Verden

Dette står valget i Frankrike om

Det vil ha enorm betydning ikke bare for Frankrike, men også for resten av Europa, hvis Marine Le Pen går seirende ut av søndagens presidentvalg, sier eksperter.

Søndag venter andre valgomgang i det franske presidentvalget. Sittende president Emmanuel Macron ligger best an på målingene, og som i 2017 er ytre høyres Marine Le Pen motkandidaten.

– På den ene sida framstår det som det samme som i 2017, men i realiteten er det ikke sånn i det hele tatt. De ligger mye nærmere hverandre, sier førsteamanuensis og Frankrike-kjenner Marte Mangset ved OsloMet.

I 2017 vant Macron andre valgomgang med 66 prosent av stemmene. I år leder han ifølge snittmålinger med rundt 10 prosentpoeng, men støttespillere har advart mot å ta seieren for gitt. Donald Trumps valgseier i 2016 og britenes brexit-ja er tidligere valgoverraskelser.

Gir legitimitet til ytre høyre

En eventuell Le Pen-seier vil være et tegn på at hele Frankrike og det franske politiske landskapet er radikalt endret, sier Mangset. Siden 2002-valget, da Jacques Chirac vant stort over Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, har det vært en enorm utvikling.

– Det er ikke bare det at ytre høyre er i andre runde. Chirac fikk enormt flertall i sin tid, nå ligger det an til liten forskjell. Hvis hun faktisk vinner vil det være en stor strukturell endring.

Noe av politikken hennes er å gi franske borgere forrang til jobber og sosiale stønader, og forbud mot bruk av muslimske hodeplagg i det offentlige rom.

I tillegg til et potensielt taktskifte i fransk politikk, vil det også ha konsekvenser for resten av Europa hvis euroskeptiske Le Pen skulle dra seieren i land. Hun har lenge samarbeidet med og hatt kontakt med ytre høyre-partier og politikere i andre land, deriblant Ungarns statsminister Viktor Orban.

– Det vil gi ytterligere legitimitet til folk som ellers blir sett som utskudd. Det vil være en del av en trend i retning av legitimering av ytre høyre i Europa. Symbolsk er det noe annet hvis et land som Frankrike har en ytre høyre-president, enn Ungarn, sier Mangset.

Marine Le Pen sammen med Ungarns statsminister Victor Orban i oktober 2021.

Også Le Pens forhold til Russland og president Vladimir Putin har havnet i søkelyset. Le Pens parti Nasjonal samling trykket tidligere i år opp brosjyrer med bilde av at Le Pen og Putin håndhilser. Le Pen har kritisert Russlands invasjon av Ukraina og har sagt at krigen «delvis endret» har synet hennes på den russiske presidenten. Hun falt litt på meningsmålingene rett etter invasjonen, men har siden løftet seg igjen.

Vil endre EU

Et stort spørsmål er hvordan EU-samarbeidet kan bli påvirket hvis Le Pen vinner. EU-holdningene hennes har endret seg de siste årene: I 2012 tok hun til orde for å ta Frankrike ut av EU – en «frexit» – mens i 2017 mente hun at Frankrike burde gå ut av eurosamarbeidet. Mye av den tidligere kritikken er tonet kraftig ned.

Forsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) trekker fram den radikalt endrede rollen Le Pen som president vil ha for EU.

– Hun vil endre EU ganske fundamentalt, men det er jo urealistisk at hun får med andre medlemsland på det. Hun har gått bort fra at Frankrike bør ut av EU, men forslagene hun har til endring er ikke kompatible med slik EU fungerer. Hvis hun vil stå opp for det, innebærer det at Frankrike i realiteten må melde seg ut, sier Rieker.

Marine Le Pen fortsatte valgkampen i Aras i Nord-Frankrike torsdag.

Le Pen vil blant annet flytte makt fra EU til medlemslandene, kontrollere hvem som får benytte seg av prinsippet om fri flyt for unionens innbyggere og trekke Frankrike ut av enkelte av EUs handel- og energiavtaler.

Rieker levner Le Pen liten sjanse til å vinne, men sier det er viktig å få fram hvor radikalt annerledes Frankrike vil se ut hvis det likevel skulle skje.

– Det vil endre hele Europas politikk og få enorme konsekvenser i en tid der Europa trenger samling overfor Russland og når det gjelder alle andre problemer som best løses i fellesskap. Frankrike er ikke et hvilket som helst land i Europa.

Reiste rundt

Onsdag denne uka var det duket for TV-debatt mellom kandidatene. Over flere timer svarte de på spørsmål, og de barket sammen om både forholdet til Russland og bruk av hijab.

En meningsmåling for BFMTV etter debatten viser at seerne mente at Macron tidvis framsto som arrogant. 59 prosent mente også at han var mer overbevisende og 53 prosent mente at han passer bedre som president. For Le Pen var det en mulighet til å få revansje etter debatten i 2017, da hun fikk store problemer. Seerne mente at hun var mer i takt med velgernes bekymringer, men ytre høyre-politikken hennes ble også ansett som farligere.

Le Pen har gjennom valgkampen forsøkt å profilere seg som folkets kandidat, og har anklaget Macron for en elitisme hun sier har sviktet vanlige folk.

Emmanuel Macron og Marine Le Pen side om side i onsdagens TV-debatt.

Før debatten sa bare 14 prosent av velgerne at de ventet på den for å bestemme hvem de vil stemme på. 12 prosent sa at debatten ville avgjøre om de kom til å stemme i det hele tatt, ifølge en meningsmåling i avisa Les Echos. Analytikere sier betydningen av debatten i seg selv må tas med en klype salt ettersom kun 15,5 millioner mennesker så på den – det laveste tallet registrert noensinne, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Torsdag var både Macron og Le Pen tilbake i valgkampmodus. Le Pen dro nordover, mens Macron tok turen til en Paris-forstad som tradisjonelt heller sterkt mot venstre.

Ser mot venstre

Venstreside-velgerne er en gruppe som både Macron og le Pen så ut til å prøve å tekkes i onsdagens debatt, mener Pernille Rieker på Nupi.

I den første valgomgangen var sosialisten Jean-Luc Mélenchon bare noen få prosentpoeng unna å ta seg forbi Le Pen og videre til andre runde. Mélenchons velgere kan spille en stor rolle for utfallet av søndagens valg. Han har bedt dem om ikke å stemme på Le Pen, men spørsmålet er hvor mange som lar være å stemme, heller enn å gå for Macron.

Rundt en tredel av Mélenchons velgere sa i en intern partiundersøkelse tidligere i april at de vil stemme på Macron. Resten sa at de vil sitte hjemme eller stemme blankt.

Frankrikes president Emmanuel Macron driver valgkamp i Paris-forstaden Saint-Denis.

Selv om Macron i debatten ikke klarte helt å legge bort den arrogansen han gjentatte ganger har blitt kritisert for, mener Rieker at han klarte å vise at han også har en sosial profil.

– Han har blitt beskyldt for å være de rikes president, men jeg oppfattet det nå som om han gikk noen knepp til venstre. Han snakket om å få arbeidsledigheten ytterligere ned og bekjempe ulikhet. Han fikk også fram det han har fått til i denne femårsperioden, sier hun.

Arbeidsledigheten har gått ned og økonomien går bedre. Utenrikspolitisk har Macron klart å markere seg, blant annet overfor Russland før og etter invasjonen i Ukraina. Statsgjelda, som allerede var høy da han tok over, har nå blitt enorm. Og selv om kjøpekraften har økt, har det toppet meningsmålinger som en av de viktigste sakene for velgerne i årets valg. Ulikhet er noe annet mange er opptatt av.

Frankrikes president Emmanuel Macron møtte Russlands president Vladimir Putin 7. februar.

Fem år med Macron

En utfordring for Macron er at han er upopulær blant mange franskmenn.

– Jeg synes det er vanskelig å forstå helt at han blir mislikt så sterkt som han blir. Arroganse blant franske topp-politikere er ikke akkurat noe nytt, og elitisme har det jo lenge vært en viss aksept for. Men Frankrike har nok forandret seg også på dette punktet. Franskmenn forventer mer av sine politikere enn at de kan sakene sine og får til gode resultater. De må også ha folkelig appell, sier Rieker.

I 2017 var Macron et mer ubeskrevet blad for franske velgere og prøvde å plassere seg som en sentrumskandidat. Etter fem år har han blitt selve tegnet på staten og systemet, sier Marte Mangset ved OsloMet. Han er og en skuffelse for veldig mange.

– Mange er nå fylt av et sterkt hat mot ham, som før var rettet mot ytre høyre-kandidater. De synes Macron er foraktfull, illojal mot velgerne og ikke til å stole på, sier Frankrike-kjenneren.

I 2017 ble han sett på som det trygget valget i møte med Le Pen, som ble ansett som en protestkandidat. Nå er både aggresjonen og protestfølelsen sterk over hele linja, fortsetter Mangset.

Macron har stått overfor en rekke utfordringer i løpet av sine fem år i presidentjobben, og misnøye med myndighetene og protester har preget Frankrike. Både mot økte drivstoffavgifter og store forskjeller fra «De gule vestene», til masseprotester mot Macrons pensjonsreform. Strenge koronaregler og restriksjoner har trukket tusenvis ut i gatene. Frankrike har i likhet med store deler av Europa også levd med skyhøye gass- og strømpriser.

Vi skal likevel ikke glemme at det er mange som fortsatt støtter og har tro på Macron, sier Mangset. Det gjelder også velgere fra de to tradisjonelt sett største partiene, sosialistpartiet PS og høyrepartiet Republikanerne, som begge gjorde det katastrofalt dårlig i første valgomgang. Særlig har Macron støtte blant folk med høyere utdanning, høyere inntekt og som bor i byene. Velgerne deler også hans tro på EU og internasjonalt samarbeid.

– Det er ikke sånn at de som stemmer på ham nå bare vil unngå Le Pen. Mange tror på Macrons politikk, sier Mangset.

Etter fem år med Macron mener hun at det viktigste man sitter igjen med er måten han har endret det politiske landskapet på, ved å drive en politikk som har bidratt til å bygge ned de to store tradisjonelle partiene.

Nytt valg venter

Allerede i juni venter et nytt valg i Frankrike, nemlig valget på ny nasjonalforsamling. I 2017 sikret Macrons parti absolutt flertall, men nå vil det trolig ende med større opposisjon.

– Det er ganske åpent og det kan bli mye rart. Uansett om Macron eller Le Pen vinner er det veldig uklart hvordan det blir i parlamentsvalget. Hva slags opposisjon blir det? Det har ikke vært skikkelig opposisjon på fem år, sier Mangset.

Pernille Rieker ved Nupi ser også fram mot valget i juni. Uansett hvem som blir Frankrikes neste president, vil presidenten være avhengig av ha en støttende majoritet i parlamentet for å kunne gjennomføre mye sin politikk – særlig innenrikspolitikken.

– Hvis Macron vinner og ikke får flertall i parlamentet, må han velge en statsminister fra et annet parti og blir dermed tvunget til å drive en mer kompromissvillig politikk. Det samme gjelder hvis Le Pen mot formodning skulle vinne.

Etter fem år med uten stor nok parlamentarisk opposisjon kan det kanskje være sunt for demokratiet med litt motstand i regjeringen, mener Rieker. Men det kan også bety at Macron ikke vil klare å fortsette med den politikken og de reformene han har startet.

– Men det kan også være uheldig at han ikke får muligheten til å fortsette en politikk som, til tross for den massive kritikken, faktisk kan vise til gode resultater både når det gjelder å få ned arbeidsledigheten, som nå er på 7,4 prosent, som er det laveste nivå Frankrike har hatt på 15 år, og styrke kjøpekraften.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Det franske presidentvalget

  • Første runde i det franske presidentvalget ble avholdt søndag 10. april. Siden ingen kandidat fikk over 50 prosent av stemmene, blir det avholdt andre valgrunde søndag 24. april.
  • Der møtes sittende president Emmanuel Macron og høyrepopulistiske Marine Le Pen. Hele tolv kandidater stilte til valg i den første valgrunden, men det var lenge klart at det endelige valget ville stå mellom Macron og Le Pen.
  • På de siste meningsmålingene leder Macron med mellom 53 og 56 prosents oppslutning. Oppslutningen for Le Pen ligger på mellom 44 og 47 prosent.
  • Valglokalene åpner klokken 8 søndag, og stenger klokken 19. I de største byene er valglokalene åpne til klokken 20.
  • Det er 48,7 millioner stemmeberettigede i Frankrike.

---

Mer fra Dagsavisen