– Jeg ønsker å gratulere disse modige pilotene med å ha fullført opptrening her i Storbritannia. Takket være de verdenskjente evnene til RAF (Royal Air Force), har disse ukrainske pilotene nå mottatt den beste treningen man kan få og er et steg nærmere å kaste seg inn i kampen mot Putins ulovlige invasjon.
Det sa Grant Shapps, den britiske forsvarsministeren, om treningen ukrainske piloter mottar i forkant av mottakelsen av en rekke F-16-fly, ifølge RAF sitt eget nettsted.
Zelensky sa i sitt nyttårsintervju med magasinet The Economist tidligere i år at Krim-halvøya vil bli et senterpunkt i krigen i tiden fremover. Frederik Mertens, en analytiker ved Hague Centre for Strategic Studies, sa til Business Insider denne uken at ukrainerne tilsynelatende har jobbet med å mykne opp den russiske forsvarsevnen av Krim, slik at flyene kan operere tryggere.
Den siste tiden har Ukraina intensivert angrepene mot mål på Krim-halvøya. Ifølge Reuters har ukrainerne blant annet tatt i bruk ATACMS, et langtrekkende amerikansk missil med en rekkevidde på så mye som 300 kilometer på det lengste. Det var lenge knyttet spenning til om USA ville tillate angrep på russisk jord med denne type missil, men da Krim ikke anerkjennes som russisk territorium ser det ikke ut til å ha vært et problem for amerikanerne inntil videre.
Hovedkvarteret til den russiske svartehavsflåten, som lå i havnebyen Sevastopol på Krim, ble i fjor bombet av en fransk-engelsk missil ved navn Storm Shadow, som har en rekkevidde på hele 550 kilometer.
Russiske myndigheter hevder de har skutt ned flere ATACMS-missiler. Flere luftvernsystemer, jagerfly, flyplasser, ammunisjonslagre og andre militære mål har blitt truffet av ukrainske angrep på Krim.
Ifølge Ben Hodges, tidligere kommandør for amerikanske styrker i Europa og logistikkrådgiver for Nato, er de ukrainske angrepene på Krim i ferd med å gjøre halvøya «ubeboelig» for russerne ifølge The Economist, som omtaler halvøya som en dødsfelle for russerne.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Krim strategisk viktig?
Tor Bukkvoll er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han mener Krim ikke er like strategisk viktig som det halvøya tidligere har vært, men at den har tung symbolsk og politisk verdi.
– Nå har mange av disse pilotene blitt ferdig utdannet i å fly F-16. Det har ligget i planene i lengre tid å angripe Krim. Tror du overleveringen av disse F-16-flyene vil tillate Ukraina å intensivere angrep mot mål på Krim?
– Det avhenger av hvor mye luftvern de klarer å ta ut i forkant. Vi har sett at Ukraina har brukt langtrekkende vestlige våpen mot luftvern mer generelt. Ikke bare på Krim, men andre plasser også. Dette kan se ut som en slags forberedelse til F-16.
– Er dette et militærstrategisk viktig mål for Ukraina, eller er det mest symbolsk?
– Det er et litt vanskelig spørsmål. Symbolsk er den viktig for begge parter. Strategisk viktig? Både ja og nei. Den var strategisk viktig ganske lenge, da mye av etterforsyningen til de russiske styrkene kom over Krim, og over Kertsjbroen. Det kan nok hende en del materiell støtte går over broen fremdeles, men nå har russiske styrker ferdigstilt en jernbane som går fra Rostov-na-Donu og langs Azovhavet. Så den er nok ikke like strategisk viktig nå, men rent politisk er Krim viktig strategisk. Hvis Ukraina kan gjøre Krim mer eller mindre ubrukelig for Russland, så kan de bruke dette som et forhandlingskort i senere forhandlinger. Og det er strategisk viktig.
– Hvor viktig er Kertsjbroen nå som jernbanen gjennom de okkuperte områdene er et faktum?
– Den er mindre viktig, men jeg tror ikke vi har direkte tall på hvor mye russisk utstyr som fremdeles krysser den broen. Det er jo hele poenget med den jernbanen – å ikke være avhengig av broen.
Broen har blitt angrepet av Ukraina tidligere, noe som har fått russiske myndigheter til å rase. I 2023 ble broen angrepet av to sjødroner, som midlertidig satte stans for store deler av utstyret russerne fraktet via broen. Dette skrev blant andre CNN.
Andrii Yusov, talsperson for ukrainsk militær etterretning, har tidligere sagt at den nye jernbanen Bukkvoll beskriver vil bli et viktig mål for ukrainske angrep, ifølge Kyiv Independent.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Liten sjanse for landgang
Bukkvoll mener russernes kampvilje for Krim-halvøya er noe helt annet enn hva man ser ellers øst i Ukraina, for eksempel i områder som Donetsk og Luhansk.
– Hva vil det bety for Russland og Ukraina om de klarer å gjøre øya ubrukelig?
– Blant den russiske befolkningen tror jeg ikke det er like mange som er villige til å ofre livene sine for de nye okkuperte områdene øst i Ukraina. Men Krim er noe helt annet. Skulle Putin miste kontrollen over Krim vil det være betydelig problematisk for ham. Innad i Russland vil det se ut som at krigen i sin helhet ikke går særlig bra. Hvis det er åpenbart at det går feil vei, og Putin fortsetter å ofre penger og soldater på krigen, vil det ikke se bra ut innad i Russland.
– Hvordan vil F-16-fly brukes på slagmarken? Vi har vel ikke sett bruken av disse flyene mot en moderne hær, med moderne luftvernskapabilitet?
– Det hele avhenger av luftvernet. Så lenge noen av partene har god kapasitet på luftvern vil nytteverdien av jagerfly være begrenset. Russerne selv har slitt med å ta i bruk jagerfly i Ukraina, nettopp på grunn av ukrainsk luftvern. I den siste tiden har ukrainerne vist seg kapable til å treffe flere mål dypt inne i Russland. Dette betyr at russerne er nødt til å spre luftvernet sitt ut over større områder, noe som går ut over effektiviteten. Det samme har ukrainerne måttet gjøre, for å tilstrekkelig kunne beskytte byer og andre sensitive mål.
– Hvis Ukrainerne får gode nok våpen kan de vinne kamper mot russernes jagerfly også, men det blir veldig teknologisk. Vi hadde besøk av noen ukrainske offiserer i Norge i fjor – de ville pekt ut fiendens helikoptre som mål.
– Nå som flere ukrainske piloter er ferdig opptrent, når vil overleveringen av disse flyene finne sted?
– Det er sagt at flyene skal ankomme i løpet av sommeren, men det ser ut som dette blir en gradvis prosess. Det er heller ikke sikkert at alle flyene vil bli stasjonert i Ukraina. Når det er sagt så vil det ikke bli mulig å fly sortier fra flyplasser i Nato-land, så det gjenstår å se hvordan dette gjøres.
– Hvor mange fly er det snakk om?
– Det er snakk om en 30–40 fly så langt. Ukraina hadde om lag 120 fly før krigen, og de har mistet omtrent 80 fly. 30–40 fly er ikke så veldig lite heller. Men de har mottatt flere sovjetiske fly fra andre land i Øst-Europa, og har antakeligvis kommet seg opp på omtrent 120 fly igjen. Det kan jo også hende det kommer flere etter hvert. Frankrike har lovet flytypen Dassault Mirage, men da blir det enda et flysystem å forholde seg til, sant. Sverige har jo sagt at det ikke er aktuelt å sende svenske Saab Gripen-fly nedover, nettopp på grunn av at det blir for mange systemer å forholde seg til.
– Er det sannsynlig for Ukraina å gjøre noen større landganger på Krim-halvøya?
– Jeg tror ikke det. Det vil være veldig vanskelig. Det er så få landoverganger dit, og Ukraina har ikke særlige gode amfibiekapasiteter. I tillegg til dette vil russernes kampvilje være mye større over et område som Krim, som de genuint anser som russisk.
Har du sett denne? Ekspert: – Putin kjenner seg isolert
---
Krim og annekteringen i 2014
- Krim-halvøya ligger ved nordkysten av Svartehavet. Halvøya hadde 2 351 000 innbyggere i 2018. En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen på Krim var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske krimtatarer.
- Helt siden 1700-tallet hadde den russiske svartehavsflåten hatt sin base i Sevastopol på Krim. Den 26.000 kvadratkilometer store halvøya på nordkysten av Svartehavet ble første gang okkupert av russerne i 1771, under Katarina den store.
- I 1954 ble halvøya formelt overført fra Sovjetunionen til den daværende sovjetrepublikken Ukraina. Halvøya forble en del av ukrainsk territorium etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, før Putins grep i 2014.
- Under påskudd av militærøvelse sendte Russlands president da spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister». I kjølvannet av annekteringen tok russerne også kontroll over flere områder i Øst-Ukraina.
- En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge NTB.
- Åtte år senere gikk Russland og Vladimir Putin til fullskala invasjon av Ukraina.
- Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har et uttalt mål om å gjenerobre Krim. Putin har derimot ingen planer om å la det skje.
(Dagsavisen/NTB/Store norske leksikon)
---
Les også: Generalen tordner mot Putin: – Uakseptabelt
Les også: Trues av Putins «jernvei»: – Et alvorlig problem
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin
