Valgåret 2024: – Et av de viktigste valgene i amerikansk historie

5. november 2024 er det tid for nok et amerikansk presidentvalg. Ekspresident Donald Trump har lenge flydd høyt på meningsmålingene blant republikanske velgere og er spådd å bli partiets presidentkandidat. Motstander kan bli sittende president Joe Biden, som stiller til gjenvalg. Målinger tyder på at det kan bli jevnt hvis valget står mellom de to, med Trump litt foran.

– Det blir et av de viktigste valgene i amerikansk historie, og i alle fall siden 1952, da USA skulle velge utenrikspolitisk kurs etter andre verdenskrig, sier professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde til Dagsavisen.

Månedene før det blir klart om Trump igjen kan innta Det hvite hus, er det en rekke andre viktige valg i vente. Over 40, ifølge The Guardian.

Innbyggerne i landene som skal til urnene, teller over 40 prosent av verdens befolkning. Blant dem er stormakter som USA, men også land i krig, som Ukraina og Russland. I tillegg kommer andre som er hardt presset av ulike grunner, som Taiwan, Iran og Sør-Sudan. Dette er noen av dem:

Taiwan: Viktig for både øya og verden

Allerede i januar vil mange, ikke minst Kina, vende blikket mot Taiwan.

– Taiwan og hvordan det skal håndteres internasjonalt, vil være et av de virkelig store internasjonale spørsmålene også framover. Dramatikken rundt øya og statusen vil ikke forsvinne, sier seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han er klar på at valget 13. januar, der taiwanerne skal stemme både i valget på ny president og valg på ny nasjonalforsamling, er viktig for både Taiwan og verden.

– Det går inn i hverandre. Det er et valg etter en periode hvor både taiwansk politikk, forholdet til Kina og forholdet mellom stormaktene i verden, har gått gjennom noen år med veldig tydelig eskalerende konfliktnivå, sier Gåsemyr, som også trekker fram at koronapandemien har satt spor.

– Valget kommer på et kritisk viktig tidspunkt, hvor Taiwan på mange vis må ta et internt oppgjør med hvilken politikk de skal kjøre videre i forholdet til Kina.

Kina og Taiwan har vært atskilt siden 1949, og i praksis har Taiwan fullt selvstyre. Men Kina vil på sikt innlemme øya helt i Kina. De har truet med å invadere hvis Taiwan formelt erklærer selvstendighet. USA har forsynt øya med store mengder militærhjelp, men har ikke anerkjent den som et eget land.

[ USAs forsvar av Taiwan: – Det forblir uavklart ]

– Vil bekjempe med alle midler

Spenningene har gått opp og ned gjennom årene, og blant annet i august 2022. Da besøkte den amerikanske toppolitikeren Nancy Pelosi øya, noe som utløste sterk kritikk fra kinesisk hold. Landet igangsatte storstilte militærøvelser i farvannene rundt Taiwan, og sabelraslingen fikk flere til å spørre om det ville eskalere til en større militær konflikt. En rekke eksperter tonet imidlertid ned faren for krig i nærmeste framtid.

«Taiwan er en brikke i den stadig økende rivaliseringen mellom Kina og USA», sa Gåsemyr i 2022. De aller mest intense uttrykkene for rivalisering har roet seg noe, sier han nå. Det er noe mer imøtekommenhet både fra USA og Kina, men Gåsemyr sier de rivaliserende interessene fortsetter.

– Det er ikke noe som går mot generell oppvarming eller tilbake til en mindre anspent periode. Rivaliseringen vil fortsette av flere grunner, men først og fremst fordi forholdet mellom de to landene som konkurrerer om posisjon, der det ene er på vei opp, Kina, det andre på status quo eller på vei ned, USA, vil bli ampert, sier Gåsemyr.

Taiwan er strategisk plassert midt i spenningene i regionen, der også USA har sterke interesser og formelle allianser. Kina vil heller ikke vike fra sin politikk og legger til rette for det de kaller fredelig gjenforening med Taiwan, oppsummerer han videre.

– De vil bekjempe med alle midler enhver utvikling som stiller spørsmål ved Taiwans framtidige status.

Selv om det er spenninger, er det viktig å huske at Kina og Taiwan også er to økonomier som er tett integrert, forklarer Nupi-forskeren. Og for Taiwans 23 millioner innbyggere er det ikke bare forholdet til Kina som betyr noe i valget som venter. Energipolitikk, miljø, økonomisk vekst, fordeling, skatt og velferd er blant de viktige sakene i år.

Kina-forholdet får imidlertid stor oppmerksomhet utenfor Taiwan. Dagens styringsparti DPP (Democratic Progressive party), som også har presidenten, sier de vil kjempe for å forsvare Taiwans demokrati fra «autoritære trusler» om annektering fra Kina, og bevare dagens status. Kina-politikken er blant de tydeligste skillelinjene mellom de politiske fløyene, forklarer Gåsemyr.

Nylige målinger viser at DPP leder, men bare med rundt 35 prosent av stemmene.

– Jeg vil si at det er spennende, dramatisk og absolutt ikke gitt hva som blir resultatet. Og det er selvfølgelig et valg som vil få mye mer oppmerksomhet enn det har fått noen gang før, sier Gåsemyr.

[ Kina holder militærøvelse rundt Taiwan – kaller det en «streng advarsel» ]

Ukraina: Mulig valg i krigstid

Ukraina skulle etter planen holdt presidentvalg til våren, med president Volodymyr Zelenskyj ut i en potensiell valgkamp. Men eksperter mener at det er lite sannsynlig med et valg i krigstid, ifølge The New York Times. På grunn av den militære unntakstilstanden er valg i Ukraina suspendert, men tidligere i år ble det likevel snakket om muligheten for at Zelenskyj kunne prøve å avholde valg likevel. Det å sikre at ukrainere som lever under russisk okkupasjon kan stemme fritt, har av Zelenskyj blitt trukket fram som en stor hindring.

– Vi er klare. Det er ikke et spørsmål om demokrati. Dette handler utelukkende om sikkerhet, sa Zelenskyj i september.

Han har også sagt at han støtter et valg, men bare hvis internasjonale observatører kan slå fast at det går riktig for seg. Mange politiske motstandere har gått ut mot å holde valg, og mener krigen forstyrrer for mye. Ukraina presses også av vestlige giverland til å vise at styringen av landet går riktig for seg. Enkelte mener at det som kunne blitt et valg der resultatet var gitt på forhånd, ville svekket den innsatsen.

– Første steg er seier; det andre er alt annet, sier Serhiy Prytula, som tidligere har vurdert å stille i valg på ny nasjonalforsamling, til The New York Times.

[ Ekspert: – Ingen tvil om at Ukraina blir et offer i dette ]

Russland: Utfordres Putin?

I mars skal russerne stemme fram sin neste president. Sittende president Vladimir Putin har bekreftet at han stiller til gjenvalg, noe som også var ventet. Det er også ventet at han vinner valget og fortsetter som president til 2030, skriver NTB. Mange av Putins kritikere har enten forlatt Russland eller blitt fengslet. Nylig ble det klart at 16 kandidater har registrert seg for å delta i presidentvalget.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole, har tidligere sagt til Dagsavisen at han mener det sier seg selv at valget vil være nokså rigget slik at Putin kommer til å vinne.

Putin virker å være presset til å gjøre framskritt på slagmarken før valget, skrev tankesmia Institute for the Study of War (ISW) i en av sine daglige rapporter i desember. Siden midten av november har det pågått en storstilt russisk offensiv langs store deler av fronten, tross snø, frost, gjørme og sterk vind. At de ikke ventet, tyder på at russiske styrker er under press for å gripe og beholde initiativet de første månedene i 2024, ifølge ISW.

På spørsmål om det egentlig er andre aktuelle kandidater, og at Putin kan framstå like suveren som Donald Trump gjør som republikanernes presidentkandidat, ser Heier paralleller.

– Ja, det er slående likt valgkampen på republikansk side i USA. Akkurat som Trump er den ubestridte lederen hos republikanerne i USA, er Putin den ubestridte presidentkandidaten i Russland.

[ Tror Putin må vise fremgang på slagmarken før valget ]

USA: – Dødt løp i dag

Så hva skjer i USA? Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet utdyper hva han mente med at presidentvalget blir et av de viktigste i amerikansk historie.

– Dette kan bli regimevalg, fordi de autoritære strømningene nå er helt oppe i dagen. Husk at USA har en lang tradisjon for autoritært styre på delstatsplan, men nå har USA fått en åpent autoritær høyreside nasjonalt.

I tillegg til Trump har et knippe andre kandidater meldt seg på i kampen om å bli republikanernes presidentkandidat. Blant dem er tidligere FN-ambassadør Nikki Haley og Florida-guvernør Ron DeSantis.

– Men jeg tror ikke vi har noen grunn til å frykte Nikki Haley eller Ron DeSantis. I presidentdebattene, når Trump ikke deltok, hørtes jo kandidatene ut som Reagan-republikanere igjen, fortsetter Mjelde.

Mjelde sier han ikke vet om det til slutt blir en ny duell mellom Trump og Biden.

– Begge kan tas ut av spill av force majeure på grunn av alder eller domfellelse. Sannsynligvis ikke, men det har aldri vært mer krevende å spå utviklingen i amerikansk politikk.

– Det er dødt løp i dag, og i en slik situasjon kan en rekke faktorer avgjøre, fra valgkampapparat, en utenrikspolitisk hendelse til økte bensinpriser.

Ukraina-støtte og demokrati

20. desember ble det kjent at Colorados høyesterett diskvalifiserer ekspresident Donald Trump fra å delta i presidentvalget i delstaten. Trumps valgkampgruppe har omtalt dommen som feilaktig og udemokratisk. De vil be USAs høyesterett vurdere beslutningen. Colorado er en av flere delstater der rettssystemet utfordrer hvorvidt Trump er valgbar.

Forfatter, programleder og musiker Thomas Seltzer har tidligere sagt til Dagsavisen at han mener demokratiet i USA har tapt hvis Trump vender tilbake til Det hvite hus. Et mulig Trump-comeback kan også få konsekvenser for amerikansk støtte til Ukraina.

– Det skumle scenarioet er at Trump gradvis styrker presidentmakten og bruker den til å tilsidesette både Kongress og trosse domstolene. Da kan USA blir farlig likt et autokrati, mener Hilmar Mjelde.

– Utenrikspolitisk har en amerikansk president enda større handlefrihet. På den ene siden kan han skremme land som Russland og Kina til å sitte relativt rolig i båten. På den andre siden kan han trekke USA mest mulig ut av Europa og Asia.

Mjelde tror ikke at noen av de andre valgene i 2024 kan ha effekt også utenfor egne landegrenser.

– Populistene slår bare delvis igjennom i Europa, for eksempel. Det jeg lurer på, er om Kina vil invadere Taiwan innen noen år og om Russland får overtaket i Ukraina. Da kan vi står overfor en global konflikt.

[ Seltzer med Trump-advarsel: – Det blir enda verre denne gangen ]

Europa: Økt oppslutning før høyrepopulister?

Flere europeiske land skal avholde valg i 2024, det samme skal EU-parlamentet.

I Østerrike har Frihetspartiet FPÖ på ytre høyre fløy gått fram igjen før valget på ny nasjonalforsamling. De kan dermed bli neste EU-land ut med en høyrepopulistisk regjering, og med det følge i fotsporene til Italia og Ungarn. FPÖ har brukt en «Østerrike først»-retorikk som svar på krisene som har rammet Europa de siste årene, noe eksperter mener de har vunnet på. De har også kritisert EUs sanksjoner mot Russland og koronarestriksjoner, i tillegg til å kreve en enda hardere asyl- og innvandringspolitikk.

Også i Belgia ligger høyrepopulister best an på målingene. Vlaams Belang ble nest størst ved valget på ny nasjonalforsamling i 2019, og hadde da flyktninger og migranter som noen av sine fanesaker.

I Kroatia har de to tradisjonelle partiene, konservative HDZ og sosialdemokratene SDP, byttet på makta i mange år. HDZ ligger klart best an på målingene per nå, og partileder Andrej Plenković har styrt siden 2016.

I Finland venter presidentvalg, året etter at høyresida vant valget på ny nasjonalforsamling.

Innen slutten av januar 2025 må det også holdes nytt parlamentsvalg i Storbritannia. Det er dermed ikke garantert valg i 2024. Hvis det skjer, er det Labour som ifølge målinger ligger best an når britene blir spurt om hvem de ville stemt på dersom det var valg nå, ifølge tall hos Poll og Polls. På litt over ett år har britene fått to nye konservative statsministere de selv ikke har stemt fram; Liz Truss og nå Rishi Sunak.

Et valg som sikkert holdes neste år, kommer i juni. Da skal nytt EU-parlament stemmes fram, og synet er delt om hvor godt unionen fungerer. En meningsmåling gjennomført i september i flere land, viser at et flertall av de spurte støtter EU. Men mange er misfornøyde med demokratiets tilstand på EU-nivå, skriver Politico. Bare et lite mindretall svarer at de føler at de har noen innflytelse over EU-beslutninger.

[ Fra EU-valget i 2019: Trekker ikke bare sinte hvite menn ]

Iran: Første etter protester og Nobel

I mars venter valg på ny nasjonalforsamling i Iran, det første siden omfattende protester ble utløst av dødsfallet til kurdisk-iranske Mahsa Amini i politiets varetekt i september 2022. Tusenvis av mennesker demonstrerte mot regimet, og eksperter pekte på en ambisjon om å endre maktstrukturen i Iran. Politi og sikkerhetsstyrker har blitt anklaget for vold, tortur, voldtekt og andre seksuelle overgrep mot demonstranter. I oktober ble det klart at nobelprisen for 2023 gikk til den iranske aktivisten Narges Mohammadi for hennes kamp for kvinners rettigheter i Iran.

Tross protester og internasjonal støtte til demonstrantene, holder regimet fortsatt stand. Konservative krefter øyner mulighetene for å stramme grepet om makta, skriver nyhetsbyrået AFP. Allerede har rundt 28 prosent av kandidatene som har registrert seg for å stille i valget, blitt diskvalifisert.

Statsviter Ahmad Zeidabadi tror velgerne vil avstå fra å stemme hvis «systemet ikke kan tilby dem grunner til tro på håp og endring». Det handler ikke bare om etterdønningene etter protestene, men også voksende økonomiske problemer for mange innbyggere. Krigen i Gaza kan også spille inn, ifølge Zeidabadi.

I tillegg til ny nasjonalforsamling skal iranere også stemme fram medlemmene av landets såkalte Ekspertråd. Rådet velger Irans øverste leder.

[ Iraner i Norge: – Det er folkets revolusjon ]

Sør-Afrika og India: Framvoksende økonomier

I Sør-Afrika ligger regjeringspartiet ANC an til å miste flertallet sitt, for første gang siden slutten på apartheid i 1994. ANCs oppslutning har falt de tre siste valgene, og partiet står nå overfor utfordringen å måtte samarbeide med andre for å ha flertall i nasjonalforsamlingen. Velgerne ser ut til å ville straffe ANC for år med korrupsjon, lederskandaler, kriminalitet og høy arbeidsledighet, skriver The Guardian.

Valget i India har blitt omtalt som «verdens største valg», og i 2024 er det dags for ny runde. Statsminister Narendra Modi og hans BJP-parti har sittet med makta siden 2014, og forrige valg, i 2019, ble ansett som en folkeavstemning for eller mot Modi. Han utfordres av en opposisjonskoalisjon bestående av hele 28 partier. Modis parti dominerer i nord og sentralt i India, men statsministeren har blant annet fått kritikk for innskrenking av uavhengig journalistikk og håndteringen av protester i Kashmir.

[ Fra 2019-valget: Kjemper om makt og velgere i India ]

Andre viktige valg

Lista er lang over land som holder valg i 2024. Blant andre Sør-Sudan, som skal holde sitt første valg noensinne. Det har president Salva Kiir lovet, og han stiller også som kandidat. Sør-Sudan ble selvstendig i 2011, men landet har stått i mange kriser siden den gang, deriblant svært ødeleggende flommer og lokale konflikter.

I Tunisia har sittende president Kais Saied har blitt stadig mer autoritær siden 2021, og har mistet mye støtte, skriver DW. Migrasjon og den økonomiske krisa ligger an til å prege presidentvalget i landet i november 2024. EU inngikk tidligere i sommer en avtale med Tunisia der de lovet landet drøyt 10 milliarder kroner i bistand mot at de trapper opp innsatsen for å hindre flyktninger og migranter fra å ta seg til Europa, skriver NTB.

[ Flomkrise i Sør-Sudan: – Jeg er bekymret for tida framover ]

Andre land på valglista for 2024 er Pakistan, Bangladesh og Mexico. I sistnevnte er to kvinner for første gang toppkandidater til presidentjobben i valget som går av stabelen i juni.

Flere tusen kilometer lenger sør skal det etter planen også holdes valg i Venezuela. Landet har lenge vært rammet av dyp økonomisk og politisk krise, og president Nicolás Maduro har befestet sitt autoritære grep de siste årene. Forhandlinger har gitt grunn til håp, og Maduro og den USA-støttede opposisjonen er enige om å holde presidentvalg i andre halvdel av 2024.

Et spørsmål har vært om det kan bli krig i Latin-Amerika, etter at et venezuelanere i en folkeavstemning stemte for å annektere mesteparten av nabolandet Guyana. «Å blåse liv i en ytre konflikt, er et av de eldste triksene i boka for upopulære statsledere under press», skriver Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull skriver i en kommentar i Dagsavisen. Skal vi forstå Maduros plan må vi se til indre forhold, skriver hun videre, og viser til valget som etter planen skal holdes i 2024.

Guyana og Venezuela ble tidligere i desember enige om å unngå vold i konflikten.

[ Kommentar: Kan Venezuela lykkes denne gangen? ]

[ Zelenskyj diskuterte fredsformel: – Jeg takket ham ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen