Verden

Gamle traumer kan forklare russiske krigsholdninger

Frykt og minner fra Stalin-tidas tvangsdeportasjoner og drap kan forklare hvorfor så mange russere tror på myndighetene om hva som skjer i Ukraina, sier ekspert. Grusomhetene i Kyiv-forstaden Butsja kan vise seg å bare være toppen av isfjellet, ifølge USA.

Døde mennesker i gatene og en massegrav ble i helgen funnet i Kyiv-forstaden Butsja, som inntil nylig ble kontrollert av russiske styrker. Bildene og videoene av drepte sivile er møtt med sjokk og fordømmelse over hele verden, og over 400 lik er så langt funnet. Noen av dem var bakbundet og skutt på kloss hold. Også døde russiske soldater er funnet.

I dagene etter at ukrainske styrker gjenerobret Butsja har det i tillegg til bilder kommet en rekke historier fra innbyggerne om hva som har skjedd mens byen var under russisk kontroll.

– Butsja var som en apokalypse – døde kropper over alt, gatene fulle av røyk, sier 72 år gamle Volodymyr Abramov til BBC.

Abramov og hans 48 år gamle datter Iryna Abramov forteller om hvordan soldater skjøt mot huset, før de dro de to og datterens ektemann, 40 år gamle Oleg, ut. Oleg ble dratt videre ut på fortauet der de seinere fant ham liggende. Ut fra måten de fant ham på, var det tydelig at han hadde blitt tvunget til å knele og så skutt i hodet på kloss hold, ifølge Iryna Abramov.

– Jeg skulle ønske de hadde drept meg òg, sier hun.

Ser tilbake til Tsjetsjenia

Grusomhetene i Butsja kan vise seg å bare være toppen av isfjellet, mener Det hvite hus. Talskvinne Jen Psaki sa tirsdag at russiske styrker trolig også har begått grusomheter andre steder i Ukraina som man ennå ikke har fått tilgang til.

Russland har avvist alt ansvar i Butsja, og har blant annet anklaget Ukraina for å ha iscenesatt bildene. Både russiske myndigheter og russisk TV har de siste dagene kommet med flere påstander om hva de hevder faktisk skjedde.

Ifølge russiske eksperter støtter rundt 20–25 prosent av befolkningen regimet, sier Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver og Russland-ekspert i Den norske Helsingforskomité. Like mange forstår hva som skjer og er imot regimet. Rundt 40–50 prosent omtales som «likegyldige». Mange av dem er forvirret og redde, og det er disse man nå regner med at har «forent seg rundt Putin», forklarer hun.

Det som skjer i Ukraina framstilles ikke for russerne som en krig, men en spesialoperasjon. De får nyhetene sine servert fra russisk TV og statlige propagandakanaler. Bildene fra Butsja er blant annet tilgjengelige ved hjelp av VPN-tjenester, som gjør det mulig å surfe på nett fra et annet sted enn der man befinner seg. Et spørsmål er om bildene har noe å si for støtten til krigen og til Russlands president Vladimir Putin.

For de som er mot krigen, er bildene noe de kjenner igjen fra Tsjetsjenia, sier Sangadzhieva. Det minner om det som skjedde i flere landsbyer under både den første og andre krigen i Tsjetsjenia på 1990- og 2000-tallet.

– Den typen brutalitet er ganske grotesk, og jeg vil tro at folk flest i Russland har forståelse av hvor voldelige myndighetene kan være, sier hun.

– Bildene vi ser nå er et ekko fra det vi så i Tsjetsjenia. Vi har og sett det ved andre typer krigføring der det russiske militæret har deltatt.

Krigsretorikk

Sangadzhieva trekker fram en meningsmåling fra januar 2022 om hva russere er mest redd for. De tre tingene flest svarte var frykt for å miste sine nærmeste, noe Sangadzhieva kobler mot koronapandemien, frykt for krig og så frykt for egne myndigheter. I en tilsvarende undersøkelse i 2021 svarte 52 prosent at de er redd for at omfattende represalier tilsvarende det som skjedde under Stalin-tida, kan komme tilbake.

– Det vi ser nå, er det folk i Russland ikke vil se og er mest redde for, sier hun.

Med det som skjedde under Stalin-tida tenker hun først og fremst på tre ting: Det ene er propaganda med krigsretorikk som skaper trussel- og fiendebilder. Det andre er minnene som mange familier ennå har. Mange mistet sine nærmeste, folkeslag ble deportert og mange ble drept. Det tredje poenget handler om hvordan folk opplever egne myndigheter og mistilliten til dem.

– Opplevelser av vold som begås av staten skaper frykt hos folk flest. Statens voldsmonopol mot egen befolkning har vist seg å være grenseløs. De som begår vold på vegne av staten, blir ikke ordentlig etterforsket, ifølge Sangadzhieva.

At folk fortsatt tror på forklaringene fra russiske myndigheter, selv om de vet hva staten kan gjøre og har gjort tidligere, mener hun forklares med nettopp den frykten mange opplever og har opplevd.

– Under Sovjetunionen og tida med de verste represaliene som mange russere husker, var familien den eneste institusjonen som fungerte og folk hadde tillit til. Det var det eneste man kunne ha kontroll over og som man ønsket slå ring om. Man forsøkte å unngå å se seg rundt, men bare lukke øyne og ører, fordi man ikke orket å se og høre dette. Sånn er det nå også, sier Sangadzhieva.

Hun tror ikke at det kun handler om ansvarsfraskrivelse.

– Jeg vil si at dette er et slags traume det russiske samfunnet har, nettopp fordi krigen som en voldelig og autoritær stat har ført mot dem, aldri ble ferdig.

Rundt 53 millioner mennesker ble i løpet av de tidlige Sovjet-årene fram til Stalins død i 1953, utsatt for represalier, forklarer Sangadzhieva. Det har blitt banket inn i hodet på mange russere at de ikke skal gå ut og mene noe, og heller la staten ordne opp for dem. Det gjelder også nå i Ukraina, sier hun.

Flere titalls drepte venter gravlegging på kirkegården i Butsja 5. april.

– Ingen alternative stemmer

Forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier forklarer hvordan bildene fra Butsja brukes i Russland for å bygge opp under fortellingen om at Vesten prøver å framstille Russland i et dårlig lys.

– De advarer om at det vil komme lignende beskyldninger. Og en viktig endring er at Russland nå så godt som fullstendig kontrollerer informasjonsdomenet på hjemmebane. Det er ingen alternative stemmer.

En spørreundersøkelse fra meningsmålingsinstituttet Levada forrige uke, som er omtalt av VG, viser at støtten til Putin har økt fra 69 prosent i januar, til 83 prosent. Støtten til krigen er ifølge undersøkelsen på 81 prosent. Russland-kjenner Eggen sier det er krevende å si noe konkret om slike tall nå.

– Men det er indikasjoner på at mange russere støtter «spesialoperasjonen», enten fordi de genuint kjøper budskapet og historiefortellingen fra russiske myndigheter eller av frykt for hva som vil skje om de sier noe annet. Vi må ha i bakhodet at Putin har jobbet systematisk i over 20 år for å spre sitt virkelighetsbilde til egen befolkning, gjennom å sikre tilnærmet kontroll over medielandskapet og fjerne alternative stemmer.

Folk som ytrer seg kritisk til krigen, som i Russland kun omtales som en militær spesialoperasjon, risikerer fengsel.

Sosiale medier og benektelse

Ilya Sheplin, som er journalist i uavhengige TVRain, sier til The Guardian at russiske myndigheter har endret oppførsel de siste årene.

– For ti år siden ville det vært enklere å tie om noe sånt som det som har skjedd i Butsja og late som om ingenting skjer, for så å sakte begynne å snakke om det, sier Sheplin.

Soldater går forbi ødelagte russiske tanks i Butsja 3. april.

Internett, med sosiale medier og nyheter tilgjengelig på meldingstjenesten Telegram, gjør det vanskeligere å late som ingenting. Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier sier den teknologiske utviklingen, særlig de siste 15 årene, har skapt en helt annen digital virkelighet. Informasjon, bilder og tekst spres fort og kan potensielt nå bredt ut på kort tid.

Det gjør at for eksempel Russland må kaste seg raskere rundt hvis de skal klare å sette agendaen og vri på sannheten, sier hun.

– Her er jo en måte å bare benekte, men også å spre mange alternative forklaringer slik at det blir vanskelig å vite hva som egentlig stemmer. Sosiale medier er et svært effektivt virkemiddel, spesielt når du ønsker å påvirke den yngre russiske generasjonen. Og, Russland har klargjort grunnen over lang tid, slik at de enkelt kan plassere ulike beskyldninger inn i en kjent forklaringsramme for russere.

I ukene etter invasjonen av Ukraina har russiske myndigheter gjentatte ganger avvist meldinger fra Ukraina og vestlige land om hva som skjer på bakken. Russland har blant annet blitt anklaget for bombing av sykehus og andre sivile mål. Ukraina har flere ganger anklaget Russland for krigsforbrytelser, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatt anklagene de siste dagene.

Russlands FN-ambassadør hevdet mandag at likene som kan ses på bildene fra Butsja, ikke var der da russiske styrker dro fra byen. Ifølge ham forlot styrkene forstaden 30 mars. Men ifølge en analyse fra The New York Times basert på satellittbilder skjedde drapene før russiske styrker forlot Butsja.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen