Spanias høyreside, som var ved makten under Catalonia-provinsens mislykkede forsøk på løsrivelse i 2017, prøver nå desperat å gjenvinne terreng i den stemmerike regionen ved å bruke et mer forsonende språk på tampen av valgkampen.
Men dersom konservative PP, som foreløpig leder på meningsmålingene, går av med valgseieren om noen dager, risikerer de også å sette gnist i gamle feider med katalanske separatister i provinsen – spesielt dersom de velger å inngå et samarbeid med populistiske Vox.
Åpen for dialog
PP-leder Alberto Núñez Feijóo har besøkt Catalonia flere ganger den siste tiden i et forsøk på å vinne støtte i den autonome provinsen. Med store ord har han sverget at han vil bli en statsminister «for alle katalanere».
Statsministerkandidaten vet godt at han kan vinne stort på å overbevise velgere i den nordøstlige provinsen, som er en av Spanias rikeste med provinshovedstad i Barcelona. Catalonia har nemlig 48 seter av totalt 350 i Spanias nasjonalforsamling i Madrid.
PP, som slo hardt tilbake mot separatistiske framstøt i Catalonia, har kun to av provinsens 48 seter i den avtroppende nasjonalforsamlingen. Det er derfor stort rom for å gjøre mer for å vinne støtte fra katalanerne.
Núñez Feijóo lovet i et intervju med den spanske avisen El Mundo 2. juli at dersom han blir statsminister, vil han gi beskjed til separatistene som fortsatt har makten i Catalonia, om at han er «åpen for å snakke».
[ Høyresiden i Spania lover mer atomkraft ]
Politisk krise
Tonen står i sterk kontrast til PPS tidligere statsminister Mariano Rajoy, som satt ved makten da den katalanske regjeringen gjennomførte en ulovlig folkeavstemning om Catalonias selvstendighet i 2017 og deretter utstedte en kortvarig uavhengighetserklæring.
Forgjenger Rajoy svarte med å avskaffe katalansk autonomi. Flere av provinsens ledere flyktet til utlandet, og mange ble pågrepet og senere dømt til lange fengselsstraffer.
Den mislykkede løsrivelsen er en av de verste politiske krisene i Spania siden landet vendte tilbake til demokratiet etter at den mangeårige fascistiske diktatoren Francisco Franco døde i 1975.
Spanias sittende sosialistiske statsminister Pedro Sánchez, som kom til makten mindre enn ett år etter det katalanske opprøret, har gjentatte ganger i valgkampen sagt at han «dempet konflikten» ved å ta «risikofylte beslutninger».
[ Vil gi gratis penger og innføre kortere arbeidsuke ]
Lærte leksa
Sánchez' regjering benådet de fengslede katalanske separatistene bak det mislykkede uavhengighetsforsøket, en innrømmelse som ble sett på som uakseptabel fra høyresiden, som anser seg selv som «forsvareren av spansk samhold».
– Núñez Feijóo lærte leksa si fra Mariano Rajoys håndtering av konflikten, sier politikkprofessor Ana Sofia Cardenal ved Det åpne universitet i Catalonia.
– Han vil prøve å roe ned situasjonen med ord, selv om han ikke vil endre PPS politikk for katalansk separatisme vesentlig, legger hun til.
Núñez Feijóo har lovet at dersom han kommer til makten, vil han vedta en lov for å straffe dem som startet den ulovlige folkeavstemningen i provinsen, og kriminalisere oppvigleri på nytt, som var det de katalanske lederne ble dømt for.
Regjeringen til Sánchez fjernet oppvigleri fra straffeloven som en olivengren til katalanerne etter den omstridte folkeavstemningen.
Men høyrepopulistiske Vox, som Núñez Feijóo kan bli avhengig av om han vil få flertall i nasjonalforsamlingen, kjører en enda hardere linje i Catalonia-spørsmålet.
De krever at katalanske separatistpartier blir forbudt, og at makten i den autonome regionen sentraliseres til Madrid.
[ Vann står i sentrum foran spanske valgkamper ]
Kan gi oppsving for separatister
Vox ble grunnlagt i 2013 av misfornøyde tidligere PP-medlemmer, og deres popularitet har økt takket være den voldsomme motstanden mot den mislykkede katalanske løsrivelsen. Vox er i dag det tredje største partiet i Spanias avtroppende nasjonalforsamling.
– Dersom vi står overfor en bølge av slike reaksjoner, vil Catalonia være sentrum for forsvaret av folks rettigheter og friheter, sa den moderate separatisten Pere Aragonès, som leder Catalonias regionale regjering, forrige uke.
Han har oppfordret katalanere til å mobilisere mot høyresiden i spansk politikk.
En ny meningsmåling viser at 42 prosent av katalanere støtter uavhengighet mens 52 prosent er imot.
Alt håp er imidlertid ikke tapt for uavhengighetsbevegelsen, ifølge Ernesto Pascual, professor i statsvitenskap ved Det autonome universitetet i Catalonia.
Han tror uavhengighetsbevegelsen kan få et nytt oppsving dersom en eventuell PP-regjering strammer grepet om Catalonia ytterligere, for eksempel ved å innskrenke bruken av det katalanske språket på skoler i provinsen.
– Da kan vi komme tilbake til en situasjon vi sto i for noen år siden, sier han.
[ Det er 12 år siden ETA la ned våpnene, men Spania sliter fortsatt med åpne sår ]
