Lærere forlater Russland

Da Russlands president Vladimir Putin 21. september kunngjorde mobilisering av 300.000 soldater til krigen i Ukraina, bestemte den 39 år gamle læreren Andrej seg. Han forlot St. Petersburg og krysset grensen til Georgia tre dager senere. Rundt 80 prosent av lærerne på skolen der han jobber har tenkt å dra innen nær framtid, forteller han til det uavhengige russiske nyhetsnettstedet Verstka, i en artikkel som også er publisert på det uavhengige nyhetsnettstedet Meduza.

– Kritisk

Andrej jobbet som fysikklærer på en privatskole i St Petersburg. Da krigen i Ukraina begynte 24. februar, ble han værende i Russland.

– Vi lærere ble i Russland etter 24. februar for å forberede barna. For når regimet endres, vil alt dette falle på deres skuldre, sier Andrej. Navnet hans er endret for å beskytte identiteten hans.

Private skoler fikk en økning av elever i år fordi noen foreldre søkte dem bort fra offentlige skoler som har et «patriotisk» pensum, skriver Verstka.

Nå forteller Andrej at de som driver skolen han jobbet på diskuterer om de må flytte skolen eller stenge den, av mangel på personale. Men han forteller at også en del elever har reist med foreldre som flykter fra innkallingen til krigen.

At lærere blir borte er ikke unikt for verken privatskoler eller St Petersburg, skriver Vertska. Skoler mister lærere som blir sendt til krigen eller flykter for å unngå det.

Jurij Varlamov, leder for den russiske lærerfagforeningen Uchitel, sier til Vertska at noen skoler har nådd et så kritisk punkt at det rett og slett ikke er noen til å drive undervisning.

– I mange skoler er det opp til 100–120 timer undervisning som ikke dekkes opp hver uke. I noen tilfeller er hele fag kuttet bort fra timeplanen, sier Varlamov.

Men henstillinger til myndighetene om at lærere bør bli unntatt fra mobiliseringen er ikke blitt hørt.

[ Disse kan ta over etter Putin: – De mest sannsynlige alternativene er enda verre ]

Mange har dratt

Det er ikke klart hvor mange som har forlatt Russland etter mobiliseringskunngjøringen 21. september, men ifølge den russiske sikkerhetstjenesten FSB var det 261.000 personer per 26. september, skrev avisen Novaja Gazeta.

Det har versert høyere tall siden det, men tallene er ikke bekreftet. Minst 347.000 kan ha forlatt Russland siden 21. september, ifølge tall Bloomberg refererte til nylig. Tallene inkluderte 200.000 til Kasakhstan, 69.000 til Georgia, 66.000 til EU og 12.000 til Mongolia. Men i tillegg kommer de som har dratt til blant annet Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan, som ikke har oppgitt tall.

Tallene tyder på at det er langt flere som har forlatt Russland enn som er innrullert til krigen siden 21. september. Forsvarsminister Sergej Sjojgu sa 4. oktober at mer enn 200.000 personer er blitt innrullert til krigen siden varselet om «delvis mobilisering».

[ – Mange kan nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen ]

Flere føler frykt

Etter kunngjøringen om delvis mobilisering har russeres oppmerksomhet og bekymring rundt krigen i Ukraina økt betraktelig, ifølge en undersøkelse fra det uavhengige russiske analyseselskapet Levada som ble foretatt i slutten av september og publisert nylig.

Levada har foretatt de samme undersøkelsene med de samme spørsmålene helt siden krigen startet. I september oppga flere russere enn noen gang at de var «svært bekymret» for det som nå foregår i Ukraina: 56 prosent. Tallet på dette i månedene siden april har variert mellom 37 og 46 prosent.

I tillegg var 32 prosent bekymret i september. Dermed uttrykker 88 prosent bekymring for det som skjer – det høyeste tallet i løpet av hele krigen.

«Frykt» er den følelsen som flest oppgir knyttet til mobiliseringen: 47 prosent kjenner på frykt rundt dette. 23 prosent kjenner på sjokk, men på den annen side kjenner også 23 prosent på «stolthet over Russland». 13 prosent føler «sinne og indignasjon». Bare ni prosent sier de er likegyldige.

[ – Nå må russere ta et aktivt valg ]

Følger nøye med

Oppmerksomheten om det som skjer i Ukraina har også økt etter mobiliseringen. I slutten av september sa 32 prosent at de følger «veldig nøye» med på situasjonen rundt Ukraina. I august var tallet bare 21 prosent. Det har variert mellom 21 og 29 prosent i månedene fra april til august.

I tillegg til de 32 prosent som nå sier de følger «veldig nøye» med, sier 34 prosent at de følger «ganske nøye» med.

Støtten til de russiske militære handlingene i Ukraina er imidlertid fortsatt høy blant russere, ifølge undersøkelsen. 72 prosent sier de støtter dem; 44 prosent svarer «definitivt ja» og 28 prosent svarer «ja». Det er bare litt færre enn i august, da 76 prosent sa de støttet handlingene.

Selv om Levada er et uavhengig institutt og sier at det garanterer deltakerne anonymitet, har senterets direktør tidligere sagt at målingene ikke alltid viser hva folk virkelig tenker eller mener, men hva de ønsker å dele. Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten. Undersøkelsen Levada har gjort, har bestått av personlige intervjuer hjemme hos over 1.600 personer både i byer og på landsbygda, og med folk i ulike aldre, i tidsrommet 22-28 september.

[ – Jeg mener at man ikke kan frita det russiske folk for skyld ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen