Utvidet med ferske sitater fra Hæren tirsdag kveld, se nederst i saken
– Trekk tilbake, trekk tilbake! Roper en soldat på øvelse i et tomt bygg i Oslo.
Soldaten fyrer av skudd med treningsammunisjon, søker tilflukt bak en søyle, før han så løper videre inn i en korridor. Han og over 50 andre legger ned mange treningstimer i hovedstaden denne uken.
– Det som skjer her nå, er at vi trener på strid i bebygd område. Vi jobber alltid med å øke ferdighetene våre, slik at vi kan være klar for ulike typer oppdrag.
Det sier Gunvor Linn Gustavsen til Dagsavisen. Hun er løytnant og nestkommanderende i Mek 4 (Mekanisert Infanterikompani 4, journ.anm.) i Telemark bataljon, og leder øvelsen.
Soldatene skal inn i det ukjente
Personell fra Telemark bataljon og andre avdelinger fra Brigade Nord og Hæren deltar.
– Nå trener vi altså i dette bygget her i Oslo. Et annet sted vi har lignende øvelser, er på Rena der det også er skog å trene i, forklarer hun.
Grunnen til at øvelsen foregår i et forlatt kontorbygg på Løren, forklares slik av løytnanten:
– Det er fordi vi hele tiden ønsker å øke kompleksiteten for soldatene våre. Det gjør vi ved å ta dem inn i en bygningsmasse de ikke har vært i før, med flere etasjer og rom som er helt ukjent for dem. Det gir da en større utfordring for dem kontra andre øvingsfasiliteter som vi bruker til vanlig, men som er mer «kjent».
– Hvilken type bygg er dette, og kan du si konkret hvilke scenarioer dere øver på her?
– Det er et forlatt kontorbygg. I bygget er det både kantine og gamle garderober, samt mange kontorer. Det er både tredører og glassdører, med mange forskjellige typer trapper og oppganger. Så det er veldig mange kriker og kroker med ting soldatene får utfordret seg på, sier Gustavsen og fortsetter:
– Vi har med oss mange forskjellige «fagområder» på denne øvelsen. Infanteriet, ingeniører og sanitet er samlet.
Øver på å finne sprengstoff
Infanteriet trener på rydding av selve bygget – altså klarering av rom – der de jobber seg metodisk gjennom bygget og passer på at ting er trygt.
De rydder bygget for motstandere, ivaretar eget personell og evakuerer ut eventuelle sårede i øvelsen. Ingeniørene trener på å finne og klassifisere sprengstoff, eventuelt også ladninger som er rigget til, som gjør at soldatene må stoppe opp og finne nye veier å gå inne i bygget, opplyser løytnant Gustavsen.
– Så har du saniteten som er med og hjelper de sårede, sier hun.
– Når vil scenarioene det øves på her kunne finne sted i praksis for norske soldater?
– For vår del gjelder det å være klare for ulike typer oppdrag, og da er det på en måte hele spekteret som gjelder. Vi må kunne være gode i skogen, men også gode på å håndtere større kompleksitet inne i byer. Der vil det også befinne seg mange andre elementer man må ta hensyn til.
Trener ukrainske styrker
– Spenningen i Europa har økt, spesielt etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022. Har det blitt økt hyppighet i disse øvelsene siden 2022, for eksempel? Blir det flere av dem framover?
– Vi har i utgangspunktet trent mye på det før også. Vi vet at det er en del av utviklingen, at strid kan trekke seg mer inn i byer der sivile befinner seg. Men vi tar med erfaringer og prøver å sette opp scenarioer for ting vi potensielt kan møte på i framtiden. Og den treningen vi har her, bidrar til å øke egen kompetanse og vedlikehold av denne opp mot for eksempel trening av ukrainske soldater, svarer løytnanten.
Norges bidrag til å trene opp ukrainske styrker er hyppig omtalt. I februar skrev for eksempel Dagsavisen at norske soldater skulle trene opp ukrainske marinesoldater i småbåtoperasjoner.
– Norge stiller med etterspurt kompetanse i verdenstoppen. Vi har utviklet et godt forhold til ukrainske marinesoldater gjennom trening i Norge. Nå tar vi dette samarbeidet videre og etablerer et særskilt treningsopplegg, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) den gang.
– Hvordan jobber dere med treningen av ukrainske soldater, og hvor ofte?
– Det har jeg ikke anledning til å svare på.
– Hvor gode er norske soldater til nettopp dette?
– Vi er på det nivået at vi kan trene opp ukrainske styrker. Så søker vi hele tiden å vedlikeholde det nivået, men også å bli bedre, svarer Gunvor Linn Gustavsen.
Les også: Måling: Ukrainere flest vil ha fredsforhandlinger
Flere titalls soldater i aksjon
– Hvor gode er norske soldater til nettopp dette?
– Vi er på det nivået at vi kan trene opp ukrainske styrker. Så søker vi hele tiden å vedlikeholde det nivået, men også å bli bedre, svarer Gunvor Linn Gustavsen.
– Hvor mange deltar på øvelsen her i Oslo?
– Vi er 55 personer denne gangen. Det er både en øvende styrke, og så har vi i tillegg øvingsledere og markører, forklarer løytnanten.
---
Markør er i forsvarssammenheng det samme som en anviser, altså en person som viser treffpunkt og verdi på en skyteskive. Begrepet brukes også om personer eller avdelinger som under militære øvelser skal forestille fiender, sårede eller lignende. (Store norske leksikon)
---
Les også: 20 år siden Oransjerevolusjonen - slik har Russland påvirket narrativet i etterkant (+)
Har informert beboerne på Løren om øvelsen
Bygget på Løren er ved flere anledninger brukt til slike øvelser. Overfor Dagbladet uttrykker et styremedlem i Lørenvangen Eierseksjonssameie bekymring for at den pågående øvelsen kan medføre støy til sjenanse for beboerne. Løytnant Gustavsen opplyser på sin side at Hæren har informert godt om øvelsen i forkant.
– Vi har sendt ut varsler, informert politiet og kommunens beredskapsetat, og i tillegg har vi for eksempel hengt opp informasjon i nærområdet med kontaktinformasjon til lederne for øvelsen. Vi har også sendt ut e-poster til folk i nabolaget her, for eksempel til bestyrere i borettslag og sameier, slik at de kan informere beboerne ytterligere.
Øvelsen pågår tirsdag til og med torsdag, opplyser Bydel Bjerke i Oslo kommune på Facebook. Politiet har godkjent aktiviteten, skriver kommunen i sitt varsel til beboerne.
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Hæren-leder svarer
En som kan fortelle enda litt mer om treningen på Løren, er oberstløytnant og kommunikasjonssjef Lars Strøm i Hæren.
– Hvor ofte gjennomføres slike øvelser, og da spesielt i større norske byer som Oslo?
– Vi gjennomfører flere slike øvelser årlig. Eksempelvis har vi hatt både kurs og øvelser i undergrunnen i Oslo, på lik linje med i bygningen på Løren hvor vi øver nå. Omfanget varierer litt etter behov og hvilke andre oppdrag Hæren må prioritere, sier han til Dagsavisen.
– Har hyppigheten på slike øvelser – og nødvendigheten av dem – økt de siste årene, for eksempel som følge av en ny sikkerhetspolitisk hverdag? Deriblant Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
– Nei, vi øver egentlig ikke mer enn før. Tid og økonomi setter grenser for hvor mye vi kan øve, men viktigheten av øvingen har utvilsomt økt. Vi driver trening på operasjoner i bebygd område relevant for deres primæroppdrag. Telemark bataljon skal imidlertid være ledende på operasjoner i bebygd område i Hæren, og trener derfor noe mer, og på realistiske objekter slik som på Løren og ute i Europa, svarer Strøm.
Nordisk Nato-samarbeid?
Hele bataljonen var blant annet på en slik øvelse i Tyskland i sommer, og trente da i en kunstig oppbygget by med både CV90 (svenske kampvogner, journ.anm.) og stridsvogner, samt med støtteavdelinger, opplyser Lars Strøm.
– Dette var som del av Nato sin hurtige reaksjonsstyrke (Nato Response Force, journ.anm.). Kompetansebyggingen kommer både resten av Hæren til nytte, og ikke minst ved opptrening av ukrainske soldater, sier oberstløytnanten og fortsetter:
– Nettopp bidraget vi gjør i opptrening av ukrainske styrker, gjør selvsagt at vår egen daglige trening får et ekstra alvor over seg. Vi vet at det vi lærer bort må vare bra, for det kan være forskjellen på å leve eller dø for våre ukrainske kolleger. Telemark bataljon står for hoveddelen av opptreningen som Hæren gjør av ukrainske styrker, og strid i bebyggelse er et prioritert område for treningen.
– Det har vært mye snakk om det nordiske forsvarssamarbeidet etter at våre naboer Finland og Sverige også ble innlemmet i Nato. Er det, eller kommer det til å bli, samarbeidsøvelser – for eksempel i Norge – med nordiske styrker på strid i bebygde områder?
– Det er absolutt sannsynlig at det kan skje i fremtiden, og i mindre målestokk gjennomføres det allerede en viss kunnskapsutveksling mellom landenes fagmiljøer. Det er naturlig at vi også utvikler evnen til å operere sammen i større formasjoner også i bebygde områder på sikt. Hvordan det eventuelt kan gjøres i praksis, vil fremtiden vise, avslutter oberstløytnanten.
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Les også: Hva er planen til «Trump-hviskeren»? Nato-ekspert har svar (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
---
Telemark bataljon
- Telemark bataljon (TMBN) er en såkalt manøverbataljon i Hæren, som inngår i Brigade Nord. Bataljonen har sitt hovedkvarter i Rena leir, Åmot kommune i Østerdalen. Det er en avdeling med vervede, profesjonelle soldater.
- Telemark bataljon ble opprettet som en infanteriavdeling i 1993 og reetablert som en mekanisert infanteribataljon i 2001. Avdelingen er kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS).
- TMBN er en fleksibel bataljonsstridsgruppe etablert for hurtig reaksjon, trent, utrustet og øvd for nasjonal og internasjonal konfliktløsing. Enheter fra avdelingen kan settes inn på kort varsel. TMBN har stilt styrker i flere internasjonale operasjoner.
(Kilde: Store norske leksikon)
---
