Verden

Konservativ dommer ut mot Donald Trump

I et skriv til høyesterett stiller også en tidligere dommer seg bak kravet om å nekte tidligere president Donald Trump vervet som president.

I debatten om hvorvidt Trumps presidentkandidatur strider med grunnloven, angripes han nå fra sin egne politiske fløy. Blant annet en konservativ dommer og en tidligere republikansk kongressmann langer ut mot Donald Trump og sitt eget parti.

Dagsavisen omtalte en rekke prominente amerikanske historikere som hevder paragraf 3 i det 14. grunnlovstillegget gjør Trumps kandidatur som president grunnlovsstridig.

Det samme argumentet brukte den pensjonerte dommeren J. Michael Luttig og flere i et brev til amerikansk høyesterett mandag, skriver CNN.

Brevet er undertegnet av både Luttig selv, den tidligere republikanske kongressmannen Mickey Edwards, samt en rekke aktorer og politiske rådgivere.

– Trump har oppfordret til, og dermed også vært med på, et væpnet opprør mot grunnlovens tydelige krav til den fredelige maktovertakelsen til en nyvalgt president. Ved dette, har Trump diskvalifisert seg selv, står det i brevet.

Stikk i strid med Trumps advokater, mener Luttig og gruppen at kongressen ikke har noe makt til å erklære verken presidenten eller visepresidenten som diskvalifisert.

Luttig fikk vervet som føderal dommer under George Bush senior i 1991, og regnes som en konservativ dommer.

Gruppen mener det haster med en avgjørelse. Å la spørsmålet henge i luften vil frarøve velgere muligheten til å ta velinformerte valg gjennom å potensielt stemme på en kandidat som ikke kvalifiserer til stillingen som president, melder CNN.

– Vi risikerer kaos om domstolene skal avgjøre om en nyvalgt president faktisk er kvalifisert til stillingen. Landet trenger en president som uten tvil holder embetet, skriver også gruppen.

Politiske dommere

Dommere i USA utvelges av politikerne. Under Trumps presidentperiode ble over 200 dommere innsatt i amerikanske domstoler.

Han gjorde en konservativ reform av det føderale rettsvesenet til et valgkampløfte, og slapp i samarbeid med The Federalist Society, en konservativ aktivistorganisasjon, en liste over mulige dommerkandidater.

President Joe Biden forsøker å svare med samme mynt, og har utnevnt over 160 dommere, skriver NBC. Dette skremmer blant annet den republikanske senatoren Ted Cruz, som kaller dommerne «radikale.»

Mange er bekymret over et stadig mer politisk amerikansk rettsvesen, skriver The Guardian. Rettskretser som tidlig har vært å regne som progressive har etter økningen av konservative dommere blant annet ført til endringer som innskrenking av retten til abort og mindre gehør for ofre av politivold, skriver avisen.

Den konservative høyesteretten banet blant annet vei for en henrettelse med nitrogengass i Alabama forrige uke.

Når spørsmålet om hvorvidt det 14. grunnlovstillegget diskvalifiserer Trump fra presidentembetet skal fram for amerikansk høyesterett, vil tre av dem være utpekt av ham selv.

Konservativ høyesterett

Høyesterettsdommerne Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett fikk nominasjonene sine av Trump i 2017, 2018 og 2020. Posisjonene er permanente, og dommerne sitter i utgangspunktet på livstid.

En overvekt på 6 av 9 dommere ble utvalgt av republikanske presidenter, og regnes som konservative, skriver blant annet BBC.

Tidligere hadde også Trump-utnevnte Aileen Cannon tilsynsansvar i forbindelse med de hemmeligstemplede dokumentene som ble funnet av FBI i Trumps hjem, Mar-a-Lago, i Florida. Politico skriver at dommeren ser ut til å ta seg rikelig med tid i forbindelse med saken, og at konsekvensene av en utsatt rettssak kan være store i forbindelse med valget i november.

Dokumentene inneholdt materiale av betydning for nasjonens sikkerhet, og omtalte både atomvåpen, satellitter og andre militære hemmeligheter, skrev Reuters.

Les også: Partifelle freser mot Donald Trumps grep: – Forkastelig

Les også: CIA-sjefens Ukraina-advarsel: – Det vil være en historisk tabbe

Les også: USA-ekspert om Bidens kamp: – Kan bli den viktigste staten av alle

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen