styrke de moderate kreftene i Iran, og at landet fri fra økonomiske sanksjoner ville ta historiske steg bort fra sin radikale, fundamentalistiske linje. Teorien viste seg å ikke stemme.

I stedet for å begrense forsøkene på å vinne et regionalt hegemoni, førte bortfallet av de økonomiske sanksjonene heller til at Iran intensifierte sin involvering i nabolandene. Regimet i Teheran dominerer i dag fire arabiske land, Irak, Syria, Libanon og Jemen, og er aktivt involvert i andre konflikter, som i Palestina.

Dette har vært upopulært hjemme blant iranere, og er blitt møtt med demonstrasjoner.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Krever regional avtale

– En må være klare over den store splittelsen som hersker mellom folk og regime i Iran. De fleste hater regimet. Folk bryr seg lite om atomprogrammet, det de bryr seg om er å få mat på bordet. Og de håper at Biden vil bedre situasjonen. Men iranere som brenner for at regimet må gå, er likevel bekymret, for hvis den økonomiske situasjonen bedrer seg, vil viljen til å velte regimet minske, sier Eilan Gindin.

Tidligere i uka ble det avholdt et nettseminar i Tel Aviv nettopp om atomavtalen, blant deltakerne var Ebtesam al-Ketbi, en forsker og ekspert som snakket fra gulfstaten De forente arabiske emirater. Hun fokuserte på at mye av den internasjonale dynamikken nå har endret seg.

Mens avtalen i 2015 ble presset fram av verdenssamfunnet, ledet av USA og EU, ifølge al-Ketbi over hodene på de regionale maktene i Midtøsten, står Israel og de arabiske landene i dag sammen. Al-Ketbi sa at en ny avtale kun kunne komme i stand ved å skape en «regional dialog for en regional avtale».

Eilan Gindin mener mye ved konflikten er annerledes enn det man tror.

– Iran er faktisk mer redd sin nabo Saudi-Arabia enn Israel, som ligger langt unna. Retorikken rettes mot Israel i håp om å samle den muslimske verden bak seg.

Også internt i Iran er ting mer komplisert enn det man vanligvis anslår, mener hun.

– Fordi dagens regime er så fiendtlig innstilt til Israel, er mange vanlige iranere overraskende positive til Israel, bare fordi de misliker sitt eget regime så sterkt.

Dette er atomavtalen med Iran

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.

* Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.

* Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

* Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.

* Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.

* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* President Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen og har siden gjeninnført harde sanksjoner mot Iran.

* Ett år senere kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen. Landet har siden overskredet grensene for hvor mye anriket uran det kan ha, men det er fortsatt snakk om lavanriket uran som ikke kan benyttes i atomvåpen.

* Etter USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak i januar i år varslet Teheran at de vil se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.

* Så langt har Iran ikke trukket seg offisielt fra avtalen. (NTB)

Følg Dagsavisen på Facebook!