Verden

Døde funnet i gatene: – Dette er krigens sanne ansikt

Bilder av døde i gatene i ukrainske Butsja møtes med sjokk og fordømmelse. – Det er ganske stor sannsynlighet for at det er krigsforbrytelser, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit. Vi advarer om sterke bilder i saken.

Ukraina har flere ganger anklaget Russland for krigsforbrytelser, nå sist i Butsja i utkanten av Kyiv. Forstaden ble inntil nylig kontrollert av russiske styrker, men etter gjenerobringen har bilder og videoer av døde iført sivile klær i gatene gått verden rundt. Bildene er møtt med fordømmelse, og ukrainske medier meldte mandag formiddag at det er funnet rundt 340 lik i forstadsbyen. Det letes fortsatt etter flere døde.

Søndag ble det meldt om funn av 57 mennesker i en massegrav. Andre er funnet døde i byens gater. Enkelte av de døde har bakbundne hender.

Flere europeiske statsledere har gått kraftig ut. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock kaller bildene utålelige og krever at de ansvarlige stilles for retten for krigsforbrytelser. Det samme krever Frankrikes president Emmanuel Macron. Også statsminister Jonas Gahr Støre er klar på hva som må skje:

– Det er krigsforbrytelser at sivile henrettes på denne måten, som disse bildene etter alle solemerker viser. Dette må etterforskes så vi kan slå fast hva dette er. Og vi må ha en prosess hvor de som er ansvarlig, militært og politisk, stilles til ansvar, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

Russland hevder bildene er arrangert av ukrainske styrker og anklager «radikale ukrainere» for «den åpenbare provokasjonen».

Den livløse kroppen til en mann med hendene bundet bak ryggen ble avbildet på fortauet i Butsja søndag.

Få oppdateringer fra Ukraina-krigen i Dagsavisens livesenter

Krigsforbrytelse, eller ikke?

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit mener vi ennå ikke kan vite om det som har skjedd i Butsja er en krigsforbrytelse, eller ikke.

– Dette er fryktelige bilder som viser krigens brutalitet. Den formen for krig vi har i Ukraina nå, hvor store konvensjonelle hærapparater står mot hverandre, er kriger med veldig store ødeleggelser. Dette er krigens sanne ansikt, sier Hellestveit til Dagsavisen.

– Noen av bildene kan klart tyde på at det er begått krigsforbrytelser. Dette er et område som skal ha vært under kontroll av tsjetsjenske styrker, som er beryktede for opptreden i strid med krigens regler. Når man har en fiende i varetekt og henretter dem med nakkeskudd mens de har hendene bundet på ryggen, er det ofte en veldig tydelig indikasjon på krigsforbrytelser. Henrettelse av krigens ofre, om det er sivile eller fiendtlig stridende som er tatt til fange og avvæpnet spiller ingen rolle, det er krigsforbrytelser.

En løfter bort ei dør fra et sted der sivile, som ifølge lokale innbyggere ble drept av russiske styrker, skal være lagt fordi de ikke var i stand til å ta dem med til kirkegården i Butsja.

Det er likevel et viktig men her, fortsetter Hellestveit. Enn så lenge vet vi ikke hva som har skjedd i området. Det kan være noen av menneskene som er bakbundet har blitt henrettet i kjølvannet av ganske kortfattede rettssaker. Når sivile som deltar i stridighetene tas til fange, har de ikke nødvendigvis krav på status som krigsfange. Det betyr at de kan dømmes for å ha deltatt i kampene, forklarer Hellestveit.

– Så lenge vi ikke har mer informasjon kan det være at Russland har henrettet dem etter prosesser som gjør at det likevel ikke er krigsforbrytelser.

Hellestveit trekker også fram at vi de siste årene har sett flere eksempler på hva som kan skje med mennesker som anses for å ha samarbeidet med okkupasjonsstyrkene når en hær gjenerobrer et område.

– Når et område erobres og gjenerobres vil gjerne kollaboratører «straffes av sine egne». Da er vi i en litt annen situasjon rettslig sett. Det er ganske stor sannsynlighet for at det er krigsforbrytelser, men vi vet det ikke sikkert før vi har mer informasjon om hvordan disse menneskene ble henrettet, sier hun.

Etterforskes internasjonalt

Et spørsmål er hvem som i så fall kan straffes hvis det slås fast at det er begått krigsforbrytelser i Ukraina.

– De gode nyhetene, i den grad man kan snakke om det, er at det allerede er to internasjonale instanser som arbeider med å undersøke påstander om krigsforbrytelser i Ukraina, sier Hellestveit.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har allerede begynt å etterforske mulige krigsforbrytelser i landet. I tillegg har FNs menneskerettsråd satt ned et eget utvalg som skal granske mulige menneskerettsbrudd i Ukraina etter den russiske invasjonen.

Det er ei lang liste over hva som ikke er lov å gjøre i krig. ICC definerer krigsforbrytelser som «alvorlige brudd» på Genèvekonvensjonene, traktatene som meislet ut en viktig del av humanitær folkerett som skal følges i krigstid. Brudd inkluderer bevisste angrep på sivile og bevisst gjennomføring av angrep med kunnskap om skade eller drap på sivile eller sivile bygg.

Verken Russland eller Ukraina er medlemmer av ICC (det er heller ikke USA), men Ukraina har gitt domstolen tillatelse til å undersøke mulige overgrep på ukrainsk territorium etter Russlands anneksjon av Krim-halvøya i 2014. ICC kan utstede arrestordre hvis de har «rimelig grunn til å tro» at det er begått krigsforbrytelser. En domfellelse vil kreve at tiltaltes skyld bevises utover enhver rimelig tvil, sier eksperter til nyhetsbyrået Reuters. I de fleste tilfeller vil det kreve at man kan bevise intensjon, for eksempel ved å vise at det ikke er noen militære mål i et angrepet område, og at det heller ikke var en ulykke.

Et satelittbilde fra det private selskapet Maxar Technologies viser Butsja, med en kirke i sentrum og det som skal være en mulig massegrav.

En etterforskning kan rettes mot soldater, militærledere eller statsledere. For eksempel kan Russlands president Vladimir Putin eller andre statsledere anklages for å ha beordret ulovlige angrep. Å sikre bevis kan være krevende, det samme gjelder å få tiltalte til å stille i en rettssak og domfellelse. Det kan være utfordrende å koble enkeltpersoner direkte til bestemte hendelser, og bevisinnhenting kan være krevende. I tillegg er det lite trolig at Russland vil utlevere eventuelle tiltalte personer, sier eksperter.

ICC har så langt dømt fem personer for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Flere arrestordrer et utstedt. FN har tidligere opprettet separate straffedomstoler for å granske krigsforbrytelser i Jugoslavia og Rwanda. Det samme kan skje for Ukraina, tror eksperter.

Håndhevelse og straff

– Russland og alle stormaktene er fornøyd med ICCs eksistens, men de vil ikke at ICC skal brukes overfor egne soldater. Russland kan ikke komme seg unna ICCs jurisdiksjon på ukrainsk territorium, selv om Russland, i likhet med USA, kan inngå avtaler med land om at russere ikke skal utleveres til ICC, sier Cecilie Hellestveit.

Hun tror Russland kommer til å utøve den typen press. Det er samtidig viktig å vite at ICC ikke per i dag kan straffeforfølge det at Russland faktisk har gått til krig mot Ukraina, sier Hellestveit.

Naboer samler seg ved en massegrav i Kyiv-forstaden Butsja.

Det kan ta lang tid før domstolen konkluderer om krigsforbrytelser. Samtidig har både Russland og Ukraina ansvar for å håndheve krigens folkerett blant sine egne. Ukrainske myndigheter har allerede reagert og lovet undersøkelser etter indikasjoner på at ukrainske styrker kan ha begått krigsforbrytelser.

– Russland har samme plikt overfor sine folk. Hvis de ikke gjør det, kan saken komme til den internasjonale straffedomstolen, sier Hellestveit.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen spiller også en rolle, forklarer hun. Fordi dette er en krig mellom stater, har komiteen et traktatfestet mandat som gir dem rett til å være til stede hos begge partene og informere dem hvis det er tegn på at Genèvekonvensjonene brytes. Dette er hemmelig informasjon som ikke kan brukes i rettssaker senere.

