Av Nils-Inge Kruhaug/NTB
822 europeiske banker og finansinstitusjoner har aksjer eller har bidratt med lån og garantier for over 4300 milliarder kroner i 58 selskap som er knyttet til israelske bosetninger, går det fram av en fersk rapport.
Rapporten er utarbeidet av Don’t Buy into Occupation, et nettverk av 25 organisasjoner, blant dem LO, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp.
13 av finansinstitusjonene er norske, og oljefondet troner øverst på lista med aksjer og obligasjoner verdt 220 milliarder kroner.
DNB er å finne blant de 50 største långiverne og har bidratt med nærmere 10 milliarder kroner i lån og tegningsgarantier til selskap med virksomhet på den okkuperte Vestbredden.
Mange av selskapene er å finne på FNs svarteliste over drøyt 200 selskap som tjener penger på virksomhet i bosetningene.
– Dypt bekymringsfullt
– Det er dypt bekymringsfullt at oljefondet har investert tungt i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter, heter det i en uttalelse fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp er enig.
– Det er på tide at oljefondet viser mer lederskap her. Det er ingen grunn til at de fortsatt skal ha investeringer i selskaper som pensjonsfond verden over har solgt seg ut av på grunn av risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd, sier han.
Etikkrådet
Etikkrådet er oppnevnt av Finansdepartementet og gir anbefalinger til oljefondet om hvilke selskap det ikke bør investeres i.
– Etikkrådet er kjent med denne oversikten og har gjort omfattende rede for sitt arbeid på dette området i brev til Finansdepartementet, opplyser fagsjef Aslak Skancke til NTB.
I brevet, som NTB har fått tilgang til, understreker Etikkrådet at de anser de israelske bosetningene for å være ulovlige, og at oljefondet på anbefaling fra dem siden 2009 har trukket seg ut av ni selskap som følge av dette.
I år har Etikkrådet anbefalt at ytterligere ett selskap utestenges, og de opplyser at det kan bli snakk om flere.
Les også: Trump: – Helvetet bryter løs hvis ikke gislene i Gaza løslates før 20. januar
Ikke grunn god nok
Folkerettsbrudd er i seg selv ikke grunn god nok til å kaste selskap ut av fondets portefølje, mener Etikkrådet, som viser til retningslinjer gitt av Finansdepartementet.
– Etikkrådet oppfatter det ikke slik at retningslinjene er ment å føre til utelukkelse av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, verken på Vestbredden eller i andre konfliktområder, heter det i brevet datert 30. august.
Les også: Autisme: – Veldig mange har følt på dypt utenforskap (+)
Solgte seg ut
Storebrand solgte seg tidligere i år ut av det spanske selskapet CAF, som leverer trikker som knytter ulovlige bosetninger til Israel.
Storebrand solgte seg også ut av IBM med henvisning til at de leverer datasystemer som Israel benytter i overvåking av palestinere på Vestbredden.
KLP solgte seg ut av Caterpillar fordi de selger store bulldosere som den israelske hæren benytter til å rasere palestinske hjem på Vestbredden.
Les også: Tajik takknemlig for tiden i politikken: – Jeg vinner et annet liv
Skal gå grundig gjennom
– Vi har mottatt rapporten og kommer til å gå grundig gjennom den og se hvordan disse funnene påvirker oss, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til NTB.
Årsaken er ifølge ham at DNB bestred noe av tallgrunnlaget i fjorårets rapport fra Don’t Buy into Occupation.
– Bestrider DNB at det er gitt lån og garantier til selskapene som er omtalt i rapporten?
– Det er akkurat dette vi må gå nærmere inn på, sier Korsberg Dalsbø til NTB.
Debatt: Skal vi droppe alle prinsipper for ikke å provosere Trump?
Ulovlige
FNs sikkerhetsråd slo i 2016 fast at de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden er etablert i strid med folkeretten og ulovlige.
Israel har siden 1967 etablert 147 slike bosetninger på Vestbredden, samt ytterligere tolv i og rundt okkuperte Øst-Jerusalem. Disse huser rundt 700.000 bosettere.
I tillegg er det etablert over 220 såkalte utposter, som ofte er forløpere til bosetninger.
Voldelige bosettere har angrepet flere palestinske landsbyer, ødelagt olivenlunder og satt fyr på hus og biler.
Statsminister Benjamin Netanyahus ytterliggående høyreregjering har som uttalt mål å utvide bosetningene, og flere av partiene tar til orde for å annektere Vestbredden og innlemme området i Israel.
Nærmere 800 palestinere er drept av israelske soldater og bosettere på Vestbredden det siste året, blant dem minst 171 barn, ifølge FN.
Les også: Hun var kvinnen nazistene fryktet (+)
Les også: Rammes av pendlerregler: – Jeg føler meg tvunget til å slutte i jobben min
---
Fakta om israelske bosetninger
- Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria og har siden nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekning fra områdene.
- Israel har siden etablert 147 bosetninger og 220 såkalte utposter i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere tolv bosetninger i og rundt Øst-Jerusalem. Det er også etablert 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.
- På Gazastripen ble det etablert 21 bosetninger. Disse ble evakuert da israelske styrker trakk seg ut av enklaven i 2005.
- Bosetningene på Vestbredden huser i dag rundt 700.000 israelere og er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen.
- I Genèvekonvensjonens artikkel 49 heter det at «Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».
- Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.
- FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.
- Norges holdning er at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.
Kilde: FN, Peace Now, NTB
---
