– Kreml har god grunn til å være bekymret, sier Inna Sangadzhieva i Den norske Helsingforskomité til NTB.
Kadyrov er omtalt som «Putins blodhund». Han har vært lojal mot Putin og sikret Kreml makten over Tsjetsjenia etter den blodige krigen der i årtusenskiftet. Menneskerettsorganisasjoner sier han har innført et brutalt og undertrykkende styre.
Kadyrov selv har avvist dette – og sa i sin innsettelsestale i 2021 at han lovet å beskytte menneskerettighetene. Han hadde da blitt gjenvalgt med en oppslutning på 99,97 prosent, ifølge Radio Free Europe.
Nå går ryktene om at han er alvorlig syk. Ukrainsk etterretning sa tidligere i uka at han er i koma.
Smiler på video
Men søndag dukket det opp to videoklipp av Kadyrov på Telegram, der målet tilsynelatende er å dempe spekulasjonene.
I den ene går han rundt i en regnjakke. Han smiler, men ansiktet seg hovent ut. I den andre snakker han tsjetsjensk for så å si på russisk at man bør trene.
– Jeg oppfordrer sterkt alle som ikke kan skille sannhet fra løgn på internett om å gå en tur, få litt frisk luft og samle tankene, lyder budskapet.
– Regn kan være vidunderlig oppkvikkende, heter det videre.
Det er ikke mulig å vite når videoene ble laget.
Budskapet framstår som stikk i strid med meldingen i den ukrainskeide nettavisen Obozrevatel, der etterretningskilder blir sitert på at Kadyrovs helsetilstand er forverret, og at han muligens skal overføres fra Moskva til spesialister i De forente arabiske emirater.
– Viktig
Offisielt har det kommet lite informasjon om Kadyrovs sykdom. Ryktene om at han sliter med nyresvikt, har gått i flere måneder.
– Det russiske regimet ønsker ikke å vise noen svakheter rundt egne uniformerte tropper, som Ramzan Kadyrov har vært en viktig del av, sier Sangadzhieva – som har russisk bakgrunn og er avdelingssjef for Europa og Sentral-Asia i Helsingforskomiteen.
Hun mener Moskvas frykt for reaksjonene på en svekket Kadyrov er grunnen til at de holder tyst om sykdommen. Krigen i Tsjetsjenia ble aldri virkelig avsluttet, sier hun.
– Tsjetsjenias stabilitet har vært primært avhengig av Kadyrovs personlige relasjon til Putin, noe som har ført til enorme finansielle støtteordninger fra Moskva til regionen, sier Sangadzhieva.
Hun sier Putin har bladd opp for Kadyrovs lojalitet – og at Kadyrov har fått styre uten innblanding fra Moskva. Tsjetsjenia har status som republikk i Russland.
«Totalitære sko» som må fylles
Tsjetsjenia har også sine egne skatter og egne tolkninger av regler og religiøse normer.
Regimet er blitt kraftig kritisert av internasjonale organisasjoner og vestlige land. Sangadzhieva sier det er stor tvil om Kreml har noen som kan fylle Kadyrovs «totalitære sko».
– Det finnes personer og strukturer rundt Putin som lenge har vært misfornøyd med Kadyrov. Noen av de konfliktene har lekket ut i mediene i sin tid, sier Sangadzhieva.
På grunn av det brutale styret til Kadyrov er det mange som kan tenke seg å hevne seg på hans klan, sier hun.
[ – 4 av 5 russiske soldater borte fra grensa til Norge ]
Overta for Wagner?
Kadyrov har også vært aktivt engasjert i Ukraina-krigen og sendt tsjetsjenske styrker dit. Det er blitt spekulert på om militsen hans kan ta over for Wagner-gruppen. Den en kjent for å være både godt trent og hensynsløs.
Spørsmålet er hva som skjer med militsen hvis Kadyrov dør eller blir svekket over tid. Sangadzhieva peker på at den formelt er underlagt Rossgvardia, den interne føderale politienheten.
– Både Kadyrovs milits og Wagner-soldatene er kjent for brutalitet, massedrap, tortur og krigsforbrytelser. Men det ikke er umulig at denne likheten kan føre til rivalisering, sier Sangadzhieva.
Blant de som har skrevet om Kadyrovs engasjement i Ukraina, er den amerikanske tankesmia Institute for the study of war (ISW).
Presidentsønn
Kadyrov er sønn av Akhmad Kadyrov, som var president i Tsjetsjenia fra 2003 til han ble drept i et attentat i Groznyj i 2004. Sønnen ble deretter valgt til president i republikken i 2007.
Kadyrov har fortid som bokser og ledet en milits som kjempet mot separatistene i Tsjetsjenia. Han hadde støtte fra Putin da han etablerte seg som toppolitiker.
Han gikk raskt veien fra visestatsminister som 27-åring til statsminister og så president få måneder etter at han passerte aldersgrensen på 30 år.
Militsen hans er blitt anklaget for grove menneskerettsbrudd, og Kadyrov selv er anklaget for å ha lagt seg opp en stor formue på korrupsjon.
[ Eksperter: Vanskelig for Vesten å stanse tilnærmingen mellom Russland og Nord-Korea ]
Undertrykkelse og tortur
Human Rights Watch skrev i 2021, da Kadyrov fikk en ny periode, at han med støtte fra Kreml har slått brutalt ned på all uenighet i Tsjetsjenia.
– Sjokkerende tilfeller av tortur, offentlig ydmykelse, forsvinninger og utenomrettslige drap av lokale myndighets- og sikkerhetsbyråer under Kadyrovs de facto kontroll, er aldri blitt effektivt etterforsket, skrev HRW da.
I 2018 henvendte organisasjonen seg direkte til Putin i et åpent brev etter at Kadyrov blant annet hadde sammenlignet menneskerettsforkjempere med terrorister.
– Det siste tiåret har Ramzan Kadyrov og hans myndighet undertrykket selv den mildeste form for uenighet, og målrettet gått etter menneskerettsforkjempere, skrev de da.
Amnesty International har blant annet slått alarm om massakrer, undertrykkelse av skeive og bortføring og tortur av homofile under Kadyrovs styre.
[ Ekspert om Vladimir Putins krig i Ukraina: – «Science fiction» og 1. verdenskrig kombinert ]
Kritiserte russisk retrett
Putin har tidligere i krigen forfremmet Kadyrov til rangen som generaloberst. Det til tross for at Kadyrov også åpent har kritisert deler av taktikken til Russlands forsvar, blant annet flere retretter, og tatt til orde for en mer brutal tilnærming.
Etter Wagner-opprøret er det også spekulert på den tsjetsjenske lederens skjebne. Kadyrov har selv omtalt det som ubrukelige refleksjoner som fornærmer Russland.
