– Ekstremt stor sjanse for at Trump blir dømt

Donald Trump står tiltalt for 91 ulike lovbrudd fordelt på fire straffesaker. Den første rettssaken skal starte 4. mars, og omhandler hans rolle under stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Ifølge tiltalen utnyttet Trump og hans hjelpere kaoset rundt stormingen til å komme med usanne påstander om valgfusk og forsøke å få Kongressen til å utsette godkjenningen av valgresultatet.

Den tidligere presidenten er tiltalt på fire punkter i denne saken, og flere av dem har en strafferamme på 20 års fengsel.

Glenn Kirschner har mer enn 30 års erfaring fra amerikanske rettssaker, blant annet som assisterende statsadvokat i District of Columbia, Washington D.C. Han tror Trump kommer til å bli dømt i minst én av de fire sakene han står tiltalt i – og han trekker fram nettopp Kongress-saken.

– Jeg tror det er en ekstremt stor sjanse for at han kommer til å bli dømt, sier Kirschner i et intervju med Sky News.

Se fakta om rettssaken og stormingen av Kongressen nederst i saken

Kirschner, som jevnlig opptrer som juridisk analytiker for NBC/MSNBC News, viser til at flere av vitnene mot Trump i denne saken verken er fiendene hans eller «sinte demokrater».

– Det er nesten bare republikanere på vitnelisten, noen av dem medlemmer av Trumps regjering – hans tidligere justisminister og hans tidligere visepresident (William Barr og Mike Pence, red.anm.). Det gjør det mye vanskeligere for Donald Trump å si at «de er alle ute etter å ta meg».

[ Donald Trump hevder innvandrere «forgifter vårt lands blod» ]

Avskrekke framtidige diktatorer

Kirschner mener Trump bør dømmes til fengselsstraff dersom han blir dømt for å forsøke å hindre den fredelige overføringen av presidentmakt.

– Jeg tror at både Tanya Chutkan (dommeren) og Jack Smith (aktor) og teamet hans forstår behovet for å straffe dette med fengsel. Det vil ikke bare holde Donald Trump ansvarlig for det han gjorde mot det amerikanske folket, men det vil også avskrekke fremtidige diktatorer fra å følge Trump-håndboken – og prøve å gjøre det samme en gang til, sier Kirschner.

Den føderale rettssaken er en av flere tiltaler mot Trump og flere av hans nærmeste medarbeidere. Sammen med 18 andre er han tiltalt for forsøk på valgfusk i delstaten Georgia ved å forsøke å endre resultatet av presidentvalget i 2020.

Trump er fra før også tiltalt i den såkalte hysjpenge-saken, som omhandler regnskapslovbrudd i forbindelse med betaling av hysjpenger til pornoskuespilleren Stormy Daniels, som sier de to hadde et forhold.

I tillegg er han tiltalt i den såkalte dokumentsaken, som omhandler brudd på spionasjeloven. Trump anklages for å ulovlig ha tatt med seg hemmeligstemplede dokumenter etter at han gikk av og flyttet ut av Det hvite hus. Rettssakene i disse to sakene er berammet til våren 2024. Georgia-saken har ennå ikke fått en dato.

[ Putin-talsmann: – Han vil ha en «mer konstruktiv» president ]

Nominasjonsprosessen starter straks

Rettssaken om Trumps rolle under stormingen av Kongressen starter altså 4. mars – dagen før den såkalte supertirsdagen, da det er nominasjonsvalg i hele 16 delstater. Selve presidentvalget er 5. november i år, men allerede om et par uker innledes nominasjonsprosessen forut for presidentvalget i november, og det meste tyder på at Donald Trump blir republikanernes presidentkandidat.

Den lille delstaten Iowa i Midtvesten åpner ballet 15. januar med sine valgmøter, og de siste målingene viser at Trump har over 50 prosents oppslutning, langt foran de to utfordrerne Ron DeSantis og Nikki Haley med rundt 20 prosent hver.

– Vi skal gjøre Amerika stort igjen, sier Trump på hvert eneste valgmøte og gjentar dermed sitt gamle slagord «Make America Great Again».

På valgkampturneer i desember i Iowa og New Hampshire, der det første primærvalget holdes uka etter Iowas valgmøter, ber Trump sine tilhengere gi ham overbevisende seiere og danke ut rivalene før de får fotfeste.

– Det som er spesielt viktig for oss er å vinne de første statene. Hvis vi vinner Iowa, vinner New Hampshire, vinner Nevada, vinner South Carolina, så er det over. Det er målet vårt, sier Trumps valgkamprådgiver Chris LaCivita.

[ Opptak viser at Trump strittet imot godkjenning av valgresultatet i Michigan ]

Omvalg i november

Blir Trump kandidaten, blir det omvalg i november mot president Joe Biden, som føler at bare han kan slå Trump. Han har jo gjort det før, selv om Trump og hans svorne tilhengere fortsatt mener valget i 2020 ble stjålet fra ham.

Meningsmålingene viser at det kan bli et spennende valg. Selv om mange observatører nå har begynt å advare om at USA kan gå mot et diktatur om Trump vinner, leder han over Biden på flere målinger den siste tiden.

Trump er stadig like populær blant republikanerne, som støtter hans håndtering av økonomien, flyktningstrømmen på grensa til Mexico og utnevnelsen av tre høyesterettsdommere som bidro til å oppheve retten til abort.

– Vi skal vinne i New Hampshire, og så skal vi knuse skurken Joe Biden i november, sa han på et valgkampmøte i New Hampshire i desember.

En dom kan sette en kjepper i hjulene for Trumps håp om en ny presidentperiode. En meningsmåling gjennomført av New York Times/Siena College i oktober 2023, viste at Donald Trump ledet over Biden i svingstater som Arizona, Georgia, Michigan, Nevada og Pennsylvania. Biden hadde en knapp ledelse i Wisconsin.

Men målingen viste også at Biden ligger an til å vinne i samtlige av disse seks delstatene dersom Trump blir dømt.

[ Trump utestenges fra primærvalget i Maine ]

Fjernet fra stemmeseddelen

Som om ikke Trump har nok å stri med når det gjelder de kommende rettssakene har to delstater, Colorado og Maine, nektet ham å delta i Det republikanske partiets primærvalg. Begge statene begrunner avgjørelsen med seksjon tre av det 14. grunnlovstillegget. Det er en lite brukt bestemmelse som ble innført etter borgerkrigen midt på 1800-tallet. Den nekter personer som har gjort seg skyldige i «oppvigleri eller opprør» å inneha et offentlig embete.

Begge beslutningene vil trolig bli endelig avgjort av USAs høyesterett.

John Dean, tidligere rådgiver for den republikanske presidenten Richard Nixon, har derimot liten tro på at Trump og republikanerne skal kunne vinne fram med ankene.

– Hvordan skal de gjøre det? Jeg vet ikke hva annet de kan gjøre enn å ta Trump av stemmeseddelen. Trump er i trøbbel, sa Dean nylig i et intervju med CNN.

Les mer om Donald Trump

[ Tidligere Nixon-rådgiver: – Trump er i trøbbel ]

[ Eks-president i Russland med ville spådommer for 2024 ]

[ Valgåret 2024: – Et av de viktigste valgene i amerikansk historie ]

---

Tiltalen mot Donald Trump i saken om stormingen av Kongressen

• Trump er tiltalt på fire punkter: sammensvergelse for å bedra USA, sammensvergelse for å hindre en offisiell prosess, hindring og forsøk på hindring av en offisiell prosess, sammensvergelse for å hindre noen i å utøve grunnlovsfestede rettigheter.
• Ifølge tiltalen utnyttet Trump og hans hjelpere kaoset rundt stormingen av Kongressen 6. januar 2021 til å komme med usanne påstander om valgfusk og forsøke å få Kongressen til å utsette godkjenningen av valgresultatet.
• Ifølge tiltalen var mange av demonstrantene villedet av Trump til å tro at visepresident Mike Pence kunne sette valgresultatet til side. De stormet Kongressen fordi Trump villedet dem til å tro at Pence ikke ville gjøre dette, står det i tiltalen.
• Ifølge tiltalen løy Trump bevisst da han i tiden etter valget i november 2020 kom med gjentatte påstander om omfattende valgfusk. Han la aldri fram dokumentasjon for påstandene og visste godt at han hadde tapt, ifølge tiltalen.
• Tiltalepunktene om å hindre en offisiell prosess har en strafferamme på 20 års fengsel. Punktet om å hindre noen i å utøve rettighetene sine kan gi ti års fengsel.
• Rettssaken starter 4. mars 2024. Trump har erklært seg ikke skyldig på alle punktene.

Kilder: CNN / Ritzau / NTB

---

---

Fakta om stormingen av Kongressen

• Tusenvis av Donald Trump-tilhengere var 6. januar i fjor samlet i Washington for å protestere mot valgresultatet og vise sin støtte til presidenten.
• I en tale til demonstrantene gjentok Trump de udokumenterte påstandene om omfattende valgfusk. Han oppmuntret de frammøtte til å gå mot kongressbygningen på Capitol Hill.
• Demonstrantene fulgte oppfordringen og stormet deretter Senatet, der senatorene var i ferd med å godkjenne resultatet av presidentvalget som ble holdt to måneder tidligere.
• Anslagsvis 2.000 demonstranter tok seg inn i bygningene der de folkevalgte gjemte og barrikaderte seg før de ble evakuert.
• En av demonstrantene ble skutt og drept av en politimann da hun forsøkte å trenge seg gjennom en barrikadert dør. Tre personer døde i helserelaterte hendelser under protestene, og en politimann fikk hjerneslag og døde dagen etter.
• Over hundre politifolk fikk skader i sammenstøtene. Flere politifolk som var til stede, begikk selvmord i etterkant.
• Samtidig med stormingen av kongressbygningen, tvitret Trump nok en gang at valget var stjålet fra ham. Han la også ut en video der han sa at han elsket demonstrantene, men ba dem om å gå hjem.
• Drøyt seks timer etter at de ble evakuert, samlet kongressmedlemmene seg igjen i Senatet og Representantenes hus, hvor Bidens valgseier etter hvert – lenge på overtid – ble formelt godkjent av visepresident Mike Pence og Kongressen.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen