Verden

Putin i tale: – Hele landet står samlet

Russlands markering av den viktige seiersdagen 9. mai skjer under høyspenning, få dager etter droneangrepene mot Kreml.

9. mai anses som en svært viktig symbolsk dag for Russlands president Vladimir Putin, og den markeres storslått hvert år. Dagen markerer seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.

Putin snakket om russiske soldater i Ukraina i sin tale tirsdag morgen, da det ble arrangert en stor militærparade på Den røde plass i Moskva.

– Vi er stolte av deltakerne i spesialoperasjonen, de som kjemper på fronten og som redder de skadde, sa han.

Han sa at «landets og folkets framtid er avhengig av dere, og dere kjemper for Russland».

– Hele landet står samlet i vår støtte til våre helter, vi ber for dere, sa presidenten.

Putin sa også at hele verden er ved et vendepunkt på grunn av krigen som er blitt sluppet løs mot Russland, til tross for at det var Russland selv som startet krigen med sin fullskala invasjon av Ukraina i fjor.

Putin sa at Russland ønsker en fredelig framtid, men at det russiske moderlandet er under angrep og at det føres en reell krig mot Russland.

Samtidig sier han at vestlige eliter sprer hat og russofobi. Vesten har glemt hvem som beseiret nazistene, sa Putin. Han sa også at det ukrainske folk er tatt som gissel av et statskupp og vestlige ambisjoner.

Militæranalytiker Michael Clarke sier til Sky News at Putin gjentar sitt budskap om at det er krig mellom sivilisasjoner.

– Det er «kamp mellom sivilisasjonene»-narrativ som gjør det omtrent umulig for ham å gå tilbake. Det er bare en retning Putin kan gå med denne krigen, og det er framover.

– Slik blir utsagnene hans mer bisarre og farlige, mener Clarke.

– Nervøsitet

I år er det annerledes enn andre år: Før tirsdagens feiring av seieren i andre verdenskrig har Russland forbudt droner, vannscootere og bildelingstjenester i noen byer, av hensyn til sikkerheten – blant annet i Moskva og St. Petersburg.

Minst 21 byer har dessuten for første gang på mange år avlyst den årlige paraden, ifølge russiske medier. Andre steder er det innført ekstra sikkerhetstiltak med henvisning til uspesifiserte «sikkerhetsbekymringer» eller til «den aktuelle situasjonen». Ifølge CNN og den uavhengige russiske eksil-avisen Meduza var årets parade i Moskva mer nøktern. I år uteble hundrevis av tanks, militærfly og -helikoptre.

Forbudet mot droner kommer kort tid etter det Russland hevdet var et forsøk på å angripe Kreml med drone. Men det var også før droneangrepene mot Kreml en nervøsitet og frykt for angrep mot russiske byer denne dagen.

– Det er en nervøsitet jeg aldri har sett før, sier en ansatt ved Moskvas ordførerkontor, ifølge The Guardian.

– Men seiersdagen må gå sin gang, det er ikke noe alternativ, sier han, under betingelse av å være anonym.

Putin har lagt mye vekt på denne dagen, også lenge før invasjonen av Ukraina.

9. mai er en svært viktig dag for Vladimir Putin. Dette bildet er fra markeringen i 2022.

– For Putin er det, med god margin, den viktigste hendelsen i året, sier Andrej Kolesnikov, forsker ved The Carnegie Endowment for International Peace i Moskva, til avisen.

Han sier Putin bruker paraden til å fremstille seg selv som etterkommer av hæren som nedkjempet nazistene under andre verdenskrig.

– Det er også Putins sjanse til å vise nasjonen at han fortsatt er sterk og at han har kontroll på den såkalte spesialoperasjonen i Ukraina.

Spent på talen

Russland-ekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt sa på forhånd at det særlig er én ting man bør følge med på når Putin taler tirsdag: Kommer det en slags erkjennelse av at Russland ikke lykkes i Ukraina?

– Måten han vektlegger de områdene han har tatt i Ukraina på, kan være et tegn på at Russland ikke har planer om å ta mer av Ukraina foreløpig. Jeg tror ikke at Putin har endret syn på Ukraina, men det kan være de har innsett at det ikke går i denne omgang, sa Bukkvoll til NTB.

– Det vil aldri bli en erkjennelse av et nederlag, det vil i så fall bli presentert som en seier. Men måten man presenterer seieren på, kan gi indikasjoner om hva man tenker om årene framover, sier forskeren.



Mer fra Dagsavisen