– Det er vanskelig å tenke seg at noen har noe å tjene på å skyte mot eller sabotere et kjernekraftverk. Alle vil være utsatt for en risiko, spesielt i nærområdet, hvis noe skulle skje med disse reaktorene. Det gjelder både soldater og sivilbefolkning, sier Ingar Amundsen ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til Dagsavisen.
Reaksjonene er sterke fra en rekke ledere i verden etter at det natt til fredag brøt ut brann i en bygning ved kjernekraftverket Zaporizjzja sør i Ukraina under væpnede angrep i området.
– Nattens hendelser viser hensynsløsheten og behovet for å stanse krigen, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg fredag.
Hendelsen førte en stund til frykt for radioaktive utslipp. Brannen i bygningen ble slukket tidlig fredag. Lederen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Mariano Grossi, sa fredag at det ikke er registrert noen radioaktiv stråling fra kraftverket. Han sier også at det var en russisk «prosjektil» som traff bygningen som begynte å brenne. Grossi understreket at ingen av kraftverkets seks reaktorer ble truffet, og at sikkerhetssystemet ikke ble påvirket.
Han understreket også at det fortsatt var ukrainsk personell som var i kontrollrommet ved anlegget fredag, etter at det tidligere kom meldinger om at anlegget var under russisk kontroll. Han kaller likevel situasjonen «svært ustabil» og sier han er «svært bekymret«.
Svært alvorlig
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i Norge beskrev fredag situasjonen ved anlegget som alvorlig og uavklart, og skrev på sine nettsider at situasjonen kan endre seg på kort tid.
– Vi ser på det som svært alvorlig at det er krigshandlinger i et land som har operative kjernekraftverk. Hvis det verste skjer, enten at det treffes direkte eller at det slår ut viktige sikkerhetskomponenter, vil det ha en alvorlig konsekvens med mulig utslipp fra reaktorene, sier Ingar Amundsen ved DSA til Dagsavisen.
Ut fra direktoratets beregninger mener de at et eventuelt utslipp ikke vil ha helsemessige eller miljømessige konsekvenser her i Norge. Det skyldes at kraftverket ligger såpass langt unna. Hvis det verste skjer, og hvis vær og vindforholdene går mot Norge, sier Amundsen at det kanskje kan få noen konsekvenser i forbindelse for næringsmiddelproduksjon.
– Men folk trenger ikke være bekymret for helseeffektene i forbindelse med dette, hvis det verste skulle skje, understreker Amundsen.
Fredag gikk imidlertid vindretningen mot øst.
[ Ukrainere venter på asyl i Norge ]
Ikke bevisst?
Zaporizjzja er Europas største atomkraftverk, og anleggets seks reaktorer genererer nok kraft til å forsyne rundt fire millioner hjem, skriver La Repubblica.
Et spørsmål er om atomkraftverket har vært et bevisst angrepsmål for russerne. Oberstløytnant og hovedlærer Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole tror ikke det.
– Sånn som det framstår, med forbehold om at vi sitter ganske langt unna, så ser det ut som kamper mellom to parter ved et atomkraftverk, og ikke et angrep på selve atomkraftverket. Men vi må påpeke at begge partene har et ansvar her. Man skal som forsvarer ikke legge seg forsvar ved siden av et objekt som et atomkraftverk eller sykehus, for konsekvensene av det er at også angriperen risikerer å skyte feil og treffer like i nærheten, og da treffer man kanskje kraftverket i stedet, sa Karlsen til NRK tidlig fredag.
Kaptein Amund Osflaten, som er lærer i taktisk samvirke ved Krigsskolen og ekspert på russisk strategisk kultur og militær metode, skriver i en SMS til Dagsavisen at det å kunne kontrollere kraftforsyningen i deler av Ukraina gir en militær fordel. Det har også mange andre vært inne på.
Kraftverket er den viktigste energikilden i landet. Å kontrollere det betyr ikke bare at lys og varme i delene av Ukraina som er under angrep kan stå i fare, men også at man kan sikre energi for Donbas-regionen i øst, skriver La Republicca.
Angrep kan ramme lagre
James Acton, atomanalytiker ved Carnegie Endowment for International Peace, tvitret dette fredag morgen:
– Den umiddelbare faren ser ut til å være over. Men nattens hendelser viser hvilke farer de ukrainske kjernekraftverkene utgjør.
– Hvis jeg skal spekulere var kraftverket sannsynligvis ikke et mål med vilje, dette var trolig utilsiktet skade. Den russiske krigskampanjen har vært brutal og slurvete. Men akkurat nå har det ikke så mye å si, for å være ærlig, skrev Acton på Twitter etter hendelsen.
Acton skrev i en analyse for noen dager siden at den mest umiddelbare atomfaren knyttet til Ukraina-krigen kommer nettopp fra Ukrainas kjernekraftverk. Acton påpeker at de fire aktive kjernekraftverkene i Ukraina, som til sammen har 15 reaktorer, genererte over halvparten av landets elektrisitet i 2020.
Acton påpekte i sin analyse at også selv om Russland ikke angriper slike anlegg med vilje, kan det skje likevel. Det kan ramme både reaktorene og lagre med brukt atombrensel.
– Direktøren for selskapet som driver Ukrainas kjernekraftverk har understreket at de er designet til å stå imot en flystyrt. Men ammunisjon er ofte designet til å gjennomtrenge tykke lag av beskyttende betong. En spesiell risiko er at et direkte angrep kan ramme lagrene der brukt atombrensel lagres, ofte i store mengder. Uten nedkjøling kan dette atomavfallet smelte og utløse veldig store mengder radioaktivitet, skriver Acton.
Minner fra 1986
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba ba natt til fredag de russiske styrkene om umiddelbart å stanse skytingen i området. Han skrev på Twitter at hvis anlegget i Zaporizjzja skulle eksplodere, vil det være ti ganger større enn Tsjernobyl. Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden.
Den danske forskeren Bent Lauritzen forsikrer at ukrainske kjernekraftverk er godt rustet for å tåle angrep.
– Selv om angrepet kan vekke bekymring, skal man ikke få katastrofetanker. Som utgangspunkt er de ukrainske atomkraftverkene nemlig motstandsdyktige, sier Lauritzen, som er seksjonsleder for strålingsfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).
Ifølge Lauritzen er atomkraftverkene bygd med omfattende sikkerhetssystemer, skriver NTB.
– De har vesentlig høyere sikkerhet enn Tsjernobyl hadde. De har en reaktorbeskyttelse som skal forhindre at radioaktive stoffer slipper ut. Verkene er bygd for å kunne tåle at et mindre fly styrter ned i reaktoren uten at det forårsaker radioaktive utslipp, sier han.
Ingar Amundsen ved DSA sier reaktorene ved Zaporizjzja er av en annen type enn Tsjernobylreaktoren. Også han forklarer at de er sikrere, og er laget for å kunne hindre utslipp på en mye mer effektiv måte enn reaktoren i Tsjernobyl.
– Når det er sagt, har vi ingen erfaringer med krigshandlinger rundt kjernekraftverk, så det er usikkerhet rundt disse tingene.
Meldingene DSA har i skrivende stund er at anlegget er overtatt av det russisk militæret, men at personell på kraftverket fortsatt er der og gjør sine oppgaver.
– Det høres betryggende ut, men hvordan det foregår i praksis kan vi være veldig bekymret for. Det er viktig at kompetent personell er til stede og drifter dette, og at de har gode arbeidsforhold. Det kan man være ganske sikker på at de ikke har i denne situasjonen.
Radioaktivt utslipp
Ingar Amundsen sier det skal ha vært et øvingslokale i nærheten av reaktorene som begynte å brenne. Kun en av reaktorene var i drift da angrepet fant sted, de andre var stengt ned. Selv om de fleste reaktorene faktisk er stengt ned, betyr ikke det at det vil være helt ufarlig hvis det skulle begynne å brenne i dem, forklarer Amundsen.
– Nei, det betyr bare at det er litt mindre farlig. Kjernekraftverk i drift genererer ganske store mengder med høyaktive radioaktive stoffer, som er veldig aktive i en kort periode og som vil ha stort skadepotensial på kort tid. En del av stoffene er til stede i mindre grad når en reaktor er stengt ned, og de avtar etter hvor lenge reaktoren er stengt.
– Så det er en forskjell, men det er store mengder radioaktive stoffer i en nedstengt reaktor som også har potensial for utslipp.
Ved en eventuell eksplosjon vil alt i en 30 kilometer radius fra kraftverket måtte evakueres.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Fakta om Zaporizjzja-kraftverket
- Ligger utenfor byen Zaporizjzja sør i Ukraina, langs elva Dnipro.
- Europas største kjernekraftverk, med seks reaktorer. Første ble satt i drift i 1985.
- Står for om lag 20 prosent av Ukrainas strømproduksjon. I 2012 utgjorde dette 34,2 terawattimer.
- Ett av fire kjernekraftverk i Ukraina. Ett av dem ligger nord for Mikolayjiv i sør, to ved Khmelnitskij og Rivne i vest. Til sammen produserer de rundt 53 prosent av landets elektrisitet.
- Det mest kjente kjernekraftverket i Ukraina, Tsjernobyl, ble tatt ut av drift i 2000.
- Atomreaktorene er dekket av en beholder av betong eller stål, som skal sikre omgivelsene mot radioaktivitet dersom det oppstår uhell.
- Har vært i sentrum for kamper mellom russiske og ukrainske styrker torsdag og fredag.
(Kilde: NTB)
---
