Verden

Putin har samlet Nato-landene

Ukraina-krisa har ført Nato-landene mer sammen igjen, sier forskere. Russlands president Vladimir Putin har samtidig klart å sikre at alles blikk igjen er rettet mot ham.

Etter den kaotiske situasjonen da Nato og USA trakk sine styrker ut av Afghanistan i fjor, var det murring internt i militæralliansen om at USA ikke hadde delt all informasjon med sine allierte, sier forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Nå har Ukraina-krisa bidratt til å samle Nato-landene igjen.

– Det har vært vanvittig mye koordinering med USA og andre, både Frankrike og Tyskland, og informasjonsutveksling. Ut ifra det lille vi har sett om prosessen i Nato har det vært noen små spenninger rundt Tyskland, men det er ikke mer enn man kunne forvente, sier Friis, som svarer ja på om Nato nå står mer samlet igjen.

Tyskland har brukt en mindre krass tone overfor Russland enn både USA og Storbritannia, og forbundskansler Olaf Scholz har blitt anklaget for å være usynlig. Forsker Pernille Rieker, også hun ved Nupi, har tidligere sagt til Dagsavisen at alt i alt framstår Vesten likevel mer samlet enn på lenge.

Sentralt i spenningen mellom Russland og Ukraina og vestlige land er ei liste med krav president Vladimir Putin la fram i fjor. Russland krever blant annet at Ukraina aldri skal få bli medlem av Nato.

Samling, opp til et punkt

Professor Jo Jakobsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er enig i at det er samling i Nato.

– Er det en ting som samler allianser, og som egentlig er den tradisjonelle årsaken til at allianser varer og oppstår, er det en ekstern trussel. På en måte er det klart at det samler Nato, og for så vidt Vest-Europa, sier han.

Det er likevel ikke helt rett fram. Jakobsen mener den europeiske delen av Nato, det vil si alle andre medlemmer enn USA og Canada, i lang tid har undervurdert framtidige problemer i Europa.

– 2014 var begynnelsen på en endring når vi snakker om et samlet Nato og følelsen av ekstern trussel, med annekteringen av Krim og borgerkrigen i Øst-Ukraina. Men det er klart at det som har skjedd de siste ukene er på et helt annet nivå og vil få en enda sterkere effekt, sier Jakobsen.

I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya. Samme år tok russiskstøttede separatister kontroll over Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina. De to områdene er igjen i sentrum for konflikten etter at den russiske nasjonalforsamlingen tidligere denne uka ba Putin om å anerkjenne dem som uavhengige.

Selv om Nato er enige om Ukraina, er det fortsatt uenighet om andre ting, deriblant hvordan håndtere Russland. Med en allianse bestående av 30 land er det klart at det vil være uenighet på enkelte ting. Det prøver Russland prøver å utnytte, sier Jakobsen.

Nato, her ved generalsekretær Jens Stoltenberg, er mer samlet igjen nå, sier flere eksperter.

Enigheten er også geografisk betinget, forklarer han. Fem Nato-land, deriblant Norge, grenser til Russland. Selv om Norge ikke har akutte bekymringer rundt det, er situasjonen annerledes for Polen, Estland, Latvia og Litauen. For dem er det viktig å sørge for at USA fortsatt spiller en lederrolle i Nato.

– De vil sette himmel og jord i bevegelse for å binde amerikanerne til Europa, sier Jakobsen.

Andre stridstemaer er spørsmål rundt eventuelle økonomiske sanksjoner på Russland og hvor omfattende de skal være.

Drar fokuset tilbake til Putin

I 2019 markerte Nato at alliansen rundet 70 år. På spørsmål da om Nato fortsatt hadde en framtid, svarte forsker Karsten Friis ved Nupi «Ja, så lenge Nato klarer å tilpasse seg og være relevant for sikkerhetsutfordringene som kommer». Det betyr nok at man ikke bare skal se på Russland, fortsatte han.

Friis står ved det han sa for tre år siden, men sier han også burde lagt til at man ikke bare skal se på det militære når man snakker om Russland. Andre våpen, som cyberangrep og desinformasjon, burde også nevnes. Verktøykassa til land som vil oss vondt består av mer enn bare militærmakt, sier han.

– Skal Nato være relevant må de ha en forståelse for de andre domenene, som vi kaller det. Akkurat nå står Russland på dagsordenen, men i det strategiske konseptet som Nato skal lage ny versjon av til sommeren, vil Kina komme inn. Det samme vil klimaendringer og ny teknologi.

– Kan det være at Putin har sett at Russland får mindre oppmerksomhet og vil at Nato skal bry seg mest om ham?

– Hva er det Putin tenker? Det er det alle lurer på. USA har lenge signalisert at de ønsker å fokusere på Asia, så nå klarer Putin å dra fokuset i Washington tilbake til ham. Men på en negativ måte. For Putin er det viktig å internt i Russland bli sett på som en stormakt. At han har møter med Biden og Xi er viktig for hans maktbase. At han på denne måten får oppmerksomhet fra Biden og USA er fint for ham, svarer Friis.

Det er likevel bare en del av bildet, og ikke hele forklaringen på hvorfor situasjonen har blitt som den er nå, sier han.

Russlands president Vladimir Putin møtte tidligere i februar Kinas president Xi Jinping i Beijing.

Kinas president Xi Jinping møtte Putin i Beijing tidligere i februar, og de to deltok sammen på åpningsseremonien i OL. I en felles uttalelse etter møtet uttrykte de sin motstand mot all utvidelse av Nato, i tillegg til at de kritiserte USA og Vesten på flere punkter. De siste ukene har en rekke vestlige statsledere og politikere valfartet til både Ukraina og Russland for å prøve å dempe spenningene.

Nasjonalisme og missiler

Andre forklaringer bak dagens situasjon handler om Russlands forhold til Ukraina og den nasjonalismen Putin-regimet bygger opp, forklarer Friis. Der vektlegges det at Ukraina nærmest er en del av Russland. En annen forklaring på den siste eskaleringen handler om Natos utvidelser østover etter den kalde krigen.

Russland har lenge sett på Nato ikke som en defensiv allianse, men som en offensiv aktør som truer deres sikkerhet. Putin sa tidligere i februar at Vesten har ignorert Russlands sikkerhetsbehov, men at han er åpen for flere samtaler. Få dager seinere kom Putin med en henvisning til Natos styrkeforflytninger østover i Europa.

– Det er ikke vi som flytter oss mot Natos grenser, sa Putin.

Russland har også forlangt tilbaketrekking av Nato-styrker fra østeuropeiske Nato-land.

Russlands president Vladimir Putin har sikret seg verdens oppmerksomhet.

Om Russland har grunn til å føle seg truet har vært oppe i flere debatter både i forbindelse med den pågående situasjonen og tidligere.

– Spør man en russisk general om den militære trusselen fra Nato i dag, så er det ingenting på bakken i Europa som truer dem. Det er en symbolsk tilstedeværelse i Baltikum. Det Nato har satt ut i de to landene som grenser mot Russland, Estland og Latvia, er det vi kaller snubletrådstyrker. De har ingen offensiv kapasitet, sier Friis.

At styrkene består av soldater fra mange land kan virke avskrekkende, forklarer han. Hvis de angripes vil det bety at soldater fra mange Nato-land kan dø.

– Men de er ingen offensiv trussel. Så den biten er det ingen grunn til å bekymre seg for.

Nato og USA har blant annet foreslått at de kan forhandle med Russland om utplassering av missiler. Friis trekker samtidig fram at siden den kalde krigen har USA kraftig nedjustert antall soldater de har i Europa, og forsvarsbudsjetter i en rekke land er redusert.

– De økte litt igjen etter 2014. Så hvis det har vært noe opprusting, er det på grunn av Russland, sier han.

Veien videre

Et engasjert USA er nøkkelen for Nato også framover, mener Jakobsen ved NTNU. Noen vil likevel kanskje si at landet er for engasjert eller går for langt i retorikken og framferden overfor Russland i Ukraina-krisa. Flere har advart om USAs retorikk, blant dem oberstløytnant Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole. Europeiske land har forsøkt å dempe krigsfrykten i Ukraina-konflikten, men USA har bidratt til å hausse den opp, sier han til NTB.

– Det er europeiske stater som ikke ønsker denne retorikken og spiraleffekten av amerikansk krisemaksimering, sier professor Jakobsen.

Amerikanske soldater på plass i Polen.

I årene framover er det naturlig å anta at det ikke er Russland, men heller Øst-Asia som havner øverst på den storpolitiske agendaen. Et skifte som for så vidt også startet før dagens krise.

Spørsmålet er om USA da vil nedprioritere Europa, men det tror ikke NTNU-professor Jo Jakobsen. Hans tips er fortsatt amerikansk engasjement i Europa, samtidig som Asia vil få mer oppmerksomhet.

– Man får den litt paradoksale situasjonen at du har betydelige maktendringer i verden som egentlig burde ført til at man blir mindre engasjert fordi det er så mye som skjer. Men i nærmeste framtid mistenker jeg at de blir mer engasjert, fordi det krever større innsats å opprettholde den verdenen USA i stor grad har vært med å forme.

Det er også viktig å ikke være naive, fortsetter han. Hvis vestlige land gir Russland innrømmelser, kommer Russland neppe til å ikke prøve å presse fram i andre kontroversielle saker, sier Jakobsen.

– Det er vanlig i internasjonal politikk å prøve å avskrekke. Russland oppfatter det som at Vesten opptrer offensivt og aggressivt, og Vesten oppfatter Russland som aggressivt. Det er et klassisk sikkerhetsdilemma og får en spiraleffekt. Det er egentlig en tragedie, men vanskelig å komme unna.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: