Zelenskyjs tale skaper motstand og debatt

ISRAEL (Dagsavisen): I sin tale, som også ble vist i Knesset, det israelske parlamentet, sa han at Israel ville måtte leve med sin beslutning om ikke å innføre sanksjoner mot Russland og for ikke å ha gitt Ukraina militær støtte.

– Dere vil måtte gi svar på disse spørsmålene og leve med dem, sa Zelenskyj.

Han sammenlignet Ukraina med Israel, og sa at begge landene var truet av fiender som ville utslette dem. Og så beskrev han Russlands aggresjon som en ny utgave av «den endelige løsningen».

Av frykt for Russland, som dominerer Israels naboland Syria, har Israel unngått å slutte seg til Vestens sanksjoner. I stedet har statsminister Naftali Bennett prøvd å mekle mellom Russland og Ukraina. Avisen Financial Times omtaler Bennett som den ledende internasjonale mekleren i forhandlingene. Men ukrainske myndigheter har sagt at Bennetts meklingsforsøk mest av alt handler om å sørge for at Israel kan forholde seg nøytralt.

Ble kritisert

Det var ventet at Zelenskyj, som selv er jøde, skulle nevne Holocaust i sin tale til israelerne. Flere av hans slektninger ble drept av nazistene. Men talen gikk trolig ikke helt som Zelenskyj forventet. Flere parlamentsmedlemmer mente det var for mye å si at krigen i Ukraina var som Auschwitz.

– Jeg verdsetter Ukrainas president og støtter det ukrainske folket med hjertet og handlinger, men det går ikke an å omskrive det forferdelige Holocaust sin historie, skrev Yoaz Hendel, en israelsk statsråd, på Twitter.

Holocaust og minnene fra krigen er imidlertid bare et av temaene som knyttes til Ukraina-krigen som nå skaper debatt i Israel. Et annet er de ukrainske flyktningene og om hvorvidt Israel, mer enn andre, bør ha et selvpålagt ansvar å ta seg av dem. Og ikke minst er de russiske oligarkene blitt et tema siden mange av dem også har israelsk statsborgerskap.

[ Forsker: – Jeg kan ikke komme på en annen leder i krigstid som Zelenskyj ]

Flyktningene

Da de første flyktningene begynte å strømme over grensene til Ukraina i februar, gjorde Israels innenriksminister Ayelet Shaked, som kommer fra det nasjonalistiske partiet Yemina, det klart at hun ikke aktet å la flyktningene komme inn i landet. De eneste hun var villig til å ta imot var de jødiske flyktningene blant dem.

Denne politikken ble raskt kritisert, nettopp på grunn av Holocaust. En sterk stemme ble Dov Gil-Har, korrespondenten for Israels Kan 1 fjernsynsstasjon, og etter at han kom hjem fra å dekke krigen i Ukraina hadde han en klar beskjed.

– Under andre verdenskrig søkte jøder etter land som kunne ta dem imot, men de fikk nei. Hvert land hadde sikkert sine egne gode grunner. Men av og til kan ikke slikt bestemme. Nå trenger ukrainerne vår hjelp, sa Gil-Har.

[ Israel tilrettelegger for at ukrainske flyktninger får komme til landet ]

Samtidig våknet venstrefløyen i regjeringen og krevde en kursendring. Den kjente forfatteren David Grossmann fortalte at han var regelrett opprørt over Israels politikk.

– Jeg føler en dyp skam, for vi er et land som ble bygd av flyktninger, sa Grossman til israelsk media.

Foreløpig har Israel tatt imot rundt 13.000 flyktninger, der 5.000 av dem er jødiske og har rett til israelsk statsborgerskap, mens 8.000 andre kun har rett til flyktningstatus. IsraeI oppretter også et feltsykehus inne i Ukraina som skal ha operasjonsrom og egne ambulanser og en stab på 80 personer.

Israelske oligarker

En annen vel så uvanlig situasjon er knyttet til russiske oligarker med israelsk statsborgerskap. Deler av Vestens sanksjoner mot Russland er rettet mot nettopp oligarkene i håp om at dette vil skape press på Putin. Blant de russisk-israelske oligarkene er Roman Abramovich, Mikhail Fridman og Petr Aven. Israel har lenge søkt å tiltrekke deres investeringer. Men da Abramovich landet med sitt privatfly i Israel i forrige uke, fikk han beskjed om at flyet kun fikk stå på flyplassen i et par døgn. Israel fryktet at andre oligarker skulle sende sine privatfly til Tel Aviv. Finansavisen The Marker rapporterte så at Abramovich skal ha stanset oppussingen av en herregård han eier i Tel Aviv til en verdi av rundt 270 millioner kroner.

London-baserte Mikhail Fridman, som eier Alfa-banken, en av Russlands største banker, ble i forrige uke spurt av Bloomberg News om han ville flytte til Israel. Han svarte nei, for han har ikke noe hjem der, og han har heller ikke lenger tilgang til penger til å kjøpe et. Fridman er en av oligarkene som nå er rammet av europeiske sanksjoner og bankkontoene hans er frosset. Før Ukraina-krigen var Fridman god for rundt 14 milliarder dollar, ifølge Bloomberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen