Marianne går ikke på ski – føler seg utestengt fra Marka

– Hvor er hensynet til oss som liker å gå tur uten ski? spør senior Marianne B. Skou.

I alle år har hun gått på ski i Nordmarka, men nå er ikke skiene lenger et alternativ. Derfor nyter hun skogen til fots – helst hele året. Men nå opplever hun at det blir mer og mer vanskelig i vinterhalvåret, ettersom veldig mange av turveiene og løypene preppes til skispor.

– I Nordmarka viser Skiforeningen og DNT til flere steder hvor man kan gå tur på beina om vinteren: Bilveiene til mange av Markastuene blir brøytet – primært for å kunne frakte inn proviant. Det er også endel større skogsbilveier for hogstkjøretøy. Men å gå langs en bilvei er ikke helt det samme som en fredelig turvei i skogen, sier hun.

Diskriminerende

– Vi elsker Marka like mye som alle andre, selv om vi ikke kan gå på ski lenger. Om vinteren preppes det over 200 mil med løyper for skigåere i turområdene i hele Oslomarka. Fantastiske områder, som er tilgjengelig for alle i sommerhalvåret. Jeg savner at noen, grunneierne, Skiforeningen, DNT, jobber konkret overfor brukergruppen «turgåere uten ski». På samme måte som det tas hensyn til de andre brukergruppene – «skigåere», «syklister», «hogstkjøretøy», «markastuer» eller «turgåere i sommerhalvåret», sier Skou.

Skou, som er medlem både i Skiforeningen og i DNT, føler at det skjer en diskriminering mellom de som kan gå på ski, og de som ikke kan det, når man okkuperer store deler av turstinettet om vinteren, uten samtidig å legge til rette for alternative turveier for fotfolket.

– Det må da kunne gå an å brøyte noen av de mest populære turveiene, istedenfor å gjøre de om til skiløyper? For eksempel fra Frognerseteren og ned mot Tryvann-området, hvor det er flere alternativer. Det er ett av de mest populære turområdene i hovedstaden vår resten av året.

Hun peker på at det er mange årsaker til at folk går på tur uten ski på beina.

– Men mange av oss er eldre, og fysisk og mentalt avhengig av å gå på tur. Vi kan naturligvis gå på Karl Johan, men det er ikke helt det samme. Det er forresten enda et hakk verre nå om dagen, når de fleste fortau og parker her i Oslo er nesten ufremkommelige på grunn av is, sier hun.

Skou trekker fram at mange kommuner er flinke til å kjøre opp egne veier for turgåere om vinteren, som eksempelvis Trondheim, Drammen, Tromsø og Bærum.

Les også: (+) Dette er reglene for hund i skiløypa

4 av 10 positive

I en undersøkelse analysebyrået Opinion har gjort for Aftenposten, svarer seks av ti at skiløypene bør forbeholdes de som har ski på beina. Skou sier det er hyggelig å lese at fire av ti er positive til å dele skisporet med turgåere.

– De gangene jeg går i sporet, det er sjelden, men det hender jeg må, opplever jeg at folk er hyggelige. Da går jeg på kanten, utenfor sporet. Det kan man ikke forby, her gjelder allemannsretten, sier hun.

– Hva tenker du om at folk som går tur i skiløypa blir hetset og hengt ut på nettet, som på Facebook?

– Jeg er ikke på Facebook, så det har jeg ikke opplevd. Men det er ikke noe trivelig. Marka skal være for alle! De som går i skiløypene uten ski liker naturligvis ikke å bli kritisert. Men de har ofte ikke noe valg, sier hun.

– Kristiansand kommune har innført forbud mot å gå i løypene. Hva tenker du om det?

– Det kan ikke være lov. Alle skal kunne bruke offentlige områder som omfattes av allemannsretten. Når vanlige turløyper gjøres om til skispor, må altså de som har ansvaret for det, legge til rette for at turfolk uten ski på beina ikke blir utestengt. De må få alternative steder å gå!

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing - lå 60 dager i koma

Skiforeningen: Marka er for alle

Generalsekretær Håvard S. Abrahamsen i Skiforeningen sier han registrerer at det er mye meninger rundt bruken av skiløypene.

– Jeg vet ikke om det er mer diskusjon i år enn andre år, men diskusjonen kommer opp hvert år.

– Hva tenker du om at enkelte føler seg utestengt, fordi turstiene omgjøres til skiløyper?

– Jeg håper ikke det er noen fra Skiforeningen som ekskluderer turgåere fra løypa. Vår holdning er at marka er fra alle. Vi i Skiforeningen lager skispor, men hvis folk viser hensyn og bruker sunn fornuft, er det plass til alle, sier Abrahamsen.

Han henviser turgåere til å gå i midten av løypa mellom klassisk-sporene hvis de begir seg ut i preparerte løyper, og at de viser hensyn hvis det er løst i løypa og ikke er kompakt nok slik at det blir laget dype spor.

– Jeg synes det er synd hvis det er tilsnakk og folk blir vist vekk fra løypene. Vi opplever ikke dette som et stort problem, de som går tur går uansett ikke så langt. De holder seg mest konsentrert rundt utfartspunktene.

Han sier at han selv ville valgt å gå veier som er brøytet, hvis det nylig har falt snø.

– Det er lettere og mer behagelig å gå på veien. Men jeg forstår at det ikke gir den samme turopplevelsen.

I Skiforeningens app er det en funksjon der man kan huke av for veier som er brøytet.

– Ser man på kartet er det veier fra for eksempel Lilloseter, fra Linderudkollen, Sognsvann, Frognerseteren, Bogstad, Årnes, Fossum, Hammeren i Maridalen, fra Skullerudstua og Sørkedalen – og steder i Vestmarka som rundt Semsvannet og Vestmarksetra.

– Utfordringen for oss, er at vi er ikke grunneiere. Hvis vi skulle preppe spor med skuter på stiene, måtte vi snakket med grunneierne, om det er kommunen eller andre, for å få tillatelse til det. Vi har ikke tillatelse andre steder enn der vi kjører i dag. Jeg vet det preppes gangstier i marka andre steder i landet, men det er nok mer en oppgave for Den Norske Turistforening, enn for Skiforeningen, sier Abrahamsen.

– Hva tenker du om at det er krangling i skiløypene?

– Jeg synes at marka er for alle, til alle årstider. Om noen går i løypene, og oppfører seg ordentlig og ikke tråkker for å ødelegge, så må være plass til alle.

– Vårt hovedanliggende er å legge til rette for skigåing. Men turgåere skal ikke få kjeft. Det fortjener de ikke. Det er viktig at alle kommer seg ut, får frisk luft og mosjonert.

Les også: (+) Antallet dyr drept av tog har falt kraftig – peker på én grunn

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen