Gjør Macron som Chirac?

Veien framover for Emmanuel Macron er å forvalte den politiske seieren i det franske presidentvalget søndag, men og å få bekreftet den på lengre sikt, sier Frankrike-kjenner og førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold. I juni venter valg på ny fransk nasjonalforsamling. Allerede da kan Macron få den bekreftelsen han trenger.

– Da er det viktig å finne alliansepartnere og få flertall i nasjonalforsamlingen så han ikke opplever hindringer for å få vedtatt lover. Det er det politiske på kort sikt. Ser man lenger fram i tid, virker det som om han har tatt veldig høyde for at dette valgresultatet også skyldes at mange velgere som ikke ville stemme på ham, gjorde det for å stanse Nasjonal samling og Le Pens vei til makta, sier Orban til Dagsavisen.

Macron sikret søndag fem nye år som Frankrikes president etter å ha fått 58,4 prosent av stemmene. Utfordrer Marine Le Pen fikk 41,5 prosent. Le Pens resultat er det beste hennes ytre høyre-parti Nasjonal samling har klart noen gang.

[ Dette står valget i Frankrike om ]

Ser 20 år tilbake

Orban trekker paralleller til valget i 2002, da sittende president Jacques Chirac vant en knusende seier over Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, i andre valgomgang.

– Chirac sto foran et valg: Om han ville ta hensyn til alle velgerne som stemte på ham fordi de ville stanse Le Pen, måtte han endre politikk. Ellers kunne han bare overse dem og fortsette med samme politisk kurs som før. Chirac valgte da den andre løsningen. Macron står foran det samme valget.

Det kan bety mer vektlegging av og innsats i miljøpolitikken, særlig for å møte velgerne på venstresida, i tillegg til å lytte til franskmenns ønske om mer sosial utjevning og lavere sosiale forskjeller. Orban synes det er vanskelig å si om Macron har den kursendringen i seg.

– Han er en veldig smart politiker, og har opplevd en sosial krise med de gule vestene, en helsekrise med covid og en utenrikskrise med Ukraina. Men det spørs hvordan han tolker valgresultatet og seieren. Vil han tolke det som at velgerne støtter hans program, eller skjønner han at en vesentlig del av stemmene var ment å stanse Nasjonal samling? Hans tale rett etter valgseieren i går kan tyde på det. Men det må konkretiseres relativt fort.

Macron må levere synlige resultater som kan roe ned gemyttene og sørge for at misnøyen dempes, fortsetter Orban.

[ Eksperter tror utfordringene står i kø for Macron ]

Fem ting å ta med seg videre

I juni venter valget på ny nasjonalforsamling, og valgkampen er allerede i gang. Tredje runde starter nå, sa venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon kort tid etter at valgresultatet ble klart søndag. I den første valgomgangen var han bare noen få prosentpoeng unna å ta seg forbi Le Pen og videre til andre runde.

Både Mélenchon og Le Pen har bedt velgerne sine holde motet oppe og mobilisere.

Mélenchon prøver å samle kreftene på venstresida og har oppfordret franskmenn til å velge ham som statsminister. Professor Raino Malnes har tidligere sagt til NTB at han tror flere venstresidevelgere enn forventet holdt seg for nesa og stemte på Macron i årets presidentvalg.

– Det er ikke en stemme fra hjertet, men de har stemt på den kandidaten som det er lettest for dem å nedkjempe i neste runde, sa han.

Flere eksperter har pekt ut venstresida som en velgergruppe Macron trolig kommer til å prøve å tekkes framover.

France 24 oppsummerer presidentvalget i disse fem punktene: Et splittet land, synkende valgdeltakelse, protester og misnøye, generasjonsskiller og tap for Macron i såkalte oversjøiske territorier.

* Et splittet land

Valgkartet viser store regionale forskjeller i hvordan velgerne stemte. Macron sikret stor støtte i Paris, vest, sørvest og i sentrum av Frankrike, mens Le Pen gjorde det best i industribastioner i nord og langs deler av Middelhavskysten i sør, i tillegg til de oversjøiske territoriene og på Korsika.

Velgere i storbyer og omegn, middelklassen og eldre stemte i stor grad på Macron, men stemmene fra arbeidere og lavtlønte gikk for det meste til Le Pen.

Mathieu Gallard ved meningsmålingsinstituttet Ipsos France sier det er feil å se for seg et land delt mellom urbane Macron-støttespillere og rurale Le Pen-tilhengere. Generasjonsskiller og sosiale skiller er de aller største splittelsene, ifølge ham.

* Synkende valgdeltakelse

Valgdeltakelsen var bare på 72 prosent, og andelen som ikke stemte var høyere enn i noen andre valgomgang siden 1969, ifølge France 24. Rundt 6,35 prosent av stemmene sist søndag var blanke, mens ytterligere 2,25 prosent enten hadde krysset over navnet på kandidaten eller ble underkjent.

Mélenchon sa at Macron er «nedsenket i et hav av avholdende og ugyldige stemmer».

I alt fikk den sittende presidenten 58,8 prosent av stemmene. Men hvis man regner med alle registrerte velgere, også de som stemte blankt eller lot være stemme, så stemte kun 38,5 prosent av velgerne på Macron, skriver NTB.

[ Frankrike-ekspert: – Overraskende stor seier til Macron ]

* Protester og misnøye

Mindre demonstrasjoner ble holdt i flere franske byer etter at valgresultatet ble kjent søndag kveld. Selv om protestene var relativt små, kan det være et tegn på hva som venter.

En utfordring for Macron er at han er upopulær blant mange franskmenn. I 2017 var han et mer ubeskrevet blad og prøvde å plassere seg som en sentrumskandidat. Etter fem år har han blitt selve tegnet på staten og systemet, sa forsker Marte Mangset ved OsloMet til Dagsavisen før valget. Han er også en skuffelse for veldig mange.

– Mange er nå fylt av et sterkt hat mot ham, som før var rettet mot ytre høyre-kandidater. De synes Macron er foraktfull, illojal mot velgerne og ikke til å stole på, sa Frankrike-kjenneren.

Franck Orban ved Høgskolen i Østfold sier det kan komme flere protester framover. Allerede er det de som mener at Macron ikke er helt legitimt valgt, siden mange stemte på ham bare for å stanse Nasjonal samling og mange lot være å stemme. Orban mener det er bra at både Le Pen og Mélenchon var raskt ute og erkjente nederlag.

– Det var noen protester på gata, men det var ikke samme utvikling som i USA da Donald Trump ikke erkjente tap og anklaget valget for å være rigget. Det befester på en måte demokratiet i Frankrike.

Andre protester kan komme etter hvert som Macron prøver å innføre reformer. I 2019 var det masseprotester mot Macrons pensjonsreform, mens «De gule vestene» har demonstrert mot blant annet økte drivstoffavgifter og store forskjeller. Strenge koronaregler og restriksjoner har trukket tusenvis ut i gatene.

* Generasjonsskiller

I tillegg til å gjøre det best blant velgere i byer og urbane områder og dem med høy utdanning, fikk Macron et flertall av stemmene både blant de yngste og eldste velgerne, ifølge en undersøkelse fra France Info. Men data fra Ipsos og analysebyrået Sopra Steria viser at selv om 61 prosent i aldersgruppa 18 til 24 gikk for Macron, var det 41 prosent som ikke stemte i det hele tatt.

Han vant så vidt i aldersgruppene 25 til 34 år og 35 til 49, mens Le Pen tok en knepen seier blant dem mellom 50 og 59. Blant velgerne fra 71 år og oppover fikk Macron et solid flertall.

– Vi har et aldrende Frankrike som støttet Emmanuel Macron massivt, og et yngre Frankrike som delvis snudde ryggen til valget, sier den politiske analytikeren Jerome Jaffre til TV-kanalen LCI.

* Tap for Macron i oversjøiske territorier

Frankrike har flere såkalte oversjøiske territorier. Det er snakk om tidligere franske kolonier utenfor Europa som nå har ulik grad av selvstyre og juridisk status.

Med sine nesten tre millioner innbyggere er disse territoriene hjem til litt over 4 prosent av Frankrikes befolkning. I den første valgomgangen 10. april gjorde Macron det best overordnet i disse områdene, med blant annet størst oppslutning i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Men det var Mélenchon som toppet listene på flest av øyene. Le Pen var bare best på øya Mayotte.

I andre runde var det imidlertid Le Pen som kunne juble over flest stemmer på flere av de oversjøiske territoriene, også i Fransk Guyana.

Franck Orban ved Høgskolen i Østfold sier det ikke er så ulogisk at flere av de oversjøiske territoriene med Mélenchon-flertall i første runde, gikk for ytre høyre-kandidaten i den andre. Han sier vi kan tenke på fransk politikk som en todeling mellom en protestblokk, eller folkeblokk, på den ene sida og en eliteblokk på den andre.

– Hvis vi ser bort fra alt som handler om innvandring og islam og heller ser på sosialøkonomiske spørsmål, som kjøpekraft og levekår, er egentlig velgerne til Mélenchon og Le Pen i stor grad sammenfallende.

I valgkampen var nettopp kjøpekraft og levekår blant de viktigste sakene for franske velgere. Da Mélenchon ble slått ut i første runde, måtte velgerne hans stemme på en annen kandidat i den andre. Selv om den ideologiske avstanden mellom de to er mindre når det er snakk om disse to punktene, sier Orban det er viktig å få fram at det er andre områder der den er større. Det gjelder blant annet innvandring, asyl og synet på islam.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen