– Ofte hopper man på tanken om sabotasje ganske fort, men man trenger god tid til etterforskning, innleder Lars Gjesvik til Dagsavisen.
Han er seniorforsker i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), samt med på å lede instituttets forskningssenter for digitalisering og cybersikkerhet.
Gjesvik viser til mistankene om sabotasje som oppsto da det tirsdag ble oppdaget to brudd på en internettkabel mellom Sverige og Finland.
Sverige så alvorlig på saken
Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin uttalte tirsdag morgen til Aftonbladet at svenske myndigheter «så alvorlig på saken» om kabelbruddene. Det samme ga den finske samferdselsministeren Lulu Ranne uttrykk for på X.
– Kabelbrudd skal alltid tas på alvor, forsikret hun.
Ifølge selskapet Globalconnect skyldes imidlertid begge kabelbruddene trolig «ordinære skader i forbindelse med graving», ifølge NTB.
– Vi skal huske på at kabelbrudd i seg selv ikke er veldig uvanlig, det skjer tilfeller hver uke. De fleste kabelbrudd skjer som følge av «normal» menneskelig aktivitet, eksempelvis innen fiskeri eller ankersleping. Innen fiskeri er ankersleping det vanligste. Så konteksten er viktig å ha med seg her, sier Nupi-forsker Lars Gjesvik til Dagsavisen.
De ferske kabelbruddene kommer i kjølvannet av at det i november ble brutt to ulike fiberkabler i Østersjøen – én som gikk mellom Sverige og Litauen, og en annen som gikk mellom Finland og Tyskland. Sakene etterforskes som mulig sabotasje, og søkelyset er særlig blitt rettet mot et kinesisk skip som befant seg i området. Kinesiske myndigheter avviste i etterkant å ha kjennskap til skadene som ble forårsaket.
Har advart om russisk sabotasje
Tidligere i år omtalte Dagsavisen at flere europeiske etterretningsbyråer har advart sine respektive regjeringer om at Russland planlegger «voldelige sabotasjehandlinger» over hele kontinentet, som forberedelse på en langvarig konflikt med Vesten.
- – Det har gjennom lang tid vært tydelige tegn til økte såkalte «hybride» aktiviteter fra Russland i Europa, herunder sabotasjeaksjoner, sa Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet til Dagsavisen da.
- – Vår vurdering er at risikoen for statskontrollerte sabotasjehandlinger er økt betydelig. Russland virker nå komfortable med å utføre operasjoner på europeisk jord, og skadepotensialet er høyt, uttalte samtidig Thomas Haldenwang, en av lederne i tysk etterretning, til Financial Times.
- – Vi har nylig avdekket en hensynsløs russisk sabotasjekampanje i Europa, sa den britiske MI6-sjefen Richard Moore senest i forrige uke, ifølge Reuters.
---
Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no)
---
I et intervju med Dagsavisen tidligere i år, uttalte Estlands utenriksminister Margus Tsahkna til Dagsavisen at Russland «har startet en hybridkrig i Europa».
– Vi har foretatt flere arrestasjoner av personer som er blitt veiledet og finansiert fra russisk side. Vi har også vært under kraftige cyberangrep, sa ministeren blant annet.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) bekrefter overfor VG at Nato diskuterer en ny strategi for å motstå og imøtegå såkalte hybride angrep fra blant andre Russland.
– Diskusjonen starter nå. Det er en del av en utveksling av syn på hvordan vi skal forholde oss til Russland langsiktig, også når krigen i Ukraina er over, sier Eide til avisen.
Putins fullskala invasjon av Ukraina
Det er en god grunn til at man snakker mye om kabler, kabelbrudd og såkalt gråsonekrigføring eller hybride angrep, påpeker Nupi-forsker Gjesvik.
– Nettopp fordi det handler om kjempekritisk infrastruktur. En kabel i seg selv er ikke så viktig, men nettverket av kabler er helt essensielt for moderne samfunn, sier han og fortsetter:
– Kabelbrudd kan i disse tider ofte høres veldig dramatisk ut. Men siden det skjer ofte, er det viktig å ha planlagt for brudd fra myndighetenes side. Man har ofte redundans, altså reserveløsninger, på plass – med unntak av noen få isolerte steder.
Forskeren peker på at det er vanskelig å bevise årsaken til at ting, deriblant kabler, går i stykker.
– Ligger det noe ullent bak, eller er det en konsekvens av naturlig aktivitet? Dette med ankring eller tråling ved fiskeri er en vanlig årsak. Å skulle skille mellom uhell eller en villet handling – altså at det handler om intensjon – er ofte svært vanskelig å skille mellom, sier Gjesvik.
Les også: Russlands ekspresident tordner: – De vil ha krigen inn i ny fase
Samarbeid mellom shipping og fiskeri
For ti år siden var dette et felt som generelt fikk veldig lite oppmerksomhet, forklarer forskeren.
– Så har det økt mer og mer siden da, spesielt de to siste årene etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Nå er det mye offentlig oppmerksomhet om noe som er viktig. Jeg mener det er viktig å både holde hodet kaldt, men også tenke på hva man kan gjøre for å minimere at denne type hendelser skjer, slik at man får færre hendelser og at det skjer færre kabelbrudd.
– Hva kan gjøres i den forbindelse?
– Fra kabelindustriens side jobbes det godt. Det handler om samarbeid med shipping- og fiskeriaktører. Det er viktig med økt bevissthet rundt dette, for eksempel med bedre rapportering av hendelser. Har et fiskefartøy viklet seg inn i en kabel? OK, da kan man erstatte noten hvis de lar kabelen være. Det er ett konkret eksempel.
Les også: Hva er planen til «Trump-hviskeren»? Nato-ekspert har svar (+)
Beskjeden til Russland
– Hvordan kan og bør Norge og andre land forsvare seg mot hybridangrep, for eksempel fra Russland?
– Det er et godt spørsmål. For det første er hybride angrep en veldig stor paraplybetegnelse. Men generelt kan jeg si at man kan avdekke og synliggjøre slike angrep – og vise at de vil få konsekvenser. Man kan gi tydelige signaler til Russland på at «vi vet hva dere holder på med». Et annet grep er å gå inn på de mest kritiske områdene man kan rammes på, og gjøre tiltak for å være bedre rustet.
– For Norges del er situasjonen ganske god når det gjelder undersjøiske kabler, for eksempel. For bare ti år tilbake var internettforbindelsen vår avhengig av ganske få kabler fra utlandet. I 2017 ble det pekt på at vi hadde en ganske stor samfunnsmessig sårbarhet der. Derfor har myndighetene fokusert på å få på plass mer variasjon og flere kabler. Flere bein å stå på, rett og slett.
Den hybride trusselen forsvinner ikke av at man får flere bein å stå på, men den blir ikke like ekstrem, sier Nupi-forskeren.
– Og dét er det viktigste her.
– Hvis det viser seg at Russland står bak ett eller flere av hendelsene den siste tiden – hvorfor skulle de gjøre det, og hvorfor nå?
– Det er en anspent situasjon mellom vestlige land og Russland. Skal man spekulere i motivene fra russisk side, er et poeng å signalisere til Vesten at «dere har også svake punkter. Vi vet hva de er. Vi har også en mulighet til å ramme dere», som et motsvar på vestlige sanksjoner, for eksempel.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Balansekunst
Lars Gjesvik tror ikke Russland kommer til å «stå fram» hvis det viser seg at de står bak hybride angrep.
– Nato har gått ganske langt i å si at kabler til lands og til havs er «off limits». Å angripe disse, vil ses på som en veldig fiendtlig handling. Jeg tror de ville vært lite tjent med det. Poenget er jo å hele tiden ha en viss grad av usikkerhet der, sier han.
Et viktig moment han peker på i den forbindelse, er risikoen for det vi kan kalle overreaksjoner.
– Altså at vestlige land ender opp med å bruke masse penger på investeringer som viser seg å ha liten samfunnsmessig effekt. For ja, det er fint å ha flere kabler for å styrke motstandsdyktigheten, men på et eller annet tidspunkt kan det også bli for mye av det gode – og at sikring blir et pengesluk. Den balansekunsten er veldig viktig, men også veldig vanskelig.
– Et eksempel er hvis man blir «super-innstilt» på hybride angrep. Da kan det bli ulv, ulv-effekten, sier Nupi-forskeren.
Peskov tordner
– Er en slik effekt noe som kan utnyttes fra russisk side?
– Da kan jeg peke på en interessant sak fra i sommer, som handler om desinformasjon – noe som ofte henger sammen med hybridangrep-kategorien. Da kom det ut lekkede e-poster fra et russisk byrå som drev med desinformasjon. De «hypet» veldig opp eget arbeid og effekten av dette mot vestlige land, for å sørge for at russiske myndigheter pøste mer penger inn. Men ikke all desinformasjon har stor effekt. Ofte er det begrenset hva den klarer å oppnå, svarer han.
– Man har en tendens til å tenke på Russland som en enhetlig aktør, men av og til sitter det bare et byrå som vil ha penger. Det er ikke alltid en «mester-sjakkspiller» på motsatt side. Ikke alle er motiverte av geopolitikk og strategi, noen er bare på jakt etter neste lønningspose.
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov har kalt anklager om mulig russisk sabotasje i Vesten for «latterlige».
– Det er ganske absurd at man uten grunn fortsetter å anklage Russland for alt mulig. Det er latterlig i kontekst av uteblitte reaksjoner på ukrainske sabotasjeaktiviteter i Østersjøen, har Peskov uttalt, ifølge NTB.
– Alle slike utspill fra europeiske hovedsteder og europeiske ledere er totalt grunnløse, har han tidligere uttalt til NBC News.
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Les også: Ekspert om mulig Trump-effekt i Nato: – Veldig uheldig (+)
Les også: – Problemet er at Vladimir Putin sitter på andre siden av bordet
