Nylig gikk VGs Hanne Skartveit hardt ut mot utenriksminister Espen Barth Eide, og mener han «fører en aktivistisk utenrikspolitikk som ikke tjener norske interesser». Samtidig tar hun til orde for å kaste alle norske prinsipper på båten.
Asle Toje, spaltist i Minerva, hevder at Eide er en «rund kloss i firkantet hull» og at Norge nå er «ute av takt» i utenrikspolitikken og snarest må skjerpe seg for å tekkes Trump og hans nye mektige menn.
I en tid preget av global usikkerhet og konflikt, må Norge stå desto hardere på våre prinsipper om internasjonal rett og humanitære verdier.
Skartveit kritiserer blant annet Espen Barth Eide for å ha støttet våpenboikott av Israel, fordi dette også støttes av autoritære regimer «som gjør alt de kan for å undergrave våre demokratier. Våre verdier. Vårt levesett».
Men mener virkelig Skartveit at vi ikke skal stå opp mot folkemord fordi noen slemminger også er mot folkemord? At Norge skal sitte stille og se på at Gazas barn blir utslettet, fordi politikerne i USA har innenrikspolitiske og økonomiske interesser av at denne ondskapen får fortsette?
Hvilke «verdier» har Norge da igjen?
Og mener Toje virkelig at Norge ikke lenger skal slutte opp om folkeretten fordi det kommer en skruppelløs populist i Det hvite hus?
Å argumentere for at Norge skal se bort fra bruk av landminer i Ukraina-krigen for ikke å irritere Trump, er ikke bare uansvarlig. Det er umoralsk. Det går mot våre mest grunnleggende verdier.
I Miljøpartiet De Grønne (MDG) er vi tydelige på at i en tid preget av global usikkerhet og konflikt, må Norge stå desto hardere på våre prinsipper om internasjonal rett og humanitære verdier.
Når det ser som mørkest ut, er det mest behov for lys.
Skartveits argumentasjon om at Norge ikke skal kritisere bruken av landminer er både prinsippløs og historieløs. Landminer har gjennom historien forårsaket ufattelige lidelser for sivile, lenge etter at konfliktene de ble brukt i har tatt slutt.
Å argumentere for at Norge skal se bort fra dette i forbindelse med Ukraina-krigen for ikke å irritere Trump, er ikke bare uansvarlig. Det er umoralsk. Det går mot våre mest grunnleggende verdier.
Det er en stolt del av vår historie at Norge var og er en pådriver i arbeidet med å forby landminer gjennom Ottawa-konvensjonen, og det er vår plikt å opprettholde denne standarden.
Å støtte bruken av landminer undergraver vår troverdighet som en forkjemper for internasjonal rett og humanitære prinsipper. Det svekker på sikt både vår egen troverdighet og sikkerhet.
Det er fullt mulig å gi Ukraina den støtten de trenger uten å ty til forbudte våpen som landminer. Vi må finne løsninger som både beskytter menneskerettighetene og gir effektiv støtte til de som kjemper for frihet og demokrati.
Et lite land tjener på en regelstyrt verden. I stedet for å gå på akkord med våre verdier, bør vi stå fast ved dem.
Å støtte Palestina er ikke i konflikt med våre interesser, slik Skartveit og Toje hevder. Å stoppe folkemord og å kjempe for en fungerende internasjonal rettsorden er våre mest grunnleggende interesser.
Hvis ikke dette er norske verdier, har vi da noen verdier i det hele tatt?
Regjeringen har – etter påtrykk fra MDG, Venstre og SV – etterhvert gjort en god jobb i denne sammenhengen. Det er fullt mulig å støtte menneskerettigheter i både Palestina og Ukraina, samtidig som vi opprettholder et godt forhold til USA.
Og det er fremdeles mye mer vi kan gjøre for å legge press på Israel til å stoppe krigshandlingene og slippe inn nødhjelp.
Stadig flere konservative i Norge ser nå ut til å mene at vi bør svekke Norges posisjon som en ansvarlig aktør på den internasjonale scenen, for å unngå irritasjon fra USA på kort sikt. En slik politikk svekker norsk sikkerhet på lang sikt.
Astrid Lindgren forsto langt mer enn både Skartveit og Toje om hva som er viktig i verden.
Et lite land tjener på en regelstyrt verden. I stedet for å gå på akkord med våre verdier, bør vi stå fast ved dem og vise verden at det er mulig å handle rettferdig – selv i møte med de største utfordringene.
Astrid Lindgren forsto langt mer enn både Skartveit og Toje om hva som er viktig i verden. Da Kavring spurte Løvehjerte om det ikke var farlig å stå for noe sa han: «... det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er man ikke noe menneske, bare en liten lort».
