Vil gi gratis penger og innføre kortere arbeidsuke

Løfter om å sørge for at klimakrisa er sentral i all politikk som utformes, innføring av kortere arbeidsuke og et forslag om «universell arv» på 20.000 euro, over 230.000 kroner, til alle når de fyller 18 år. Pengene skal brukes til studier, opplæring eller å starte en virksomhet. Dette er noen av forslagene til Sumar, en spansk venstresidebevegelse som jakter stemmer før nyvalget 23. juli.

Pengene til de unge skal hentes ved å skattlegge de rikeste, og de skal utbetales fra de fyller 18 år og til de blir 23. Målet er å gi alle samme muligheter.

For nesten akkurat ett år siden lanserte Spanias arbeidsminister Yolanda Díaz den nye bevegelsen. Sumar, som betyr å regne sammen eller oppsummere, har samlet grønne partier, partier på ytre venstre og venstresida, deriblant Podemos – som tidligere sanket mange stemmer på den spanske venstresida, skriver The Guardian.

Tolv måneder seinere står et nytt spansk valg for døra. I likhet med statsminister Pedro Sanchéz fra sosialistpartiet PSOE, prøver Díaz å framstille det som et valg mellom alt som er progressivt, og det reaksjonære.

– 23. juli skal Spania velge mellom to typer regjering – to koalisjoner, sa Díaz denne uka.

Hun hevdet at hennes koalisjon, sammen med sosialistpartiet, er en koalisjon for rettigheter, frihet og framskritt. Hun anklager blant annet opposisjonen for å fremme hat.

Jakter flertall i nasjonalforsamlingen

Håpet til Sumar og Díaz er å hanke inn nok stemmer, sammen med PSOE, til å hindre at konservative Partido Popular (PP) og ytre høyre-partiet Vox kan gå sammen. Ut fra de siste målingene kan det bli vanskelig.

Ifølge snittmålingene per 6. juli, svarer rundt 35 prosent at de vil stemme på PP, viser tall hos Poll of Polls. PSOE måles til 28 prosent, mens Vox og Sumar begge får 13 prosent. Hvis det blir valgresultatet, vil ikke PP blir store nok til å kunne styre aleine uten støtte fra Vox.

PP-leder Alberto Núñez Feijóo bekreftet denne uka at han vil styre i koalisjon med Vox hvis han ikke får flere stemmer enn venstresida, skrev El Pais. Feijóo sa at en samlingsregjering vil være logisk i bytte mot Vox-leder Santiago Abascals «ja».

Statsminister Pedro Sanchéz skrev ut nyvalg etter at PSOE gjorde et katastrofalt dårlig lokalvalg tidligere i år.

– Hvem i alle dager vil holde valg 23. juli, en søndag midt på sommeren når nesten alle er ute av byen? Hvordan kan de be folk avbryte ferien sin og stå i kø i stekende hete for å gjøre sin borgerplikt? spør Maripaz Pérez, som bor i Sevilla, ifølge Politico.

PP har forsøkt å hevde at tidspunktet for valget er urettferdig, og partileder Feijóo har anklaget statsminister Pedro Sanchéz for å tvinge rikere, og tradisjonelt mer høyrevridde velgere, «til å velge mellom stemmeurnene og ferien sin», skriver nettsida.

[ 500 dager siden invasjonen: – Krigen kan slutte på to vis ]

Strammet inn innvandringspolitikken

Sist spanjolene stemte fram nasjonalforsamlingen sin var i november 2019. Det var det fjerde valget på like mange år i landet, og PSOE ble nok en gang størst. PP gikk fram sammenlignet med valget i april samme år, mens Vox vaket på rundt 15 prosent begge ganger. Et håp på den spanske venstresida nå er at muligheten for å måtte søke støtte hos Vox, skal skremme bort moderate høyrevelgere fra PP.

Vox ble startet da en fraksjon brøt ut av konservative Partido Popular (PP). De har hatt kamp mot multikulturalisme, masseinnvandring og abort blant sine fanesaker.

Under lederskapet til Partido Populars forrige leder, Pablo Casado, prøvde partiet seg på å tekkes Vox’ velgere gjennom å stramme inn egen innvandringspolitikk, sa Spania-kjenner Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø (UiT) til Dagsavisen i fjor.

– Med Russlands angrep på Ukraina og den påfølgende energikrisen, har PPs lederskap under Alberto Feijoo ikke hatt behov for å bruke innvandring som lokkemiddel overfor Vox’ velgere ganske enkelt fordi innvandring ikke lenger er en så viktig sak for spanjolene. Saken er dog viktig for Vox’ kjernevelgere som uansett ikke ville gått til PP, sa han.

[ Slik påvirker høyrepopulister og ytre høyre andre partier ]

Atomkraft og energiprisvekst?

– Dette valget finner sted på et tidspunkt med ekstrem polarisering i Spania, og det forsvinner ikke når det er overstått. Alt kan skje, sier statsviter Pablo Simón ved Carlos III-universitetet i Madrid, til Politico.

En av sakene som kan komme til å prege det spanske valget, er striden om atomkraft. Den nåværende sosialistiske regjeringen vil avvikle atomkraft innen 2027. Mens PP har lovet at dersom de vinner, skal atomkraftverkenes levetid forlenges.

En stans i atomkraften i 2027, betyr at nedstengingen må starte neste år, som Energi og Klima skrev i juni. I en tale i Barcelona sa PP-leder Feijóo at man ikke kan fjerne 21 prosent av strømforsyningen uten å erstatte det med noe annet.

– Det vil øke energiprisene, sa han.

Økte levekostnader er et annet viktig tema for mange spanjoler. Stigende energipriser rammet mange allerede i 2021, før Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Sumar-leder Díaz har anerkjent at det er et stort problem at mange velgere er misfornøyde. Hun sier at samtidig som mange sliter med å få endene til å møtes, og mens helsearbeidere og lærere fortsatt er utslitte i kjølvannet av koronapandemien, mener hun at høyresida prøver å drive kulturkrig og øke spenningene, heller enn å forklare hvordan de vil løse situasjonen, skriver The Guardian.

Díaz selv får også oppmerksomhet – hun er medlem av det spanske kommunistpartiet, men er klar på at hun vil nå bredt ut. Díaz har flere ganger tidligere blitt trukket fram som Spanias mest populære politiker.

Som arbeidsminister i regjeringen til Pedro Sánchez har hun fått gjennom en arbeidsreform som blant annet resulterte i en skarp reduksjon i deltidsarbeid, og hun sørget for et permitteringssystem som sikret folk inntekt under pandemien, skrev NTB i fjor.

[ Høyresiden i Spania lover mer atomkraft ]