Svenske myndigheter slår alarm om økte matvarepriser - mener det kan gå utover folkehelsa

Det siste året har matvareprisene i Sverige økt med over 20 prosent, ifølge det svenske statistikkbyrået SCB. For varer som frukt og grønnsaker har økningen vært enda større. For eksempel har blomkål blitt 79 prosent dyrere og prisen på honningmelon har økt med 51 prosent fra februar 2022 til februar 2023.

Nå viser ferske tall fra Livsmedelsverket, en statlig svensk etat som blant annet jobber for å fremme gode matvaner, at de høye matvareprisene avgjør hvilke produkter svenskene kjøper. Sunn mat som frukt og grønnsaker blir valgt bort til fordel for billigere og mer usunne alternativer når svenskene nå handler, skriver Aftonbladet. Tallene viser også at forbrukerne kjøper mindre kjøtt, kylling og fisk sammenlignet med før.

Utviklingen får en ernæringsekspert til å bli bekymret.

– Jeg vil si at dette er alvorlig. Et usunt kosthold øker risikoen for overvekt og fedme samt mange kostholdsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og visse kreftformer, sier Marie Löf, professor i ernæring ved Karolinska institutet til avisa.

[ Inflasjon og prisvekst ga rekordomsetning på Svinesund, hvor nesten alle kundene er nordmenn ]

Forsterker klasseskillet

Det svenske Livsmedelsverket påpeker at det er tydelige forskjeller mellom lav- og høyinntektshusholdninger.

– Dessverre har vi ulikheter i folkehelsen, med en høyere andel overvekt og fedme blant utsatte grupper. Det er en risiko for at slike forskjeller vil bli enda større nå, fordi de som har dårligst økonomi har mindre mulighet til å kjøpe sunn mat når prisene stiger, sier Löf.

Den samme bekymringen har også blitt tatt opp i Norge. Også her har mange husholdninger med lav inntekt sett seg nødt til å droppe sunn mat på grunn av høye priser, skrev TV2 forrige måned.

Det har blant annet fått Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, til å advare mot at de høye matvareprisene bidrar til å skape et større klasseskille, der de med minst inntekt får dårligst helse.

– Det er klart at vi har store forskjeller i Norge som gir stor ulikhet i hvor god helse vi har og hvor lenge vi lever. Det er uakseptabelt, sier Gerhardsen til TV2.

[ ME-syke Anette har 1672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter ]

[ – Med Forskjells-Norge har råttenskapen bare økt ]