Verden

Tror Wagner-gruppen er ferdig i Ukraina: – Putin står igjen som ydmyket

Putin slo enkelt ned Wagner-gruppens opprør, uten at det kom til blodig konflikt. Men hva betyr hendelsen for den russiske presidentens posisjon?

Wagner-gruppens væpnede opprør, ledet av Jevgenij Prigozjin, endte et drøyt døgn etter at det startet.

Da var riktignok Wagner-soldatene bare 20 mil unna Moskva, som vil si at de rykket fram 800 kilometer på bare noen timer, uten store hindringer.

– At de var i stand til å gjøre det uten å møte noen militær motstand er ganske utrolig.

Det sier Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Det siste døgnet har ikke vært spesielt fordelaktig for Putin, forteller han.

Ikke med Putins velsignelse

– Putin står igjen som ydmyket og politisk svekket, vil jeg tro. Alle har nå fått demonstrert at den russiske staten ikke har noe monopol på bruk av militær makt.

Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Slik Åtland ser det, er dette begynnelsen på slutten for Wagner-gruppen, i hvert fall med Russland som oppdragsgiver.

– Prigozjin håp var nok at han skulle få Putins sympati og støtte, men det motsatte skjedde. Putin sto lojalt med forsvarsledelsen og kalte Prigozjin for en forræder. Denne hendelsen har demonstrert risikoen ved å ha slike væpnede grupperinger som i stor grad opererer på egen hånd.

Kan opprøret ha blitt gjort med Putins viten og vilje, slik at Putin kunne legge skylden på forsvarsledelsen for de dårlige resultatene i Ukraina?

– Nei, jeg tror ikke det. Et væpnet opprør er noe Putin ønsker å unngå for alt i verden. I det øyeblikket denne marsjen mot Moskva ble satt i sving, så økte mulighetsrommet for ulike scenarioer som Putin gjerne ønsker å unngå. De hadde ikke store sjanser for å lykkes, men det er likevel oppsiktsvekkende at det fikk pågå så lenge.

Har støtte i befolkningen

Flere har pekt på at Prigozjin kan ha hatt støttespillere i det russiske maktapparatet.

– Hva vil skje nå, hvis Putin mistenker det samme?

– Putin har helt sikkert notert seg hvem som aktivt har støttet dette væpnede opprøret, hvem som har forholdt seg passive, og hvem som aktivt har støttet regimet. Det er ikke mange som har uttrykt støtte til Prigozjin, men mange har forholdt seg passive, både innen den politiske liten og i befolkningen som helhet, svarer Åtland.

Jevgenij Prigozjins pressetjeneste offentliggjorde en videotale fra leiesoldatselskapets leder i Rostov-na-Donu lørdag. Dette er en skjermdump fra videoen.

Han forteller at bilder fra Rostov viser folk som sto og heiet på Wagner, tok Wagner-soldatene i hånda og tilsynelatende støttet opprøret.

– Synet på at den russiske forsvarsledelsen er inkompetent, er ganske utbredt i Russland. Det blir interessant å se hva som skjer med forsvarsminister Sjojgu og forsvarssjef Gerasimov, og om de blir sittende. De har vært veldig fraværende i denne situasjonen. Det er ikke helt utelukket at de kan bli skiftet ut.

De politiske ambisjonene Prigozjin eventuelt måtte ha, er nå parkert, sier Åtland. Wagner-lederen skal ikke straffeforfølges, men må flytte til Belarus.

Soldatene i Wagner-gruppen som deltok i marsjen har blitt tilbudt amnesti, og mulighet til å signere kontrakt med de regulære styrkene. Det tror Åtland for øvrig er lite sannsynlig, i hvert fall med mindre forsvarsministeren og forsvarssjefen byttes ut.

Kan bli slutten på regimet

Det har vært et merkelig døgn, påpeker Åtland. Han merker seg også diskrepansen mellom Putins tordnende tale mot Wagner, og de konsekvensene som Wagner-gruppen og deres leder nå angivelig skal få.

Putin kalte Jevgenij Prigozjin en forræder ta han talte til nasjonen lørdag.

– Det var en mild reaksjon gitt retorikken i talen, og han lar det han kaller en landsforræder slippe unna. Han er opptatt av å unngå blodsutgytelse, og at det ikke skulle komme til væpnede trefninger mellom den regulære hæren sør for Moskva, og Wagner.

For, som han legger til:

– Hvis de ville ha stoppet denne kolonnen, kunne de gjort det ved hjelp av luftangrep med kampfly eller kamphelikoptre. Det hadde jo blitt kjempeblodig. Det kunne utviklet seg til en slags borgerkrigslignende tilstand der titusener av soldater sloss mot hverandre på russisk territorium, noe som ikke ville sett bra ut for Putin.

Hvordan vil Wagner-marsjen påvirke krigføringen i Ukraina, og de russiske soldatenes kampmoral?

– Det avhenger i stor grad av hva som skjer med forsvarsledelsen. Blir de skiftet ut, kan det ha en viss positiv effekt. Men de grunnleggende problemene som det russiske forsvaret står overfor i Ukraina, er der fortsatt, sier Åtland.

Han trekker fram det at soldatene virker lite motiverte for å slåss, er dårlig trent og dårlig ledet, og har dårlig utstyr. Med Wagners marsj og ettervirkningene av dette, vil også deres tilstedeværelse på slagmarken i Ukraina mest sannsynlig opphøre.

– Først og fremst tror jeg Putin er blitt svekket og ydmyket rent politisk. Han har ikke den autoriteten han hadde før denne hendelsen. Det har blitt demonstrert for hele verden, og Russland, hvor sårbart hans regime er. At et elitekupp er en reell mulighet, og kan bli slutten på hans regime.

Tre scenarioer for et regimeskifte i Russland

Han tror likevel ikke at Putins avgang er nært forestående, men legger til at det er vanskelig å tenke seg at hans regime vil overleve den ydmykelsen som ligger i et eventuelt krigsnederlag i Ukraina.

På svar om hvordan et eventuelt regimeskifte kan skje, skisserer Åtland tre muligheter.

  1. En kontrollert maktoverføring, altså at Putin trekker seg frivillig og utpeker en etterfølger.
  2. Et elitekupp, altså at noen i Putins indre krets tar makten mot Putins vilje.
  3. Et folkelig opprør, altså en form for «fargerevolusjon».

– Det siste scenarioet er kanskje det minst sannsynlige. Prigozjins nylige kuppforsøk har demonstrert at scenario 2 er en reell mulighet. Når det gjelder scenario 1, er det i dag lite som tyder på at Putin vil trekke seg frivillig. Det videre forløpet til krigen i Ukraina vil trolig få stor betydning for Putin-regimets fremtid – eller mangel på sådan, sier Åtland.

Mer fra Dagsavisen