Etter det Dagsavisen kjenner til, blir Natos generalsekretær Jens Stoltenberg av enkelte allierte sterkt oppfordret til å fortsette i stillingen. Dette skjer uformelt og er noe de håper på, selv om Stoltenbergs periode formelt utløper 1. oktober. Overtalelsesforsøkene har fortsatt også etter at det ble kjent at han blir ny sjef i Norges Bank. Dette kan handle om at det midt i Ukraina-krigen og konflikten med Russland har blitt dårlig tid til å lete etter en ny sjef, får Dagsavisen opplyst.
Samtidig er det et faktum at Nato nå står midt i en alvorlig situasjon, og at kontinuitet kan bli viktig.
– Deltar ikke i debatten
I juni har Nato-landene toppmøte i Madrid. Da skal landene vedta et nytt strategisk konsept, det første siden 2010, og Stoltenberg har en viktig rolle i å sette sammen og presentere dette dokumentet. Etter det Dagsavisen forstår, var tanken opprinnelig å kunne presentere en ny sjef på dette toppmøtet, i god tid før Stoltenberg etter planen går av 1. oktober. Nå er det bare tre måneder til dette Madrid-møtet, og Nato står fortsatt midt i en alvorlig konflikt med Russland og president Vladimir Putin. Stoltenberg har tidligere vært tydelig på at han ønsker å vende hjem til Norge etter 1. oktober, og at han tar sikte på å overta sjefsstolen i Norges Bank rundt 1. desember. Fram til da fungerer visesentralbanksjef Ida Wolden Bache i rollen. Stoltenberg selv vil ikke delta i debatten om sin etterfølger.
– Stoltenberg har sin fulle oppmerksomhet på den jobben han gjør i dag. Det er Natos 30 medlemsland som velger generalsekretær og han deltar ikke i debatten, skriver Stoltenbergs kommunikasjonsrådgiver Sissel Kruse Larsen i tekstmelding til Dagsavisen.
[ – Det er prinsipielt uheldig at vi igjen skal begynne å ansette partipolitikere ]
– Det er uvanlig
Professor Nina Græger er enig i at det kan være dårlig timing å bytte ut generalsekretæren i NATO midt i en alvorlig krise. Hun er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), men er for tiden instituttleder ved Institutt for Statskundskab ved Københavns Universitet.
– De neste månedene kan det skje mer med både Ukraina, Russland og resten av Europa, så jeg tipper NATO vil vurdere dette fra måned til måned. Det har lenge vært bestemt at Stoltenberg slutter 1. oktober, men perioden hans har blitt forlenget tidligere. Det er uvanlig, men det er vel ikke noe i veien for at avgangen kan utsettes hvis situasjonen blir så prekær at den tilsier det, sier Græger til Dagsavisen.
– Uansett er det jo de 30 NATO-landene som bestemmer hvem som blir Stoltenbergs etterfølger. Hele prosessen med å utnevne ny NATO-sjef er lite transparent, men jeg vil jo tro det er noe fleksibilitet her, mener hun.
– Når omstendighetene er som de er, så er jeg rimelig sikker på at dersom toneangivende NATO-land, og særlig USA, ønsker at Stoltenberg skal fortsette noen måneder til, så er ikke det umulig. Ida Wolden Bache kan nok holde fortet i Norges Bank i påvente av at han tiltrer, mener Græger.
Saken fortsetter under videoen
– En grei affære
Også NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud mener at det kan være dårlig timing med sjefsbytte nå.
– Ja, det er litt dårlig timing, men man kan sjeldent velge det. Uansett er det sikkert mulig å utsette Stoltenbergs avgang og hans jobb i Norge om det skulle være ønskelig, skriver Reichborn-Kjennerud i en e-post til Dagsavisen.
– Når det er sagt, så kan dette være en fin tid for ny Nato-sjef når alle sammen er enige om kursen og veien fremover, mener han.
– De ulike synene på verden og hva Nato er, skal være og bli i fremtiden synes nå å være en rimelig grei affære, skriver han, og legger til at det nå kan bli vanskelig for land i sør å være uenig med de i øst om prioriteringer.
– Således er det en perfekt tid å ta over et skip som har stø kurs, sier Reichborn-Kjennerud.
Krevende vaktskifte
NUPI-forsker Karsten Friis medgir at det hadde blitt vanskelig å bytte sjef akkurat nå.
– Det er selvsagt alltid mer krevende å gjøre et vaktskifte midt i en dramatisk situasjon, enn i en helt rolig situasjon, sier Friis til Dagsavisen.
– Samtidig er det jo ennå lenge til oktober, og det kan ha inntrådt en ny normalsituasjon da, som har stabilisert seg, og ikke krever så mye som nå. Det er uansett stormaktene i Nato som bestemmer, og da særlig USA. Det skal nok mye til før det blir en utsettelse av utnevnelsen av en ny sjef, men hvis USA vil dette, så kan det skje. Ida Wolden Bache greier nok jobben i Norges Bank imens, tror Friis, som mener at hvis Nato likevel finner en kandidat i løpet av de neste månedene, så kan ting skje fort.
– Hvis du er den personen USAs president Joe Biden vil ha, og dette er tross alt den mest prestisjefylte jobben du kan ha i Vesten, så sier du nok ja ganske raskt, mener Friis. Han påpeker at situasjonen var alvorlig også da Stoltenberg tok over i 2014, like etter Russlands annektering av Krim-halvøya og konflikten blusset opp i Øst-Ukraina.
– Stoltenbergs største suksess på politisk nivå er at han fikk Nato gjennom Trump-årene uten at det gikk galt. Det er riktig det han gjør nå også, men Biden-administrasjonen kommuniserer jo godt med europeerne i Nato, så Stoltenberg har ikke måttet drive så mye med politisk brannslokking. Å få Nato gjennom Trump-årene var kanskje vel så krevende som det han gjør akkurat nå, sier Friis.
[ Det enkleste er ikke alltid det beste ]
Øst-Europas tur
Tidligere har spekulasjonene om ny NATO-sjef har dreid seg om at det nå er Øst- eller Sør-Europas tur, og at det bør bli en kvinne. Forsker Nina Græger tror Ukraina-krisen har snudd om på dette.
– Før krigen i Ukraina snakket man om å få en generalsekretær fra Øst-Europa og kanskje en kvinne, men jeg kan tenke meg at den situasjonen vi er i nå gjør dette mindre viktig, sier Græger.
– To av de tidligere aktuelle kandidatene, Estlands tidligere president Kersti Kaljulaid og Litauens tidligere president Dalia Grybauskaite, ville begge under normale omstendigheter ha gode sjanser. I dagens situasjon, tror jeg det blir en faktor at man anser det som risikabelt å utnevne noen fra et land som både grenser til og har en historikk med Russland. Det kan være smart, både på kort og lengre sikt, å ikke utnevne noen som får det vanskeligere i forholdet til Putin.
[ Flertall mener Stoltenberg bør melde seg ut av Ap ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