– Formålet er at partene selv skal bli informert av en nøytral tredjepart og gi dem anledning til å ta tak i egne styrker. Det er en viktig form for håndhevelse under krigen.

Samler bevis

Ukraina har sendt en formell henvendelse til Den internasjonale straffedomstolen om å sende folk til Butsja for å samle bevis. FNs generalsekretær António Guterres har tatt opp behovet for en uavhengig gransking.

– Hvorvidt det teknisk sett dreier seg om krigsforbrytelser eller ikke er ikke så viktig i den politiske sammenhengen. At en krig av denne typen får eksistere i hjertet av Europa er i seg selv en skandale. Krigsforbrytelser kan medføre statsansvar for Russland og mulig internasjonalt straffansvar for russiske militære ledere, men det vil først komme senere. Per nå er det den politiske effekten for å øke presset på Russland for å stanse krigen som trolig er viktigst, sier Hellestveit.

For å slå fast at det er begått krigsforbrytelser som medfører statsansvar eller strafferettslig ansvar, stilles det ganske strenge krav til bevis. Det er også ulike typer beviskrav. For eksempel vil Russlands ansvar for overgrep begått av russiske soldater eller tsjetsjenske soldater under russisk kommando, etableres etter mindre strenge regler enn det som vil kreves for at en domstol skal slå fast individuelt straffansvar for krigsforbrytelser, for eksempel for øverstkommanderende i det russiske militæret, sier Hellestveit.

Så lenge en krig pågår er spørsmålet om krigsforbrytelser vanskelig å fastslå. Man skal alltid være forsiktig med å konkludere før man har tilstrekkelig informasjon om forholdene da handlingene ble begått, sier Hellestveit.

Innbyggere går forbi et ødelagt bygg i Mariupol. Det har vært harde kamper i byen i ukene etter at Russland invaderte Ukraina.

Også før bildene fra Butsja ble delt har både Ukraina og vestlige støttespillere anklaget Russland for krigsforbrytelser. Blant anklagene er bombing av sykehus og andre sivile mål. Her vil andre regler gjelde for å slå fast om det som skjedde er en krigsforbrytelse, forklarer Hellestveit.

– De reglene som trolig er brutt i Butsja handler om hvordan behandle fiender i fangenskap. Det er regler som er veldig klare på når vi har å gjøre med krigsforbrytelser, og når vi ikke har det. For regler for stridighetene, selve måten krigen føres på, er det mer krevende å bevise kvalifiserte brudd.

Hvis det er to parter som har kriget i et område, ikke bare en part som har rykket inn med overtaket, er det mange forhold som må kartlegges før det kan slås fast at det er brukt uproporsjonal makt eller om militæret har rettet angrep mot sivil infrastruktur med overlegg, forklarer Hellestveit.

– Dette er krigsforbrytelser

Den svenske folkerettseksperten Mark Klamberg mener bildene av lik i Butsjas gater viser at det ble begått alvorlige krigsforbrytelser der, ifølge NTB.

– Dette er krigsforbrytelser. Det er også et spørsmål om det er folkemord. Ifølge opplysninger som ikke er bekreftet, gikk man fra hus til hus og hentet ut og henrettet mennene. Ifølge andre opplysninger ble alle menn mellom 16 og 60 år drept. Det samme skjedde i Srebrenica, sier Klamberg, som er professor i folkerett ved universitetet i Stockholm.

Rundt 8.000 muslimske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske styrker i Srebrenica i Bosnia i 1995. Massakren er klassifisert som folkemord.

– Det fins visse likheter, men vi får se hvor mange mennesker som er drept og hvor systematisk det har vært. Det trengs mer informasjon om hva som har skjedd i Butsja før man kan fastslå om de dreier seg om folkemord, sier Klamberg.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki har bedt om en internasjonal etterforskning av det han omtaler som «folkemord» utført av russiske soldater i Ukraina.

– Vi foreslår en internasjonal kommisjon som skal etterforske denne folkemord-forbrytelsen, sier statsministeren, tilsynelatende med henvisning til drapene på sivile i Butsja og flere ukrainske byer rundt Kyiv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen