– Kan bare gå oppover

– Med den lave oppslutningen De konservative har på målingene nå, må Truss gjøre noe for å tekkes velgerne og vinne folks tillit, og vise seg handlekraftig, sier Erik Mustad, Storbritannia-kjenner og førstelektor ved Universitetet i Agder, til Dagsavisen.

Tirsdag tok Liz Truss over som statsminister etter Boris Johnson, men det blir ingen hvetebrødsdager: Allerede torsdag er det ventet at den nye statsministeren legger fram en krisepakke for hvordan hun vil løse den store overhengende energikrisen landet står oppe i.

Ikke bare sliter partiet på målingene, Truss personlig har heller ikke sterke tall å vise til blant velgerne. Bare 12 prosent av britene tror hun vil bli en veldig god eller god statsminister, mens 52 prosent venter at hun blir dårlig eller forferdelig, ifølge en YouGov-måling.

– Hvis 12 prosent mener hun vil bli en god statsminister, kan det bare gå én vei, og det er oppover. Hun må ta det som en del av motivasjonen og vinne tilbake tilliten partiet mistet hos mange under Boris Johnson, sier Mustad.

Men hva slags statsminister vil hun bli?

Skattekutt som mantra

Truss trakk selv fram disse målene i talen etter at seieren ble kunngjort mandag:

• Kutte skatter og sørge for vekst i økonomien.
• Håndtere energikrisen: Gjøre noe med folks energiregninger og mer langsiktig sikre energiforsyning.
• «Levere» på helsevesenet.

– Jeg gikk til valg som en konservativ, og jeg vil styre som en konservativ, sa Truss, som har signalisert at hun er inspirert av tidligere statsminister Margaret Thatcher, som regjerte på 1980-tallet.

Erik Mustad sier at det er mange briter som er enige i de verdiene det konservative partiet står for.

– Det konservative partiet har hatt lange perioder med makt i Storbritannia, og når hun sier at hun vil styre som en konservativ, er det et frieri til et folk som akkurat nå ikke har stor tro på verken partiet hennes eller henne, sier Mustad.

Lavere skatt og vekst i økonomien har vært Truss’ mantra under lederkampen mot motkandidat Rishi Sunak. Truss ville egentlig droppe direkte støtte til folk i energikrisen og fokusere på skattelette, men det er ventet at Truss likevel kommer med et forslag om å et tak på energiregningene hos husholdningene når hun trolig torsdag skal legge fram sin energipakke.

– Hun har gjennom lederkampen snakket mye om skattelette som rette medisin for å stagge inflasjonen. Men samtidig vil hun nok være pragmatisk og prøve å tilpasse seg behovene hos velgerne, ved blant annet å gå inn for hjelpepakker, ikke bare skattelette, sier Mustad.

Han mener det fort kan snu på målingene og gå Truss’ vei, hvis hun gjør de rette tingene.

[ Må handle raskt for å unngå opprør ]

Snudde om brexit

Truss har vært utenriksminister siden 2021, og var handelsminister i to år før det. Hun ble valgt til parlamentet første gang i 2010 for De konservative. Men under studiene var Truss faktisk aktiv for partiet Liberaldemokratene, som ligger i sentrum av britisk politikk. Hun er utdannet innen politikk, økonomi og filosofi ved Oxford-universitetet.

Truss drev kampanje på pro-EU-siden («remain»-siden) foran folkeavstemningen i 2016, men endret mening i 2017 og har siden stilt seg helhjertet bak brexit. Hun har sagt at hun tok feil om brexit, og at de økonomiske problemene hun trodde ville komme, ikke har kommet. Enkelte kaller det å snu kappen etter vinden, andre sier det handler om tilpasningsdyktighet.

I tillegg til løfter om skattelette har Truss blant annet lovet å bruke mer penger på forsvaret.

Hun har allerede vekket oppsikt med en udiplomatisk uttalelse, da hun på spørsmålet om hun anså Frankrikes president Emmanuel Macron som «venn eller fiende», svarte at «juryen er ute». Hun ville vurdere Macron ut fra hans handlinger, ikke ord. Svaret fra Truss fikk Macron til å reagere. Han sier at Storbritannia er en venn, «uansett hvem som leder, noen ganger på tross av hvem som leder».

[ Kan Boris Johnson komme tilbake?  ]

– Må levere

– Hun må levere, og levere veldig raskt, ellers vil den historiske femte perioden som hun sikter mot være utenfor rekkevidde, sier Kirsty Buchanan, tidligere rådgiver for Truss, til BBCs podkast Newscast. De konservative har vunnet de fire siste valgene.

Kirsty Buchanan sier oppgaven Truss står overfor er enorm, med tanke på at landet er inne i mange kriser samtidig: inflasjon, streiker i offentlig sektor, energikrise og levekostnadskrise.

– Ironien er at etter å ha blitt undervurdert i nesten hele sin politiske karriere, vil hun nå, når hun skal inn i nummer 10, bli overvurdert, med tanke på hva en statsminister faktisk kan gjøre, sier Buchanan til Newscast.

Hun sier politikk handler delvis om «kunst» og delvis om «vitenskap».

– Mens Boris var bare kunst, og ikke nok vitenskap, er hun det motsatte. Det er mye logikk og ikke så mye emosjonell tilkobling, sier Buchanan.

Boris Johnson måtte gå etter økt press i eget parti, særlig etter festskandalene rundt ham under pandemien. Han er kjent for å være ganske omtrentlig og sleivete, både i styring og ordbruk, men var samtidig en stemmesanker og godt likt av mange partifeller på grasrota.

Hva med «the comeback kid»?

Truss fikk 57 prosent av stemmene i kampen mot Rishi Sunak, der rundt 140.000 partimedlemmer avga stemme. Det er ansett som en mindre seier enn ventet, og det er mindre enn de tidligere siste konservative lederne har fått i ledervalgene.

Målinger viser dessuten at dersom Boris Johnson hadde vært på valg, ville han vunnet over både Truss og Sunak blant medlemmene. Enkelte har antydet at det kan være han vil prøve å komme tilbake.

– Boris er Boris, det kan være han kommer tilbake, han er jo en «comeback kid» som bruker metoder vi ikke har sett hos andre politikere. Han er en opportunist og en løs kanon på dekk. Truss gjør nok lurt i holde ham litt «i varmen», sier Mustad, og viser til at hun, i motsetning til mange andre, ikke trakk seg fra regjeringen hans da opprøret mot Johnson startet.

– Det gjenstår å se om han klarer å tilpasse seg rollen og sitte bak og holde kjeft, og gjøre det beste for partiet, sier Mustad, som sier at det ikke er nytt at det er sterke fløyer i partiet.

– Alle konservative ledere har motstandere i eget parti, og det ser man også i de andre partiene. Man vil alltid ha fløyer som står opp mot hverandre, og lederne må lære å leve med misnøye fra enkelte i partiet, sier Mustad.

Mustad mener det er et større problem for Truss at hun ikke var favoritten i parlamentsgruppen enn at det er ulike meninger på grasrota i partiet. Det var parlamentsgruppen som stemte i de innledende rundene, og der fikk Rishi Sunak flest stemmer.

– Det er det største problemet for Truss, når det gjelder å få gjennom sin politikk. Selv om toryene har flertall i parlamentet, er det viktig at Truss får med seg partigruppen på sin politikk for å sikre flertall for lovforslag. Hun må ha støtte i egne rekker for å få gjennom politikken i praksis. Det blir en balansegang for henne.

[ Tar over et land i krise ]

12 år ved makten

– Vi vil levere en stor seier for Det konservative partiet i 2024, lovte Truss i talen.

De konservative har nå styrt i 12 år, helt siden David Cameron tok over i 2010. Det neste valget må holdes innen utgangen av januar 2025, men kan holdes før. For øyeblikket ligger Labour best an på målingene, med 41 prosent for Labour på siste måling mot 32 prosent for De konservative, ifølge en oversikt over målinger på Politico. Labour tok ledelsen på målingene i november 2021, og har siden behold den.

Mustad tror ikke det blir valg før i 2024.

– Hvis atmosfæren snur til Truss’ fordel kan det være det blir valg i 2023, men jeg tviler på det. Jeg tror Truss trenger den tiden for å prøve å få partiet opp igjen, sier han.

Labour-leder Keir Starmer har denne kommentaren om Truss:

– Vi har hørt mye mer av den nye statsministeren om kutt i bedriftsskatten enn om levekostnadskrisen – den aller viktigste saken for mange millioner husholdninger. Det viser ikke bare at hun er ute av takt, men at hun ikke er på arbeidende folks side.

Starmer sier Liz Truss må forklare hvordan hun skal finansiere sine varslede skattekutt.

Labour øyner håp om endelig å ta makten tilbake ved neste valg. Men det er fortsatt en lang vei til det for Labour, påpeker Mustad. Årsaken er at man i britiske valg vinner dersom man vinner flest valgkretser, ikke nødvendigvis den nasjonale oppslutningen.

– Det ser ikke så bra ut for Labour i den såkalte røde muren, der toryene tok mange velgere fra Labour ved forrige valg, og heller ikke i Skottland og Wales. Starmer har mange store utfordringer. Han må vise at han kan få tilbake alle de velgerne han tapte. Målingene viser heller en misnøye med toryene enn en begeistring for Labour, sier Mustad.

[ DNB-sjefen advarer kundene om tøffe tider. Bytt bank, folkens! ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen