– Vi har hørt i årevis at døra er åpen, men vi har også hørt at vi ikke kan bli med. Det er sannheten vi må erkjenne, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj 15. mars, en uttalelse som ble tolket som at Ukraina vil droppe forsøk på å bli med i Nato.
Denne uka sa Zelenskyj i et intervju med uavhengige russiske journalister at hans regjering er villige til å diskutere nøytralitet som en del av en fredsavtale med Russland. Det må eventuelt skje i sammenheng med sikkerhetsgarantier, påpekte Zelenskyj.
Hvor realistisk?
At Ukraina ikke blir Nato-land har et vært svært viktig poeng for Russland. President Vladimir Putin har lenge krevd at Ukraina garanterer at det ikke blir med i Nato, som utvidet til en rekke østeuropeiske stater etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Ukraina erklærte seg nøytralt etter oppløsningen, men endret dette etter Russlands anneksjon av Krim-halvøya i 2014.
At Ukraina ønsker å søke medlemskap i Nato ble lagt inn i grunnloven i 2019, men landet har ikke vært i noen formell prosess om å søke. Skal Ukraina legge bort dette målet, må grunnloven endres, og den kan ikke endres i krigstid. Ukrainas president sier at det vil holdes en folkeavstemning dersom dette blir aktuelt.
I den siste runden med forhandlinger mellom Russland og Ukraina i Tyrkia denne uka, la ukrainske representanter fram en rekke forslag overfor russerne, blant dem var at Ukraina blir en nøytral stat og lover å ikke være vert for fremmede militære styrker eller baser på ukrainsk territorium. Dette kan Ukraina gå med på dersom andre land kan garantere for landets sikkerhet. Tanken er at andre land kan hjelpe til militært i et eventuelt fremtidig militært angrep mot Ukraina.
Ukrainas sjefforhandler, Mykhailo Podoljak, sa dette tidligere i mars:
– Hva betyr dette? En fast avtale med en gruppe garantiststater som gir klare juridiske forpliktelser for å aktivt forebygge angrep. Det betyr at garantiststatene ikke står på sidelinjen i tilfelle et angrep mot Ukraina, men tar aktivt del på Ukrainas side i konflikten, og bidrar med umiddelbart tilfang av nødvendig antall våpen.
Men hvor realistisk er Ukrainas idé om nøytralitet?
– En variant av det er ikke urealistisk, men det er ikke sikkert at det vil bli nøyaktig slik som Ukraina nå har foreslått. Realismen i det ukrainske forslaget er avhengig av hvordan krigen går framover: Jo bedre den går for Ukraina, jo større er mulighetene for å få gjennom noe slikt, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som forsker spesielt på russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
[ Forsker: – Jeg kan ikke komme på en annen leder i krigstid som Zelenskyj ]
Må kunne selges inn
Bukkvoll påpeker at Russland ikke vil at Ukraina skal ha noen slike sikkerhetsgarantier.
– Russland vil nok ha noe som ligner på Budapest-memorandumet fra 1994, sier Bukkvoll.
I avtalen fra 1994 forpliktet Russland, Storbritannia og USA seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser, og vilkåret var at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen.
I avtalen lå det sikkerhetsgarantier som ikke var konkrete nok og i praksis ikke er blitt fulgt, påpeker Bukkvoll. Ukraina ønsker seg nå langt mer spesifikke sikkerhetsgarantier.
Hva Russland kan gå med på vil avhenge av krigens gang, sier Bukkvoll.
– Russland vil kunne strekke seg lenger hvis det går dårlig for dem i krigen og sanksjonene blir opprettholdt. Det som er viktig for Kreml er hvordan de kan selge en fredsløsning overfor egen befolkning og eliten. Hvis de kan si at de har oppnådd ukrainsk nøytralitet, hjelper det, men de vil jo prøve å minimere sikkerhetsgarantiene Ukraina skal få, sier han.
[ Hvor stor er faren for atomangrep, og hva betyr det? ]
Uklart hvilke land
Men hvilke land skulle kunne gi garantier? Det er uklart. Land som er nevnt av ukrainske forhandlingsrepresentanter er USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Tyrkia, Israel, Kina, Canada, Italia og Polen. De mest åpenbare kandidatene er europeiske land eller USA, men eksperter påpeker at det kommer an på hvor mye risiko landene er villig til å ta, og hvorvidt det er akseptabelt for Ukraina og Russland.
Dersom det er snakk om Nato-land som skal garantere, vil det dessuten bli veldig likt et Nato-medlemskap i alt annet enn navnet, noe som ikke ville være akseptabelt for Russland, påpeker eksperter.
Bukkvoll mener det er et poeng, men at det vil likevel være en forskjell.
– Hvis man ikke er med i Nato, er man ikke med i Natos interne militære planlegging, og det å være en integrert del i dette ville Ukraina da ikke vært, sier han.
Som Østerrike?
Ifølge en måling fra instituttet Rating gjort nå i mars ønsker 44 prosent av ukrainerne at Ukraina bør bli med i Nato, mens 42 prosent mener Ukraina skal samarbeide med, men ikke bli med i, Nato.
Østerrike og Sverige er blitt nevnt som sammenligninger. Østerrike er av Kreml blitt trukket fram som en potensiell modell. Østerrike har hatt nøytralitetsstatus nedfelt i grunnloven siden 1955. Landet skal ikke ta side i kriger, og heller ikke bli med i forsvarsallianser eller tillate baser for fremmede lands styrker på sitt territorium.
Putins pressesekretær Dmitrij Peskov sa onsdag denne uka at nøytralitet for Ukraina som ligner på Østerrike eller Sverige, er en mulighet.
– Denne muligheten diskuteres nå, og er noe som kan bli vurdert som nøytralt, sa Peskov ifølge The Financial Times.
I Sverige, i likhet med Finland, er det imidlertid en økende interesse for å bli med i Nato etter at Ukraina ble invadert av Russland, og landene samarbeider tett med alliansen.
Selv om Ukraina ser ut til å gi opp sitt Nato-håp, holder landet fast ved at det ønsker å bli medlem av EU på sikt. Bukkvoll sier det vil være noe lettere for Russland å akseptere enn Nato-medlemskap.
– Det er lettere, fordi den militære dimensjonen i EU ikke er regnet som spesielt sentral, men det er absolutt ikke lett, for det Russland egentlig vil, er at Ukraina skal bli «som Russland», og ikke styres som vestlige land, sier han.
– Stort skifte i retorikk
Enkelte eksperter har sagt at Russlands president Vladimir Putin ennå ikke er villig til å fire på noen av sine krav.
Bukkvoll mener imidlertid det har skjedd en endring.
– For det første er det en betydelig endring i retorikken fra russisk side. Før krigen fortalte den russiske ledelsen at Ukraina er tull, at det ikke finnes et ukrainsk folk, at det ikke er noen grunn til å akseptere Ukraina som stat. Men for noen dager siden sa den russiske forhandlingslederen Vladimir Medinskij at han håper på en fredsavtale som beholder det gode naboskapet. Man snakker ikke lenger om denazifisering, og mindre om demilitarisering. Det er et stort skifte i retorikk, sier Bukkvoll.
– Jeg tror det er en anerkjennelse i Kreml om at krigen skar seg solid med tanke på det man ønsket, men at det ikke er sånn at slaget er tapt – de ønsker å sikre seg nok til at det kan selges inn som en seier i Russland. Det må ikke være forgjeves at Russland har tapt stort av mannskap og utstyr, sier Bukkvoll.
Han tror likevel det stemmer at Putin ikke blir fortalt hele sannheten om krigen fra sine rådgivere, men at dette er typisk for alle autoritære stater, ikke bare Russland.
– Jeg tror Putin fortsatt tenker seg at han kan få et nøytralt Ukraina, at Krim blir godkjent som russisk og at han ikke har gitt opp at mye av Donbas-regionen kan bli uavhengig, sier Bukkvoll.
[ Putin er ikke helt isolert – her er hans venner og allierte ]
Gir etter?
For Ukrainas del øker lidelsene i befolkning fra dag til dag. På spørsmål om hvorfor det sitter så langt inne for Ukraina å gi etter på Donbas og Krim, svarer Bukkvoll dette:
– Det er kanskje det spørsmålet jeg har fått oftest de siste åtte årene; kan de ikke bare ofre det? Jeg stilte det også selv da jeg var i Ukraina før krigen og snakket med folk. Donbas har ikke spesielt stor økonomisk verdi, og et flertall av de som bor der nå ser etter åtte år med russisk propaganda ut til å hate Kyiv som pesten, hvorfor ofre ukrainske liv for det? Det viktigste svaret er nok at land veldig ugjerne gir fra seg territorium, og at de som har gitt sitt liv for å holde på Donbas da vil ha gjort det forgjeves. Men dette kan forandre seg som følge av krigen, sier Bukkvoll.
Mange har fryktet at å gi etter på dette vil vise Kreml at de oppnår det de vil med makt og at det derfor også vil kunne skje andre steder.
– Den logikken var til stede fram til krigen startet, og noe jeg hørte i Ukraina, at «om vi gir fra oss det vil de bare ha mer». Nå er jeg ikke sikker på at det er like gyldig. Ukraina har vist at selv om Russland er fire ganger så store militært, har det ikke klart ennå å ta det de vil ha med militær makt. Men krigen er ikke over, det kan fortsatt skje. Men dersom Ukraina får en åpenbar seier, har maktdynamikken endret seg, sier Bukkvoll.
Han sier det likevel er grenser for hvor lenge Ukraina kan holde ut dersom Russland bomber landet sønder og sammen, som man har sett i Mariupol, men at enkelte kilder som er nær russiske myndigheter sier at Kreml har gitt opp å ta Kyiv. Bukkvoll viser til en nylig artikkel i den uavhengige russiske nettavisen Meduza, som siterer kilder som er nær regjeringskontorene.
Bukkvoll tror ikke at en forhandlingsløsning er nær, men at det vil presse seg fram på grunn av krigens gang etter hvert.
– Det er mulig det er optimistisk, men jeg ser ikke bort fra at det kan skje før sommeren. Mest fordi det ikke ser ut som at Russland har nok reservestyrker til å få den militære seieren de ønsker, selv med et redusert mål. I tillegg tror jeg sanksjonene kan få en effekt. Ifølge artikkelen i Meduza er det betydelig frykt for sanksjonene i Kreml, sier Bukkvoll.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
