– Prisene på hvetemel har økt så voldsomt at prisen på brød i supermarkedene har tredoblet seg, forteller Håvard Hovdhaugen, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Malawi, et av Afrikas fattigste land.
– Konsekvensene av krigen i Ukraina kommer på toppen av en voldsom prisøkning som vi har sett på andre basisvarer det siste året. Det kommer på toppen av pandemien og klimakrisen. Krisene rammer de mest sårbare som allerede lever på et minimum, sier Hovdhaugen.
I løpet av det siste året har prisen på fem liter med matolje økt fra 50 kroner til 160 kroner i Malawi. Det er nesten en tredel av minstelønna på 500 kroner per måned. Dette var altså en utvikling som kom før Ukraina-krigen.
– Det gir voldsomme utslag for folk når basisvarer blir så dyrt. Lønnsøkningene har ikke holdt tritt med prisøkningene vi har sett over en lengre periode, sier Hovdhaugen.
Rammer utdeling
Matvarekrisen som nå er under oppseiling globalt har fått alle varsellamper til å blinke. Krigen i Ukraina har ført til en katastrofe på toppen av en katastrofe, som vil ha globale konsekvenser som er større enn vi ha sett siden andre verdenskrig, advarte David Beasley, direktør for Verdens matvareprogram (WFP), overfor FNs sikkerhetsråd for få dager siden.
David Beasley, som var i Oslo i desember 2021 for å ta imot Nobels fredspris for WFP etter tildelingen i 2020, har tidligere pekt på at klima, konflikt og covid har skapt en matkrise, og nå kommer også kostnadene i tillegg.
Verdens matvareprogram kjøper 50 prosent av hveten de bruker til matvarehjelp fra Ukraina, som kalles en «brødkurv» for verden på grunn av den store produksjonen av blant annet korn. Når hveten blir dyrere, får WFP mindre mat for pengene, og dermed mindre å gi ut til dem som trenger det mest. Før krigen i Ukraina ga WFP mathjelp til 125 millioner mennesker i verden, men nå må matrasjonene kuttes, sier Beasley. I krigs- og sultrammede Jemen fikk åtte millioner mennesker nettopp kuttet mathjelpen sin med 50 prosent.
– Og nå går vi mot null rasjoner, sa Beasley.
[ Han overlevde Srebrenica: – Gi Ukraina bakkevåpen ]
Avhengig av Ukraina
Mange land er svært avhengige av nettopp Ukraina. Egypt får 85 prosent av kornforbruket sitt fra Ukraina, og Libanon får rundt 80 prosent.
Ukraina og Russland står til sammen for 30 prosent av den globale produksjonen av hvete, 20 prosent av mais og 70–80 prosent av den globale solsikkeoljeproduksjonen, ifølge FN.
Prisene stiger på grunn av mangel på viktige varer. Krigen i Ukraina har ført til at bøndene ikke får produsert på langt nær like mye som ellers. I tillegg hindres skip med matvarer fra ukrainske havner i å dra fra Ukraina av den russiske marinen, ifølge USAs utenriksdepartement, noe Russlands FN-ambassadør har avvist.
Etterspørselen etter hvete øker av flere årsaker. Kina, som har sin verste avling av hvete på flere tiår på grunn av flom, planlegger å kjøpe mye mer av hveten på det globale markedet, skriver The New York Times.
Russland og Hviterussland er viktige leverandører av mineralene nitrogen, fosfat og kalium, som er hovedingredienser i kunstgjødsel. Russland er også en stor leverandør av gass som man bruker til produksjon av gjødsel i Europa. Begge land er rammet av sanksjoner.
[ Hva vil nøytralitet for Ukraina bety? ]
Frykt for uro
At prisene på viktige matvareprodukter øker som følger av krigen, kommer i tillegg til allerede økte priser som følger av restriksjoner under pandemien, høye energipriser og tørke og flom. Blant annet gjør høye drivstoffpriser det dyrere å transportere viktige varer fra land til land.
Selv før krigen i Ukraina var basismatvarer blitt svært dyre, og på et rekordhøyt nivå i februar 2022, ifølge indeksen til FNs mat- og landbruksorganisasjon. Landene i Midtøsten er blant dem som har merket dette godt. Kostnadene for det en familie trenger av basismatvarer i løpet av en måned økte på ett år med 351 prosent i Libanon, med 97 prosent i Syria og med 81 prosent i Jemen, ifølge WFP. De tre landene er alle svært avhengige av matimport.
Også i mange afrikanske land, som Malawi, er dette situasjonen.
– Selv i et normalår er det mange som lever i ekstrem fattigdom. Hvis ikke situasjonen retter seg, frykter vi i ytterste konsekvens en sultkatastrofe, sier Håvard Hovdhaugen i Malawi.
Flere land står overfor en svært alvorlig situasjon, påpeker Kirkens Nødhjelp. Organisasjonen sier at mer enn 70 prosent av befolkningen i Sør-Sudan vil slite med å overleve toppen av den årlige «magre sesongen» i år, ettersom landet opplever historiske nivåer av matmangel. I nabolandet Sudan er matvareprisene nær doblet, og nesten halvparten av befolkningen forventes å mangle mat dette året som resultat av kuppet i landet fjor og krigen i Ukraina.
Nettopp høye levekostnader var grunnlaget for at protestene som startet i Tunisia og utviklet seg i en rekke arabiske land, og som ble til den såkalte arabiske våren i 2011. Høye priser er ofte en katalysator for sosial og politisk uro, og dette fryktes også nå i en del land.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
