– Verden står i brann, og det er slik vi kan slukke den, sier FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher.
FN håper å kunne nå mennesker i 32 land neste år, blant dem krigsherjede Sudan, Palestina, Syria og Ukraina.
Fletcher, som overtok som leder for FNs nødhjelpskontor (Ocha) i november, understreker at FN bare tar sikte på å nå dem som har det aller verst – ikke rundt 115 millioner andre som også har behov for hjelp.
– Vi må være hensynsløse og fokusere på dem som trenger det mest, sier Fletcher.
Under halvparten
FN ba i år medlemslandene bidra med 509 milliarder kroner til sitt nødhjelpsarbeid, men har til dags dato bare mottatt 43 prosent av dette.
FNs hjelpearbeidere har derfor måttet gjøre tøffe valg. De har blant annet måttet kutte matvarehjelpen i Syria med 80 prosent og støtten til vannprosjekter i Jemen, der innbyggerne trues av kolera.
– Vi er vitne til umenneskelig lidelse. Flere millioner er på flukt på grunn av krig og naturkatastrofer. Samtidig kutter rike land i finansieringen til nødhjelpsarbeid, konstaterer generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge.
Dypt bekymret
– Jeg er dypt bekymret over de rekordstore humanitære behovene FN forventer at verden står overfor neste år, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp).
– I 2025 vil hele 305 millioner mennesker trenge humanitær bistand. Dette kan ikke fortsette, og flere må gjøre mer for å hindre kriser og katastrofer, sier hun.
Væpnede konflikter er fortsatt den største årsaken til humanitære kriser, men FN understreker at klimaendringer og ekstremvær skaper stadig økende behov for humanitær hjelp, påpeker Tvinnereim.
– Innenfor et stort bistandsbudsjett på over 58 milliarder kroner i 2025, prioriterer regjeringen økt støtte til humanitær innsats, inkludert hjelp til Sudan, Ukraina og Palestina. Samtidig prioriterer vi klimatilpasning og matsikkerhet som på sikt er med på å redusere humanitære behov, sier hun.
Les også Russiske hybridangrep: – Det er ikke alltid en «mester-sjakkspiller» på motsatt side (+)
USA-frykt
USA er den største giveren til FNs nødhjelpsbudsjett og har i år bidratt med 110 milliarder kroner. Men det fryktes at påtroppende president Donald Trump vil kutte i overføringene.
– USA er et enormt spørsmålstegn, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som selv var nødhjelpssjef i FN fra 2003 til 2006.
– Jeg frykter at vi kan bli dypt skuffet. Stemningen i verden og den politiske utviklingen i mange land er ikke er i vår favør, sier han.
Trump har varslet kutt i statlige utgifter, og sentrale medarbeidere har blant annet tatt til orde for å redusere overføringene til USAID, en av Ochas viktigste bidragsytere.
Les også: Hva skjer i Syria nå? Dette vet vi (+)
Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Les også: Ekspert om ny Trump-effekt i Nato: – Det er min store frykt (+)
