Innenriks

Mustafa (31) frykter å bli sendt til Afghanistan: – Jeg kjenner på mye stress

Småbarnsfaren Mustafa Davodi sover fortsatt dårlig om nettene. Marerittet er å ende opp i et Taliban-styrt Afghanistan.

– Selv om jeg vet at de ikke kan ta meg mens klagen behandles, kjenner jeg på mye stress. Det sitter i kroppen, sier Davodi til Dagsavisen.

For 10 måneder siden sendte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) en omgjøringsbegjæring på vegne av Davodi. Det skjedde noen måneder etter at Taliban hadde tatt over makta i Afghanistan. 31-åringen venter fortsatt på svar om han endelig får lovlig opphold eller ikke.

– Tiden har gått veldig sakte, det kjennes som ti år, sier Davodi.

– Født flyktning

Det er gått et halvt år siden Dagsavisen skrev om Davodi sist. Afghaneren kom til Norge i 2015. Han fortalte at han aldri har bodd i det krigsherjede landet fordi foreldrene flyktet til Iran fra Afghanistan før han ble født.

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo Davodis asylsøknad i 2016. Året etter kom Utlendingsnemnda (UNE) til samme konklusjon, og Davodi fikk beskjed om å forlate landet.

Selv mener han at norske myndigheter ikke har skjønt hvor farlig det vil være for ham å bli sendt til Afghanistan. Han har fortalt om alvorlige konflikter, trusler og vold som hans afghanske familie har opplevd både i Iran og Afghanistan.

Han har også vist fram arrene på kroppen og bilder av familiemedlemmer som har blitt utsatt for grov vold. En av hans brødre skal ha blitt bortført da han ble deportert til Afghanistan fra Iran for en del år tilbake.

Davodi valgte å leve i skjul etter at han fikk avslag på asylsøknaden og såkalt utreiseplikt. Hovedgrunnen til at han ikke forlot Norge, er at han har en datter sammen med sin kone, som også er afghaner og kom hit noen år før ham som kvoteflyktning.

Mustafa Davodi.

Rett før Taliban tok over makta i Afghanistan i fjor sommer, besluttet norske utlendingsmyndigheter å stanse tvangsreturene til landet. Det ga Davodi et lite pusterom, og han trengte ikke lenger å være redd for at politiet kunne komme og hente ham når som helst.

Men noe normalt liv har han ikke levd det siste året. For selv om norske myndigheter satte sakene på vent og gjorde det klart at afghanere ikke skal sendes ut av landet, fikk han ikke lov til å jobbe – noe han har opplevd som svært vanskelig.

Han forteller at han forsøker å bidra på andre måter ved å stille opp for folk som trenger hjelp til å utføre praktisk arbeid. Å være til nytte for andre selv om han ikke kan tjene til livets opphold, hjelper noe på situasjonen. Men å leve på utsiden av samfunnet over så lang tid, har gjort det vanskelig å holde motet oppe.

– Jeg er født flyktning. I hele mitt liv har jeg vært en annenrangs borger. Vi lærer å tenke at det meste ikke er for oss.

Opphevet returstansen

Den midlertidige bestemmelsen om returstans ble opphevet i januar i år med virkning fra 1. mars. I begrunnelsen skrev UNE at situasjonen i landet ikke er like uforutsigbar, men understreket samtidig at det ikke er trygt for alle med avslag å returnere til Afghanistan.

NOAS uttalte til Dagsavisen at de var sterkt uenig i påstanden om at situasjonen ikke er like uforutsigbar, og Afghanistankomiteen uttrykte også skuffelse over at UNE hadde kommet fram til denne beslutningen.

Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere opplyst til Dagsavisen at det var snakk om i underkant av 150 afghanske borgere som hadde utreiseplikt da den midlertidige stansen ble innført, men norske myndigheter har ingen oversikt over hvor mange av dem som befinner seg i Norge.

Davodi skjønner fortsatt ikke at myndighetene kan hevde at situasjonen i Afghanistan har endret seg til det bedre og at afghanere nå kan returneres.

– Hvorfor er det så mange mennesker som flykter til Pakistan og Iran hvis det er trygt? Taliban er Taliban. Folk er redde, men afghanere tør ikke si noe før de er ute av landet.

Han mener det fortsatt er høyst uklart hvilken skjebne som venter dem som blir sendt tilbake til Afghanistan og at ingen kan stole på Taliban.

– Taliban har ikke kontroll på seg selv en gang. Hvordan skal de ha kontroll på hele Afghanistan? spør Davodi.

Davodi har bitt seg merke i at en talsperson fra Taliban skal ha uttalt at afghanere som blir deportert fra Europa til Afghanistan, må møte i retten. Nyhetsbyrået Reuters skrev om denne uttalelsen i slutten av august i fjor, men UNE opplyser til Dagsavisen at de ikke er kjent med at det har skjedd.

Mange får opphold

Så langt i år har UNE behandlet 29 saker som gjelder afghanere som tidligere har fått vedtak om retur til Afghanistan. 26 personer har fått omgjort sine vedtak helt eller delvis, som innebærer at de nå har fått oppholdstillatelse i Norge, mens tre personer har fått vedtak om retur til Afghanistan.

– Alle sakene avgjøres på individuelt grunnlag. Det gjelder både de som får oppholdstillatelse og de som ikke får det. De fleste som har fått omgjort sine vedtak, er kvinner uten et trygt, mannlig nettverk i Afghanistan. Vi kan ikke si noe generelt om de som ikke har fått opphold, annet enn at de er menn, skriver Ingun Marie Halle, enhetsleder i UNE, i en e-post.

I juli sendte UDI et orienteringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet, der de skrev at de nå skal gjenoppta behandlingen av alle asylsøknader fra afghanere. Det er for tidlig å si hva slags linje norske myndigheter kommer til å legge seg på, men det er hevet over tvil at langt flere vil få innvilget asyl som følge av at Taliban har tatt over makta.

– Vi skal arbeide med å utvikle mer detaljert praksis i løpet av høsten, og da vil vi også ta i betraktning den praksis som utvikles i Utlendingsnemnda og i andre europeiske land med sammenlignbar praksis, skriver Bente Aavik Skarprud, seksjonsleder i UDI, i en e-post til Dagsavisen.

På spørsmål om hva som har endret seg når det gjelder behandlingen av asylsøknader etter at Taliban overtok makta, svarer hun:

– Det er både endringer i hva asylsøkere opplyser at de frykter ved retur, og i hvilke vurderingstemaer som er relevante ved behandlingen av asylsøknadene. Mens sikkerhetssituasjonen er forbedret, må vi ta hensyn til den forverrede menneskerettssituasjonen og usikker landinformasjon. I de fleste tilfeller vil heller ikke asylsøkere, som har beskyttelsesbehov på hjemstedet, kunne henvises til andre deler av Afghanistan. Vi må også ta hensyn til den forverrede humanitære situasjonen.

Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) er ingen blitt uttransportert fra Norge til Afghanistan så langt i år. Dagsavisen har spurt PU om det lar seg gjøre rent praktisk, men presseavdelingen har meldt tilbake at de av «politioperative hensyn» ikke ønsker å kommentere spørsmål vedrørende uttransportering.

Davodis drømmer

Davodi orker nesten ikke å tenke på hva som skjer om han heller ikke nå får opphold.

– Det er veldig vanskelig å leve når det er andre som bestemmer over ditt liv. Jeg har et sterkt håp, men jeg vet at når det gjelder politikk, så handler det ikke om å være snill, sier han og legger til:

– Politikerne uttrykker stadig at de er veldig bekymret for befolkningen i Afghanistan. De snakker om krise på krise, men det er visst ikke mer krise enn at de kan deportere mennesker dit.

Datteren Elina har akkurat startet i første klasse. Davodi sier datteren gir ham energi til ikke å gi opp, og at han har mange planer og drømmer for framtiden om han får bli i Norge.

– Når jeg får opphold, skal jeg ha en folkeregistrert adresse og en postkasse med navnet mitt på. Jeg skal kjøpe SIM-kort, telefon og et abonnement i mitt navn. Jeg drømmer om å bo i et hus med hage, der jeg kan lage forskjellige leker til Elina. Vi skal ha trampoline og en tipi av sukkererter! Er det et stort tre i hagen, skal jeg bygge en hytte til henne oppi det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen