Onsdag forrige uke startet den ytterliggående opprørsgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og allierte fraksjoner en sjokkoffensiv i Nordvest-Syria. På kort tid inntok de storbyen Aleppo.
I løpet av få dager hadde regimet til Syrias president Bashar al-Assad mistet all kontroll over millionbyen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Syriske og russiske kampfly har de siste dagene angrepet en rekke opprørskontrollerte områder i Syria. Både Russlands president Vladimir Putin og Irans president Masoud Pezeshkian uttrykte tidligere denne uka ubetinget støtte til Assad.
Tyrkia er en nøkkelspiller i det hele, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker i Prio, til Dagsavisen. Blant annet har de kurdiskdominerte De syriske demokratiske styrkene (SDF) anklaget Tyrkia for å stå bak angrepet.
Aleppo var sentrum for intense og ødeleggende kamper mellom 2012 og 2016, da borgerkrigen i Syria raste på sitt verste. I 2015 gikk Russland inn i krigen på Assads side. Ett år seinere drev Assads styrker og allierte opprørerne på flukt og gjeninntok Aleppo. Det skjedde etter måneder med kraftig bombardement og store ødeleggelser, med flere tusen drepte sivile.
Hva er det som skjer?
Opprørerne har nå tatt kontroll over et område i Nordvest-Syria, deriblant storbyen Aleppo. De slåss mot militæret i Hama-provinsen, sentralt i landet, samtidig som Russland gjennomfører flyangrep mot opprørerne.
Hva er bakteppet?
Det som startet som et fredelige demokrati-opprør mot president Bashar al-Assad i 2011, utartet til en fullskala borgerkrig samme år, skriver BBC. Over en halv million mennesker er drept, og 12 millioner har blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine. Rundt fem millioner er asylsøkere eller flyktninger i utlandet.
Regimet har i ettertid klart å igjen ta kontroll over områder som de mistet under borgerkrigen, hjulpet av allierte som Russland, Iran og Iran-støttede militser. Store deler av landet var likevel utenfor myndighetenes kontroll også før forrige uke.
Les også: – Dette er jo ikke noe som ligger i Zelenskyjs sikkerhetsplan
Hvem er hvem i det som skjer?
Opprørernes hovedskanse er provinsene Aleppo og Idlib, som grenser mot Tyrkia og er hjem til flere enn fire millioner mennesker, mange av dem internt fordrevne, skriver BBC. Nordvest domineres av islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS), men Tyrkia-støttede opprørsfraksjoner, kjent som Den syriske nasjonalhæren (SNA), kontrollerer også områder der, med støtte fra tyrkiske soldater.
Dette er, kort oppsummert, noen av de viktigste aktørene som er involvert i det som skjer i Syria:
- Hayat Tahrir al-Sham (HTS)
HTS het tidligere Nusrafronten, som var al-Qaidas fløy i Syria, og ble dannet i 2012. Nusrafronten kjempet sammen med flere andre grupper mot Assad, men ideologien førte tidvis til at de kom på kant med den andre hovedkoalisjonen av opprørere, den tyrkiskstøttede opprørsalliansen Den frie syriske hær (FSA). I 2016 brøt Nusrafronten med al-Qaida, og tok et år seinere navnet Hayat Tahrir al-Sham da den gikk sammen med andre fraksjoner. FN og flere land, deriblant USA og Storbritannia, anser likevel fortsatt HTS for å være en arm av al-Qaida, skriver BBC.
HTS har hatt kontroll i nordvest. Onsdag forrige uke innledet HTS og flere allierte en sjokkoffensiv og inntok Aleppo og flere andre byer og landsbyer som hadde vært under myndighetenes kontroll. Fra Aleppo har opprørerne beveget seg sørover og inn i Hama-provinsen.
- Syriske myndigheter og allierte
Under borgerkrigen mistet det syriske regimet i Damaskus kontroll over store deler av landet – som ble tatt av opposisjonsfraksjoner, kurdiske grupper og jihadister fra ekstremistgruppa IS, oppsummerer The Guardian. Ved hjelp av allierte, som Iran og libanesiske Hizbollah, klarte den syriske hæren å sakte, men sikkert ta tilbake landområder. Russlands innblanding fra 2015 bidro til å snu utviklingen i regimets favør.
Hæren støttes av ulike lokale grupper og andre som støtter Iran, blant dem libanesiske Hizbollah. Russiske styrker er stasjoner i flere områder under myndighetenes kontroll, men det er uklart nøyaktig hvor mange russiske soldater som befinner seg i landet akkurat nå. Russland og Iran er viktige allierte av Syrias regime.
Ifølge SOHR har syriske og russiske fly gjennomført 420 luftangrep mot opprørskontrollerte områder, deriblant i Idlib og Aleppo, mandag, skriver nyhetsbyrået AP.
- Kurdiske grupper
I 2012, tidlig i borgerkrigen, trakk regimestyrkene seg ut av kurdiskdominerte områder i Nord- og Øst-Syria. Kurderne, som ikke har egen nasjonalstat, har fått større kontroll etter at USA-støttede kurdiske styrker kjempet mot, og tvang bort, IS. I 2015 ble De syriske demokratiske styrkene (SDF) grunnlagt.
SDF kontrollerer rundt en fjerdedel av Syria, og er ansett som den nest mektigste militærstyrken, kun «slått» av den syriske hæren.
- Tyrkia og allierte
Siden 2016 har Tyrkia stått bak flere bakkeoperasjoner for å presse kurdiske styrker bort fra deler av Syrias nordlige grense mot Tyrkia. Tyrkias president har lenge ønsket å få på plass en såkalt sikkerhetssone på 30 kilometer langs grensa. Pro-tyrkiske styrker kontrollerer en del av grensa. Tyrkia og deres syriske støttespillere holder også fast på et rundt 120 kilometer langt strekk av grensa.
I dagene etter HTS-angrepet, angrep Tyrkia-støttede grupper flere kurdisk-ledede styrker og tok kontroll over den strategisk viktige byen Tal Rifaat og nærliggende byer i Aleppo-provinsen, ifølge SOHR.
- IS
I juni 2014 erklærte IS et eget kalifat i deler av Syria og Irak. I 2014 startet en USA-ledet koalisjon bombing av IS, og koalisjonen støttet SDF. SDF erklærte i mars 2019 at IS var territorielt nedkjempet i Syria. I oktober trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene, skriver NTB.
Les også: Kilder: Hamas og Fatah enige om framtidig Gaza-styre
Hvordan henger det sammen?
For å forklare det som skjer nå, må vi ta et lite steg tilbake, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker i Prio, til Dagsavisen.
– Et resultat av borgerkrigen i Syria, som var sånn noenlunde over i 2018, var at Assad-regimet kontrollerer ca. 70 prosent av det gamle Syria. I det nordvestlige hjørnet, som vi snakker om nå, ligger Idlib-provinsen.
Der har HTS fått stor makt og innflytelse, sier Waage.
– På slutten av borgerkrigen satte Assad og regjeringen de opprørerne de ikke klarte å drepe, på busser og fraktet dem inn i denne provinsen. Det ble et slags opprørskontrollert område hvor ymse opprørere ble busset inn, eller flyktet til. Der har HTS egentlig styrt siden 2018. Men et lite steg ved siden av denne provinsen, er det Den frie syriske hæren som styrer, sammen med Tyrkia. Tyrkia er en nøkkelspiller her, og Tyrkia har full kontroll.
– Derfor er det ingenting som kommer ut og inn av Idlib-provinsen og området rundt, uten at Tyrkia enten har gitt gult eller grønt lys for at det skal skje, fortsetter Waage.
– Hvorfor skulle Tyrkia ønske det?
– Det er kanskje det flest lurer på. Det er ikke mulig å få inn våpen, utstyr, mat eller noe annet uten å gå via Tyrkia. Mange av opprørerne har ganske nytt militært utstyr og uniformer, svarer Waage.
Les også: – Det er på tide at oljefondet viser mer lederskap
Tyrkia i det hele
Syriske myndigheter prøvde lenge å igjen ta kontroll over Idlib-provinsen, men i 2020 fikk Tyrkia og Russland meglet fram en våpenhvile, som i stor grad har holdt seg.
Hilde Henriksen Waage løfter fram at Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan har prøvd å strekke ut en hånd til Assad.
– Det har ikke gått veldig bra, fordi Assad ikke er villig til å rikke seg en tomme. Man kan se for seg at Tyrkia og Erdogan synes det har vært en god idé å gi Assad en lærepenge for å svekke regimet ytterligere, og kanskje i neste omgang få ham til å bli med på politiske forhandlinger, sier hun.
På spørsmål om hva som kan være hovedmålet for slike forhandlinger, trekker Waage fram at 3,1 millioner syriske flyktninger er i Tyrkia. Tyrkia ønsker ikke ha dem der. I tillegg er Tyrkia opptatt av at kurderne som holder i området ved grensa, ikke skal få større makt.
– Tyrkia har et belte av en sikkerhetssone hvor de har tatt en bit av Syria langs grensa. Tyrkia er interessert i å få til en løsning og kanskje at noen flyktninger kan vende tilbake til Syria. For eksempel i området rundt Aleppo og andre steder i nordvest. Det kan være planen, for det er en stor belastning for Tyrkia å ha 3,1 millioner flyktninger.
Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan har sagt at det på nåværende tidspunkt vil være feil å prøve å forklare hendelsene i Syria med utenlandsk innblanding.
Les også: Eide: – Vi har sviktet alle menneskene i Gaza og på Vestbredden
Ulike interesser
HTS og allierte fraksjoner har hevdet at de innledet sin offensiv for a stagge aggresjon, og anklaget myndighetene og Iran-støttede militser for eskalering i nordvest, ifølge BBC. Det skjer samtidig med at myndighetene og allierte står i flere andre pågående konflikter.
– Alle som følger Syria vet at det har vært en kruttønne under mye press, både nasjonalt og fra andre land i regionen i flere år. Krigen har fortsatt i bakgrunnen. Omfanget av hvor store områder HTS har tatt er overraskende, men det er ikke offensiven hvis man ser på hva gruppa har sagt og signalisert, sier Syria-ekspert Charlie Winter ved etterretningsplattformen ExTrac til The Guardian.
Debatten går om tidspunktet for HTS-framrykkingen. Libanesiske Hizbollah, som har vært en viktig alliert for Assad på bakken i Syria, har blitt hardt rammet i den pågående krigen med Israel. I tillegg er viktige allierte Iran og Russland opptatt med sitt.
– Hizbollah har måttet trekke sine styrker ut til Libanon for å slåss der mot israelerne, og iranerne har egentlig nok med må holde regimet flytende i Iran. Russland har absolutt mer enn nok med krigen i Ukraina, men de har fortsatt militærbase og flybase i Syria. Opprørerne kan ha sett og planlagt at «her er regimet ganske militært svekket på bakken» og brukt muligheten til å angripe nå, sier Hilde Henriksen Waage.
– Hvor spesielt er det at disse ulike gruppene har kommet sammen?
– Jeg verken kan eller vet hvem alle gruppene er. De skifter seg imellom, både parti og synspunkter, omtrent som vi andre skifter undertøy. Det er masse smågrupper og kaos. De fleste av gruppene i hjørnet i nordvest er ganske ytterliggående islamistiske grupper, Det har vært et hovedproblem gjennom hele borgerkrigen i Syria. De er bare enige om en ting: Assad må gå. Der stopper enigheten.
Likevel må HTS ha klart å samle gruppene og koordinere angrepet, fortsetter Waage. Spørsmålet er hvor langt det vil strekke seg.
Les også: Advarer om barns framtid: – Lever i en verden fylt med kriser (+)
