– Utviklingen i Afghanistan må føre til en grunnleggende diskusjon om bruken av militærmakt utenlands og deltakelsen vår i USA-ledede operasjoner, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV, til Dagsavisen.
– Vi har veldig lenge visst at de sentrale målene for krigen i Afghanistan ikke ble oppnådd. Godal-utvalget, som evaluerte Norges engasjement i Afghanistan, var klare på at man i hovedsak ikke hadde nådd andre mål enn å styrke alliansen vår med USA. Det er en knusende dom etter 20 års innsats. Frykten for at dette skulle bli resultatet, var en av flere grunner til at SV siden 2001 har vært sterkt kritiske den norske militære støtten, fortsetter hun.
I en lynoffensiv som varte i litt over ei uke har Taliban tatt kontroll over den ene provinsen og storbyen etter den andre i Afghanistan, før de sist søndag inntok hovedstaden Kabul.
Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001. I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makta i Kabul. Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet. I mai i år startet USA og Nato sin tilbaketrekking fra Afghanistan, og målet har vært at de siste utenlandske soldatene skulle være ute innen september i år.
[ Hva kan afghanerne vente seg under Taliban? ]
– Sikkerhetsstyrkenes fullstendige kollaps må være en vekker
– Det gjøres opp regnskap etter 20 år nå. Når vi ser hvor fort Taliban klarte å ta kontroll igjen, var Norges bidrag i Afghanistan verdt det?
– Mange har lagt ned en stor innsats i Afghanistan, blant annet for å støtte opp om afghanske demokratiforkjempere og menneskerettighetsaktivister, og for å bedre folks muligheter. Den innsatsen var ikke forgjeves, og det er viktigere enn noen gang at vi støtter opp om de som kjemper for grunnleggende rettigheter i Afghanistan. Men for alle dem som har ivret for de militære bidragene og gitt forsikringer om at statsbyggingsprosjektet har gitt resultater, må sikkerhetsstyrkenes fullstendige kollaps være en vekker, svarer Kaski.
Hun tror at de færreste tror at en ny vestlig intervensjon vil være løsningen framover. Et nytt regime må ansvarliggjøres, og Norge, gjennom eget engasjement og FN, må arbeide systematisk for å gjøre forholdene bedre for sivilbefolkningen og dem som nå må flykte.
– Det er jobb nummer én, for Norge og for verdenssamfunnet, fortsetter Kaski.
[ Dette er Norges 20 år i Afghanistan ]
Vil ikke spå
Nå må vi følge med på hva slags Taliban det er som er overtar, sier Anniken Huitfeldt, som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og er utenrikspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, til Dagsavisen.
– Vi får veldig mange ulike signaler på at noen steder er de autoritære, de undertrykker kvinner. Men jeg snakker også med bistandsorganisasjoner som sier at Taliban helt eksplisitt sier at kvinner er velkommen på jobb, på universitetet, og at det eneste kravet er at de bruker hijab, sier Huitfeldt, og fortsetter:
– Det vil være veldig dumt av meg å spå hva som kommer til å skje, når det som skjedde nå var så uforutsigbart.
At Taliban kunne ta makta så raskt var det uforutsigbare, sier Huitfeldt.
– Vi var vel forberedt på at det kunne skje og at det kunne bli resultatet av at man trakk seg ut, for da blir det et maktvakuum. Men at regjeringsstyrkene skulle gi seg så raskt var uvirkelig, fortsetter hun.
[ Hva nå for Afghanistan? Forsker tror ikke på ny intervensjon: – 20 år med krig tror jeg er nok ]
Trakk seg ut
USAs president Joe Biden tok mandag ingen selvkritikk for sin beslutning om tilbaketrekking. Men han innrømmet samtidig at det var overraskende at landet falt så fort.
Etter 20 år med krig i Afghanistan mener Huitfeldt at vi må ha en selvransakende diskusjon om Norge burde gjort noe annerledes.
Et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal, konkluderte i 2016 med at Norge hadde oppnådd lite i Afghanistan.
– Vi har lyktes med å bekjempe internasjonal terror, og Afghanistan er ikke lenger et arnested for internasjonale terrorister. Men vi mislyktes i å bygge et demokrati. Vi må fortsette diskusjonen også etter Godal-utvalget, sier Huitfeldt.
Godal-utvalget slo blant annet fast at Norge har vært en god alliert for USA. På spørsmål om vi var en for god alliert, svarer Huitfeldt at det aldri var noe alternativ.
– Taliban beskyttet internasjonal terror som angrep USA, men som like gjerne kunne ha angrepet oss. Det var selvforsvar, ikke bare blind lojalitet. Det var et angrep der mange tusen ble drept, og det kunne fortsatt hvis Taliban hadde fortsatt å beskytte al-Qaida.
– Et stort tilbakeslag
Det som har skjedd i Afghanistan nå er et stort tilbakeslag, og spørsmålet er om det utvikler seg videre til en katastrofe for det afghanske folk, sier Høyres Michael Tetzschner.
– Vi må ta til etterretning at Afghanistans nåværende myndigheter ikke klarte å skape den legitimiteten i egen befolkning som var nødvendig. Da nytter det heller ikke med utenlandsk bistand i å bygge sivilsamfunnet, for det var mangler ved styresettet i Afghanistan, sier han til Dagsavisen.
– Den internasjonale tilstedeværelsen har i alle fall satt Afghanistan ut av funksjon som base for terror mot Europa, Asia og Afrika. Det er vanskelig å helt vite hva man har unngått. Vi kan bare konstatere at det ikke har vært store anslag etter 11. september, fortsetter Tetzschner.
Han mener også at det kan ligge et glimt av håp midt i det hele.
– Taliban må selv velge hva slags forhold de vil ha til utenomverdenen. De har hatt god tid til å forberede det som nå skjer.
De Facto kontroll over hele landet betyr folkerettslige forpliktelser, understreker Tetzschner.
Beskjed fra FN
FNs generalsekretær António Guterres sa mandag at alle land i verden må være forberedt på å ta imot afghanske flyktninger. Flere norske partier har de siste dagene tatt til orde for å gi beskyttelse til dem som har jobbet for norske styrker eller norske myndigheter i Afghanistan.
– Vi skal ta imot dem som har kjempet for det norske forsvaret. Nato har også styrker som de ber om beskyttelse for. Det som er viktig, er å ikke legge opp til en politikk der vi får økte flyktningstrømmer basert på dem som har mest ressurser til å komme seg fram, sier Aps Anniken Huitfeldt om oppfordringen fra Guterres.
– Det er store økonomiske forskjeller blant flyktninger. Mange afghanske flyktninger har sittet i leire i lang, lang tid, derfor må vår flyktningpolitikk være regelstyrt og basert på dem som har et reelt beskyttelsesbehov, og ikke på dem som har økonomiske ressurser til å komme seg fortest mulig ut av landet, fortsetter hun.
På spørsmål om det ikke nå vil være mange afghanere som kan ha et reelt beskyttelsesbehov og om Norge bør øke kvoten for dem, svarer Huitfeldt at Arbeiderpartiet i vår sa at de vil øke antallet kvoteflyktninger med 500 personer.
Det er ikke mulig å ta imot alle innbyggere fra et land som er i borgerkrig, sier Høyres Michael Tetzschner.
– Men humanitærretten vil gjelde, flyktningkonvensjonen gjelder. Så hvis det er snakk om konkret forfølgelse av enkeltgrupper må det internasjonale samfunnet ta et ansvar, men ut fra vanlige kriterier for flyktninger, sier han, og understreker at han ikke snakker om de styrkene som har bistått Norge.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her.
