Soldatene vender hjem i kister: – En stor belastning for Putin

– Russland har brukt opp sine militære lagre og væpnede styrker, og vi anslår at de bare siden desember har hatt mer enn 100.000 ofre, sa John Kirby på en pressekonferanse 1. mai.

Kirby er talsmann for president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsråd. Amerikansk etterretning har nylig anslått at 20.000 russiske soldater er blitt drept i krigen bare siden desember. Rundt halvparten av dem skal ha vært leiesoldater fra Wagner-gruppen, ifølge deres opplysninger.

I tillegg skal rundt 80.000 være såret i samme periode. Tallene avvises av Kreml, som påstår at de er tatt ut av lufta. USA har ikke villet gå ut med tallene de har for tap på ukrainsk side.

Skaper trøbbel for Putin

Russland-ekspert Kyle Lohse Marquardt fra Universitetet i Bergen mener antallet døde soldater kan bli et stort problem for Putin.

– Jeg tror den store belastningen for Putin er soldatene som ikke kommer hjem igjen. Den russiske regjeringen anstrenger seg for å skjule antallet drepte og sårede, men det er åpenbart at det er svært høyt, og at det har vært det siden begynnelsen av invasjonen i 2022. Når den ukrainske motoffensiven starter for alvor, tror jeg dette er et aspekt som må følges nøye med på, sier Marquardt til Dagsavisen.

Det har vært flere harde kamper så langt i krigen, og særlig siden desember. Rob Lee ved amerikanske Foreign Policy Research Institute sier til avisen The Washington Post at de russiske styrkene mistet mange soldater denne vinteren i kampene om Vuhledar, Marinka, Kreminna og flere steder.

– Når du angriper, medfører det som oftest flere drepte og sårede, sier han til avisen.

I slutten av april publiserte Aftenposten en større sak om hemmelige begravelser i Russland, og myndighetenes metoder for å holde dem skjult.

Dette skal ha pågått siden krigen brøt ut. Avisen har klarlagt russiske tap via sosiale medier og lokale aviser. Offisielt har Russland bare erkjent at 5.900 soldater er drept. Disse tallene offentliggjorde de i september i fjor, ifølge NTB.

[ – Dersom Ukrainas planlagte våroffensiv blir en suksess, kan krigen være over i løpet av i år ]

Voldelige Wagner-soldater

Også Wagner-soldater som har overlevd krigen, har skapt problemer i Russland.

Mange av leiesoldatene ble rekruttert fra russiske fengsler mot løfter om benådning hvis de overlever seks måneder i krigen i Ukraina. Som Dagsavisen tidligere har skrevet om, har flere drap der hjemvendte Wagner-soldater er siktet rystet små russiske byer, og skapt frykt i befolkningen.

En av drapsofrenes etterlatte uttalte til en lokal TV-kanal ifølge avisen The Guardian at hun mente at både president Vladimir Putin og Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin var personlig ansvarlige for drapet, fordi de lot drapsdømte bevege seg fritt i samfunnet.

Kyle Lohse Marquardt har forsket på Putins popularitet i Russland, og tviler på at frykten for hjemvendte Wagner-soldater vil påvirke støtten til den russiske presidenten.

– Jeg tror ikke avsløringer om kriminalitet begått av hjemvendte Wagner-soldater vil ha mye å si for Putins popularitet, sier Marquardt.

– For det første har russiske myndigheter sterke insentiver for å holde disse hendelsene unna offentligheten. Nesten alle russiske medier er kontrollert av staten, og dermed blir de ikke skrevet om eller ettergått offentlig, sier han.

Han mener de eneste som vil kunne kritisere Wagner i Russland, er kritikerne av Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin i regjeringen.

– Men, ettersom det russiske militæret også har rekruttert straffedømte fra fengslene, er mulighetene deres begrenset, sier han.

[ Topp-republikanerens beskjed til Putin: – Russland må ut ]

Sliter med rekruttering

Omtrent ett år etter at krigen brøt ut, kunngjorde Wagner-sjef Prigozjin at de ikke lenger rekrutterer leiesoldater fra russiske fengsler. Ifølge britisk etterretning skal Wagner-gruppen allerede ha slitt med å få folk til å verve seg fra fengslene i desember i fjor. De viser til data fra det russiske fengselsvesenet.

21. september 2022 kunngjorde Vladimir Putin en delvis mobilisering av russiske styrker. Titusenvis av russere rømte landet i de påfølgende dagene.

Mobiliseringen førte også til store protester og demonstrasjoner. Samtidig innførte Putin en streng straff for desertører. Den som flykter eller nekter å krige, risikerer opp mot ti år i fengsel.

I slutten av oktober meldte forsvarssjef Sergej Sjojgu at mobiliseringen var avsluttet. Via det statlige nyhetsbyrået Tass sa han at 218.000 personer gjennomgikk trening, og at 82.000 reservister var sendt til russiske militære enheter i Ukraina. Sjojgu hevdet at gjennomsnittsalderen på dem som ble mobilisert, var 35 år.

[ Rapport: Derfor invaderte Putin Ukraina ]

Ulovlig mobilisert

I januar i år måtte den russiske regjeringsadvokaten erkjenne at over 9.000 borgere var ulovlig mobilisert, og sendt hjem igjen.

Ifølge Aftenposten ble HIV-syke, diabetikere og psykiatripasienter sendt til fronten. Ifølge avisen var det for det meste fattige personer fra regioner lengst ut i landet, og svært få fra de store byene som St. Petersburg og Moskva. De viser til soldater som har delt på sosiale medier om elendig forhold og utstyr, og stor mangel på våpen og utstyr.

For å gjøre det lettere verve menn til krigen, vedtok Russland nylig en lovendring som gjør at militæret elektronisk kan mobilisere menn til fronten.

Den skal gjøre det umulig å gjemme seg når vervekontorene tar kontakt, sier Russland-ekspert, Inna Sangadzhieva, fra Den norske Helsingforskomité til TV2. Hvis man uteblir 20 dager etter pålagt mobilisering, har myndighetene en rekke sanksjonsmuligheter, sier hun til kanalen.

I slutten av april lanserte russiske myndigheter en storslått videokampanje for å få flere menn til å verve seg til krigen. I videoen ser man en vekter, taxisjåfør og en personlig trener som blir bedt om å forlate jobbene sine til fordel for å verve seg i krigen, og bli «ekte menn».

Russiske myndigheter har ikke sagt at de vil igangsette en ny mobilisering, men flere vestlige etterretningstjenester tror myndighetene planlegger dette, skriver Dagbladet.

[ Amnesty fant sin egen Ukraina-rapport «juridisk tvilsom» ]

Mindre støtte

På tross av at Ukraina også har mistet mange soldater, påpeker James Nixey fra tankesmia Chatham House ovenfor NBC News at det påvirker landene svært ulikt, fordi støtten til forsvarskrigen i den ukrainske befolkningen er langt større. Støtten til krigen i Russland er mer passiv og sårbar, mener han.

De fleste soldatene i Russland er rekruttert fra fengsler, eller fra innvandrerbefolkningen fra Sør-Kaukasus og Sentral-Asia, sier han.

– Russland har kunnet velge seg ut soldater fra den delen av befolkningen der de møter minst motstand, sier Nixey til kanalen.

– Det blir vanskeligere når det snart ikke er flere å hente der, og de må forsøke å rekruttere folk som mest sannsynlig vil nekte, og som vil stå imot, sier han til NBC News.

[ Er Ukrainas offensiv like rundt hjørnet? ]

Kraftig kritikk fra Wagner

Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin har jevnlig kritisert Putin og forsvaret for det han sier er manglende støtte. De siste dagene har han igjen gått knallhardt ut mot myndighetene.

Natt til fredag 5. mai publiserte han en video på Telegram. I videoen står leiesoldat-sjefen foran en rad med blodige, døde soldater på bakken. Han henvender seg direkte til Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og generalstabssjef Valerij Vasiljevitsj Gerasimov.

Prigozjin, som selv tilhører Russlands elite, gir de to og resten av Russlands elite, skylda for de store tapene i kampen om den ukrainske byen Bakhmut. Han truet med å trekke styrkene ut av Bakhmut innen 10. mai.

Søndag kom tilsynelatende kontrabeskjeden. I en video sier Prigozjin at han i løpet av natta er blitt lovet nok ammunisjon og våpen til at han likevel kan fortsette kampene i Ukraina, skriver NTB. Wagner-sjefen har også tidligere gått ut med ubekreftede påstander eller kommet med trusler som ikke har blitt gjennomført.

Prigozjin har også hevdet at Ukrainas lenge varslede motoffensiv i praksis har startet. Påstanden tilbakevises av den amerikanske tenketanken ISW.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lovet onsdag at Ukraina snart vil innlede motoffensiven mot russiske styrker i landet, ifølge NTB.

[ Tankesmie: Russland nedprioriterer Bakhmut og Wagner-gruppen ]