To år siden invasjonen: – Kun ett ord kan beskrive det

Morgenen 24. februar 2022 gikk president Vladimir Putin og Russland til et storstilt militært angrep på nabolandet Ukraina. Med det startet Putin og Kreml en av de største sikkerhetspolitiske kriser i Europa noensinne.

Men der russerne håpet på en rask «spesialoperasjon», sto Ukraina imot. Men den ukrainske motoffensiven i fjor mislyktes, og nå er russerne igjen på offensiven.

– Jeg finner egentlig kun ett ord for å beskrive krigen for øyeblikket, og det er «fastlåst». Jeg sier ikke at situasjonen alltid vil være slik, men vi må anerkjenne at det har skjedd relativt lite på bakken i Ukraina det siste året, sier Russland-kjenner Mark Galeotti til Dagsavisen.

– Vi har riktignok sett Russland ta byen Avdijivka nylig, men i bunn og grunn har frontlinjen vært ganske statisk over tid, fortsetter han.

Mark Galeotti er historiker, forsker og forfatter, og leder konsulentfirmaet Mayak Intelligence. Briten regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt. Han har blant annet skrevet bøker som «A Short History Of Russia», «We Need To Talk About Putin» og «Putin’s Wars – From Chechnya to Ukraine».

– Det er klart at Russlands opprinnelige ambisjoner er blitt forpurret. Tanken var at de kunne skynde seg inn i Ukraina og innsette en stedfortreder-regjering, og at ukrainerne nærmest bare ville trekke på skuldrene og akseptere det. Det viste seg å ikke være tilfellet, forklarer Galeotti.

Krim 2.0

Det er vanskelig å vite hva Vladimir Putin tenkte da ting ikke gikk som planlagt i 2022, sier historikeren.

– Det virker klart at Putin gikk inn i Ukraina og tenkte at det skulle bli en slags «politiaksjon», mer enn noe annet. En slags Krim-annektering 2.0, mer enn en virkelig krig. Men etter hvert måtte han droppe hovedstaden Kyiv, og heller konsentrere seg om den sørlige og østlige delen av Ukraina.

Galeotti viser til at det har vært væpnet konflikt i Ukraina siden 2014, da væpnede, prorussiske styrker tok kontroll over Krim-halvøya sør i landet, og separatister tok kontroll over områder i øst. Russland annekterte Krim senere samme år, til høylytte protester fra det internasjonale samfunnet og medfølgende sanksjoner.

Ukraina forsøkte seg på sin side en motoffensiv i 2023, men uten særlig framgang.

– I 2024 har vi et år der Russland har en fordel på slagmarken. De har mer ammunisjon, og har i tillegg klart å tilpasse seg ukrainske strategier. Likevel ser ingen av sidene ut til å kunne gjøre noe stort på slagmarken med det første. Jeg tror ting vil se ganske ganske likt ut resten av året, sier Galeotti.

Ukrainere frykter for eget og andres liv

Gjennom intervjuer med over 1000 ukrainere fra hele Ukraina tegner Flyktninghjelpen i en ny rapport et vondt bilde av fordrivelse, frykt og lidelser, skriver NTB.

Nesten halvparten av de spurte øst og sør i landet, 47 prosent, forteller at husene deres er skadd i krigshandlingene. 83 prosent av de spurte i Ukraina forteller at de frykter for eget og andres liv, eller at de ikke føler seg trygge, går det fram av rapporten.

Hvor mange liv krigen i Ukraina har krevd, er vanskelig å anslå, skriver nyhetsbyrået.

FNs menneskerettskontor i Ukraina hadde i januar i år registrert at drøyt 10.000 sivile var drept til da, mens nærmere 20.000 var såret siden den russiske invasjonen.

Det understrekes imidlertid at antallet sivile ofre trolig er langt høyere, da tallene fra byer som Mariupol ikke har latt seg verifisere.

Hvor mange soldater som er drept i krigen, vil verken Ukraina eller Russland oppgi, men The New York Times siterte i august amerikanske tjenestemenn som anslo at det til da kunne være snakk om rundt 120.000 russiske og 70.000 ukrainske soldater.

Les også: Mener Putins grep er feilslått: – Det gjør Ukraina mer anti-russisk

– Vanskelig å se for seg det fra Putin

Russlands strategi i fortsettelsen er å «blø ut» Ukraina og Vesten, sier Mark Galeotti. Ukraina har tallmessig færre tap enn Russland, men proposjonalt flere siden russerne har mange flere å ta av. Spørsmålet er hvor lenge ukrainerne kan holde ut.

– Russland forsøker i tillegg å «blø» Vesten for politisk vilje og enhet i forbindelse med støtten til Ukraina. Og det er ikke en strategi som er helt urealistisk eller uforståelig. På en måte forsøker jo Vesten å gjøre det samme mot Russland, poengterer briten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Han mener det for øyeblikket ser veldig vanskelig ut for ukrainerne og landets president Volodymyr Zelenskyj å få det de ønsker.

– For la oss være ærlige: Selv om man skulle klare å presse hver eneste russiske soldat bort fra ukrainske områder – og det vil være en nesten umulig oppgave – så betyr ikke dét at krigen er over. Det vil bare flytte frontlinjen til de nasjonale grensene. Så dette blir også et spørsmål om hvorvidt Russland på et tidspunkt ikke kan, eller ikke ønsker, å fortsette krigen, sier Galeotti.

Og det er vanskelig å forestille seg et punkt der Putin faktisk sier «Tja, det var verdt et forsøk, men det slo feil», påpeker han.

– Derfor er det vanskelig å spå hvordan krigen ender, annet enn at partene fortsetter å slite hverandre ut – og at Russland har kontroll over en del av ukrainske områder, men uten å komme særlig mye lenger. Og så betyr ikke dét heller at krigen ender slik. For en krig er bare over når den får en endelig konklusjon.

Les også: Biden kaller Putin gærning – Russland reagerer

Færseth om Ukraina

Forfatter, medieviter og frilansjournalist John Færseth har fulgt utviklingen i Ukraina tett siden 2013. Han kom i fjor med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023», der han ser nærmere på bakgrunnen for Putins invasjon.

Han har følgende betraktninger om utfallet av krigen:

– Konsekvensene av en russisk seier, er at Russland vil kunne fortsette å utvide innflytelsen sin i Ukraina, men også i for eksempel Belarus, Moldova og andre steder. I verste fall kan det bety at de vil angripe europeiske land, som flere av de baltiske landene har advart om, sier Færseth til Dagsavisen.

Han understreker at han fortsatt håper på en ukrainsk seier.

– Men jeg frykter selvfølgelig at hvis det ikke blir slik, så vil det få enorme konsekvenser for Europa. Hva som er mest realistisk vil jeg ikke uttale meg om, for alt kan skje. Men en såkalt uavgjort, der Russland blir sittende igjen med en god del av Ukraina okkupert, er også en russisk seier, mener den norske forfatteren.

Færseth er enig med dem som ser på 2024 som et skjebneår for ukrainerne.

– Vi ser nå at Ukraina begynner å slite på grunn av våpen som ikke kommer, og det amerikanske presidentvalget vil få konsekvenser selv der. Donald Trump ser ut til å være «pro Putin», la oss bare kalle en spade for en spade. Det vil få konsekvenser for Europa når det ikke lenger er 100 prosent sikkert at et USA under Trump vil kunne komme Ukraina til hjelp. Dette kan få forferdelige konsekvenser. Vi får bare håpe at Ukraina kan få til en annen form for løsning i så fall, for eksempel kjøpe våpen av USA, til de får opp produksjonen og blir i bedre stand til å forsvare seg selv.

Les også: Medieviter Færseth: Russlands propaganda-apparat er veltrimmet og effektivt

Putins forslag om våpenhvile

Mark Galeotti frykter også konsekvensene hvis Trump vinner og dropper Ukraina-støtten.

– Hvis USA plutselig trekker all støtte til ukrainerne, så er det over. «That’s it». Da må Ukraina gå med på en eller annen «stygg» type fredsavtale med Russland. For Europa kan ikke matche det USA bringer til bordet av militært utstyr. Pengestøtte er én ting, men forsvarsmateriell kan du ikke bestille fra Amazon, påpeker han.

Briten tror Vladimir Putin ideelt sett ønsker seg herredømme over Ukraina.

– Men betyr det at fullstendig herredømme over Ukraina er det eneste han vil akseptere? Vel, nei. Hvis Kyiv nå plutselig bestemte seg for å si «Russland, la oss fryse frontlinjen som en er, og så kan dere få de landområdene dere har nå», så er jeg ganske trygg på at Putin ville sagt ja til det, for så å presentere det som en triumf på hjemmebane, sier historikeren.

Med dét er Galeotti på linje med en nyhet Reuters kom med for en drøy uke siden. Nyhetsbyrået skrev at et forslag fra Putin til USA om en våpenhvile i Ukraina ble avvist etter kontakt mellom mellommenn, ifølge tre russiske kilder med kjennskap til de angivelige samtalene.

De russiske kildene sa at Putin sent i 2023 og tidlig i 2024 sendte signaler både offentlig og via mellommenn i blant annet Midtøsten, om at han var klar for å vurdere en våpenhvile i Ukraina. Putins forslag var å fryse konflikten langs de daværende frontlinjene, og innebar at Russland beholdt alt ukrainsk territorium de da kontrollerte. Forslaget la fram det flere i Kreml så som den beste veien mot en varig fred, skriver NTB.

Ifølge de russiske kildene var svaret fra amerikansk hold at Ukraina måtte ta del i slike samtaler, og at USA ikke ønsket å legge press på ukrainerne. Kreml- og Putin-talsmann Dmitrij Peskov har i etterkant avvist påstandene i Reuters’ sak.

Les også: Ekspert om Putins frykt: – Det kan utfordre regimet hans

Les også: Ber Vesten skru til mot Putin og Russland: – Seieren avhenger av det

Les også: Lavrovs stikk til Trump: – Han gjorde ingenting

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina, og de russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Rundt 500.000 soldater skal være drept og såret i krigen, flere russiske enn ukrainske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men medgir at tallet trolig er langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

Kilde: NTB / FN

---

Les også: Russlands høyesterett nekter Putin-utfordrer å stille til valg