USA vil sende omstridte våpen til Ukraina: – Bruken av slik ammunisjon bør opphøre umiddelbart

Fredag ble det kjent at USA skal sende en ny pakke med militærbistand til Ukraina. Pakken, med en prislapp på 800 millioner dollar, inneholder blant annet 32 Bradley-stormpanservogner, ammunisjon til rakettartillerisystemet HIMARS – og tusenvis av klaseammunisjon til bruk med 155mm-artilleri.

Det har fått en rekke personer og organisasjoner til å reagere.

– Bruken av slik ammunisjon bør opphøre umiddelbart og ikke brukes noe sted, sier Marta Hurtado, talsperson for FNs høykommissær for menneskerettigheter, ifølge CNN.

– Det er tragisk at man skal sende våpen som vil bli et problem i flere tiår etter at det er fred, fordi man ikke har nok av det man egentlig ønsker å sende, sier Grethe Østern, våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, til Dagsavisen.

Hun er bekymret for at dette kan svekke normen som er etablert gjennom forbudet mot klaseammunisjon, selv om USA og Ukraina ikke er blant landene som har signert avtalen.

– Jeg frykter at denne vestlige sanksjoneringen av klaseammunisjon kan føre til mer bruk, også fra russisk side. Det kan fort hende at bruken av klaseammunisjon i Ukraina nå eskalerer, sier spesialrådgiveren.

[ 500 dager siden invasjonen: – Krigen kan slutte på to vis ]

Russisk kritikk

I et intervju med CNN forteller USAs president Joe Biden at det var en tøff avgjørelse å sende klaseammunisjon til Ukraina. Han forklarer at valget ble tatt fordi Ukraina sårt trenger mer artilleriammunisjon av kaliberet 155mm, og at USA ikke har mye på lager. Derfor vil de sende klaseammunisjon i en «overgangsperiode», fram til de har produsert mer ordinær artilleriammunisjon.

Også Russland er ute med kritikk av USA.

Anatolij Antonov, Russlands ambassadør til USA, kaller USAs beslutning om å sende klaseammunisjon til Ukraina en desperat handling, som bidrar til å true hele verdensfreden.

– Det nåværende nivået på USAs provokasjoner sprenger alle grenser, og bringer menneskeheten nærmere en ny verdenskrig, sier han ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass.

– Dette tiltaket forteller historien om at USA og dets satellitter har innsett at de er maktesløse. De vil imidlertid ikke innrømme sine egne feil og at de ukrainske styrkenes forsøk på å gjennomføre en offensiv mot russiske regioner har mislyktes. Derfor denne siste galskapen fra deres side, sier han også.

Han understreker at å gi Ukraina klasevåpen ikke vil påvirke Russlands vilje eller evne til å oppnå sine militære mål.

Både Russland og Ukraina har brukt klaseammunisjon siden starten Russlands invasjon i februar 2022.

– Vi har allerede sett bevis på hundrevis av sivile tap i Ukraina som følge av Russlands bruk av klaseammunisjon. Vi må fokusere på å få slutt på dette, ikke på å tilføre flere av disse umenneskelige, vilkårlige våpnene som vil ende opp med å skade flere ukrainere – særlig barn, skriver Beatrice Fihn på Twitter.

Hun er tidligere leder av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), som mottok Nobels fredspris i 2017.

[ FN: Troverdige rapporter om russisk bruk av klasevåpen i Ukraina ]

Kan brukes på lovlig vis

Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, har krigens folkerett, altså rettsregler som gjelder for opptreden under krig og væpnet konflikt, som et av sine spesialfelt. Hun forteller at det i utgangspunktet vil være lovlig for ukrainske styrker å benytte seg av klaseammunisjon - så lenge de kun retter dem mot lovlige mål og gjør det de kan for å redusere risikoen for sivile tap.

– Reglene sier at man skal velge våpen som så langt som mulig reduserer risikoen for sivile skader. Har man andre våpen som er bedre egnet, må man bruke dem. I tilfeller der det ikke er praktisk mulig å bruke andre typer ammunisjon, kan det være lovlig å bruke klaseammunisjon, forklarer Cooper til Dagsavisen.

I og med at klaseammunisjon kan gjøre skade over et stort område, egner de seg dårlig til byer eller andre steder der sivile oppholder seg. Angrep med våpen som rammer sivile og militære vilkårlig, er en krigsforbrytelse, påpeker Cooper. Til tross for dette har slik ammunisjon blitt brukt mot ukrainske byer av Russland.

– Hvis Ukraina bruker klaseammunisjon mot russiske posisjoner hvor det ikke er sivile, er den eneste utfordringen krigsetterlatenskaper, altså udetonerte bomber som ligger igjen. De er det allerede ekstremt mange av i Ukraina, så ukrainerne tenker kanskje at fordelene veies opp av ulempene, sier forskeren.

Samtidig kaller hun USAs sending av klasevåpen en uheldig utvikling, som hun forventer vil føre til en reaksjon fra russiske side. Likevel er den ikke overraskende.

– Det er en ventet utvikling, fordi Ukraina har bedt om det lenge og det begynner å bli lite ammunisjon igjen på den vestlige siden, sier hun.

Skuffet over Stoltenberg

NATO-leder Jens Stoltenberg sa i et intervju med NRK fredag at det er opp til hvert enkelt medlemsland å ta en beslutning om levering av våpensystemer til Ukraina.

– Russland bruker klasevåpen for å drive en angrepskrig mot et annet land, mens Ukraina bruker klasevåpen for å beskytte seg mot en angriper, sier han.

Østern i Norsk Folkehjelp er skuffet over at Stoltenberg ikke gikk hardere ut mot sending av klaseammunisjon til Ukraina, da han selv var med på å få Norge til å signere på det internasjonale forbudet mot klasevåpen.

– Han burde ha stått ved det han tidligere har ment, nemlig at klaseammunisjon ikke er akseptabelt å bruke, mener hun.

– USAs overføring av klaseammunisjon og mange NATO-lands stillhet rundt dette vil gjøre det vanskeligere for alle dem som forsøker å få fram at russisk bruk av klaseammunisjon strider mot internasjonal rett og må stanse, legger hun til.

Dette er klasevåpen

Klasevåpen er bomber som skyter ut en rekke mindre eksplosiver over et mål. Et slikt våpen kan inneholde flere hundre småbomber. Klaseammunisjon som brukes med artilleriskyts har samme egenskap.

Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen fører opptil 40 prosent av klasebomber til udetonerte patroner, som kan forårsake sivile dødsfall lenge etter at en konflikt er over. Det amerikanske forsvaret hevder at deres klasebomber har en feilprosent på under tre prosent.

En undersøkelse gjennomført av foreningen Landmine and cluster munitions monitor slo i 2021 fast at de fleste ofrene (66 prosent) for klaseammunisjon er barn.

I 2008 sluttet over 100 land seg til Konvensjonen om klaseammunisjon, en avtale som forbyr bruk, produksjon, overføring og lagring av klaseammunisjon. USA, Russland og Ukraina er blant landene som ikke ble med på forbudet.

[ FN fordømmer sivile tap i Ukraina etter 500 dager med krig ]

---

Fakta om klasevåpen

• Bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut titalls eller hundrevis av mindre sprengladninger over et større område.
• Rammer ofte sivile, som får revet av seg armer eller bein. Barn er spesielt utsatt for klasebomber fordi de blir nysgjerrige på de små og til tider fargerike gjenstandene med ulike former som ligger på bakken.
• Udetonerte sprengladninger fra klasevåpen kan bli liggende i mange år etter at krigshandlinger er over.
• Norge var en sterk pådriver for å etablere et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon, og i 2008 ble det vedtatt en internasjonal avtale.
• Konvensjonen trådte i kraft i 2010, og 111 land har ratifisert den. 12 land har signert, men ikke ratifisert konvensjonen.
• Land som Russland, USA, Ukraina, Kina og Iran har ikke sluttet seg til konvensjonen og har store mengder klasevåpen i sine arsenal.

Kilde: NTB

---