Verden

– De russiske kravene innebærer en nærmest full kapitulasjon

Russland har stilt flere krav til Ukraina for å stanse krigen. Men massiv ukrainsk motstand og et mindre uovervinnelig Russland enn fryktet kan gjøre det vanskelig å gå med på kravene, sier forsker Helge Blakkisrud.

Russland har lovet umiddelbar stans i krigen – hvis ukrainerne oppfyller flere krav. Regjeringstalsmann Dmitrij Peskov la fram kravene i et intervju med nyhetsbyrået Reuters:

Ukraina må avslutte alle militæroperasjoner, nøytralitet må nedfelles i grunnloven, Krim-halvøya må anerkjennes som russisk og utbryterregionene Donetsk og Luhansk må anerkjennes som selvstendige stater.

Ukraina er gjort kjent med de russiske kravene, ifølge Russland.

– De har fått beskjed om at alt dette kan stanses umiddelbart, sa Peskov.

Tirsdag åpnet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å diskutere framtidig status for Krim og Donbas, der Luhansk og Donetsk ligger, med Russland. Han gjorde det samtidig klart at han ikke vil gi etter for russiske krav om uavhengighet for Donetsk og Luhansk eller russisk styre på Krim. Partiet hans antydet samme dag at landets ambisjoner om Nato-medlemskap kan legges på is i bytte mot sikkerhetsgarantier fra Russland.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har svart etter at Russland la fram flere krav.

Spørsmålet nå er om det går mot en forhandlingsløsning på krigen i Ukraina, som har vart i to uker. Seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener de ukrainske uttalelsene viser at det er bevegelse, men han tror ikke på noen snarlig løsning.

– Selv om Zelenskyj i går sa at han nå er mer lunken hva gjelder ukrainsk Nato-medlemskap og at man kan diskutere framtidig status til de to utbryterrepublikkene i Donbas, er det fortsatt veldig langt fram til en løsning her. Zelenskyj gikk til valg på å skape fred i Donbas, men det er ikke denne typen fred han tenkte seg, hvor Ukraina risikerer å miste territoriell kontroll. Det er fortsatt mange snublesteiner her, sier Blakkisrud til Dagsavisen.

Endrer grenser ved bruk av makt

Hvis Ukraina skulle gi etter for de russiske kravene, er det flere andre tidligere Sovjetstater og naboland som har uttrykt en bekymring for om de kan være neste mål hvis Russland skal fortsette utvidelsen. Latvias forsvarsminister Artis Pabriks sier de i flere år har advart om en mulig voksende russisk trussel, både siden Georgia-krigen i 2008 og Russlands anneksjon av Krim-halvøya i 2014.

Folk i de baltiske landene frykter nå at de er nestemann ut, og ber andre europeiske land og USA om å lytte, sier Pabriks til The Washington Post.

Blakkisrud ved Nupi sier at både Moldova og Georgia nå føler seg utsatt. Begge har, i likhet med Ukraina, søkt om EU-medlemskap etter invasjonen.

Russland slapp unna uten særlig langvarige straffetiltak da de anerkjente to utbryterrepublikker i Georgia i 2008. Anneksjonen av Krim i 2014 og den russiske involveringen i konflikten i Øst-Ukraina medførte mer omfattende sanksjoner, men ikke mer enn at Putin kunne selge inn anneksjonen som en viktig politisk seier, sier Blakkisrud:

– Hvis Russland nå skulle få aksept fra myndighetene i Kyiv for territorielle avståelser, en ukrainsk aksept av anneksjonen av Krim og mulig anerkjennelse av de prorussiske folkerepublikkene som selvstendige stater, vil mange frykte for konsekvensene av at Putin nok en gang kommer unna med å bryte reglene. Det er en mulighet for en farlig presedens her, at man åpner opp for at man kan endre grensene i Europa ved bruk av militær makt.

Løftes opp til nytt nivå

Representanter for Ukraina og Russland har møttes flere ganger siden invasjonen startet 24. februar. Torsdag skal de to landenes utenriksministre etter planen møtes i Antalya i Tyrkia. Blakkisrud mener det er positivt, og sier utenriksministermøtet betyr en oppgradering fra de forhandlingene som har pågått så langt. Samtalene i Hviterussland de siste dagene har i hovedsak dreid seg om å få på plass humanitære korridorer slik at folk kan evakuere fra ukrainske storbyer som nå er under angrep fra russiske styrker.

– Når utenriksministrene møtes vil man nok ta opp og diskutere de store spørsmålene for å se hvor det kan være muligheter for å komme fram til en felles forståelse, sier Russland-kjenneren.

Torsdag er det to uker siden krigen i Ukraina startet. Her går folk blant ødeleggelsen i Romanivka i Ukraina torsdag.

Seniorforsker Øyvind Svendsen, også han ved Nupi, har lave forventninger til et gjennombrudd for diplomatiet med det første. Svendsen, som blant annet jobber med sikkerhetsspørsmål og diplomati, sier situasjonen på bakken trolig må endres før utsiktene til en diplomatisk løsning blir bedre.

– Det ser ikke ut til at det går som ønsket på russisk side. Putin har et ekstremt behov for å ikke tape krigen og komme ut av dette med noen seire, og det kan gjøre at Russland ser seg nødt til å følge det diplomatiske sporet mer aktivt. Eller det kan være at Ukraina lider enda større tap og ser at det nærmer seg et punkt der Russland kan styrte regimet. Det kan presse Ukraina til å akseptere kraftigere diplomatisk innsats og at de må gi fra seg noe, sier han til NTB.

Viktig å forhindre Nato-medlemskap

Kravene er allerede veldig inngripende, sier Nupi-forsker Helge Blakkisrud. Alt kommer an på hva som skjer på bakken, og hvilken framgang Russland har med å nå målene de har satt seg. Det avgjør hva slags momentum man har med seg inn i forhandlingene.

– Med gjennomslag for krav om demilitarisering, anerkjennelse av utbryterrepublikkene som selvstendige og Krim som en del av Russland, ville Putin ha oppnådd mye av det han ønsket seg. Dette med «denazifisering» og avsettelse av regimet i Kyiv tror jeg er mindre viktig hvis de får gjennom de andre kravene, sier Blakkisrud.

Han understreker at det er vanskelig å si hva som er Russlands endelige mål, og sier målene uansett justeres underveis.

– Det som har vært viktig for Putin-regimet har vært å forhindre et Nato-medlemskap for Ukraina.

I ukene før Russland invaderte nabolandet var det hektisk møtevirksomhet og diplomatiske samtaler rundt en annen kravliste Russland la fram i desember. Blant kravene da var ingen Nato-utvidelse østover.

Fortsatt Zelenskyj ved makta?

En ting er likevel hva russerne krever, noe annet er hva Ukraina faktisk kan gå med på. Selv om det har vært snakk om et mulig regimeskifte i Kyiv som russisk mål, kan det faktisk være enklere for Russland å få gjennomført kravene sine hvis Zelenskyj fortsatt sitter ved makta, mener Blakkisrud.

– Hvis målet er å styrte regimet og sette inn et russisk marionetteregime, vil det ha null legitimitet blant Ukrainas befolkning. Da blir det vanskeligere å selge inn denne typen innrømmelser som akseptable.

Blakkisrud tror det vil være vanskelig for Zelenskyj å få med seg folket på de russiske kravene nå. Den ukrainske mobiliseringen mot invasjonen er massiv, og det russiske militærmaskineriet har vist seg å ikke være så uovervinnelig som mange hadde fryktet.

– De russiske kravene innebærer en nærmest full kapitulasjon. Selv om ukrainerne er presset, skal det mye til for at Zelenskyj går med på disse kravene. Vi bør derfor ikke ha forventninger om noe gjennombrudd nå.

Nye medlemmer av Territorial Defence Forces deltar på øvelse i Kyiv torsdag.

Et annet spørsmål er hva som skal til for at den russiske presidenten skal si at målet med krigen er oppnådd. Kreml-talsmannen hevdet mandag at det ikke er sant at Russland forlanger å få kontroll over Ukrainas hovedstad Kyiv, og sa at det ikke vil bli rettet flere russiske territorielle krav mot Ukraina.

Blakkisrud sier det er vanskelig å spå hva den russiske presidenten tenker om dette, men krigen ble definitivt ikke slik Kreml hadde sett for seg.

– Det ble ikke den blitskrigen man hadde planlagt, hvor regimet i Kyiv falt sammen, og hvor folk møtte russiske styrker med blomster og velkomstrop. Kreml har feilvurdert. Spørsmålet er hva som skal til for å kunne komme ut av dette og presentere det som en seier. Hva er nok for å kunne selge dette inn til et russisk hjemmepublikum, og samtidig rettferdiggjøre ofrene på slagmarken, med tapte liv, og den isoleringen den russiske befolkningen nå opplever i møte med internasjonale sanksjoner.

Nye russiske påstander

Russland-kjenner Jakub Godzimirski ved Nupi sier til Dagsavisen at det at Russland og Ukrainas utenriksministre nå skal snakke sammen kan tyde på at de har noe seriøst å diskutere, og at de satser mer på det diplomatiske sporet. Det kan skyldes motstanden den russiske offensiven møter i Ukraina.

Han trekker også fram at det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova onsdag sier at Russland ikke har noe ønske om å styrte Ukrainas regjering. Russland har heller ingen planer om å okkupere landet, ifølge Zakharova.

– Men hvor troverdige er slike påstander i lys av at hun hadde benektet at Russland hadde planer om krig mot Ukraina rett før den begynte? spør Godzimirski.

Ifølge Zakharova er det gjort «noe framgang» i de tre rundene med forhandlinger som har vært mellom Russland og Ukraina, skriver NTB. På en pressekonferanse i Kreml onsdag understreket hun også at Russland foretrekker en forhandlingsløsning, men la til at militæroperasjonen i Ukraina går som planlagt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen