Ser tilbake i tid: – Putins argument stemmer bare ikke

Før Russlands president Vladimir Putin mandag kveld anerkjente utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige stater, snakket han om historien i en TV-sendt tale. Han sa blant annet at Ukraina ble skapt av Vladimir Lenin i sovjettida. Han hevdet også at Øst-Ukraina fra gammelt av var russisk territorium.

– La oss starte med det faktum at det moderne Ukraina i sin helhet ble skapt av Russland, mer presist av det bolsjevikiske, kommunistiske Russland. Denne prosessen startet nesten med en gang etter revolusjonen i 1917, sa han ifølge CNN.

Putin sa at Josef Stalin seinere annekterte flere områder til Sovjetunionen som han ga til Ukraina. Det var ifølge Putin snakk om områder som tidligere tilhørte Polen, Romania og Ungarn. Den russiske presidenten var innom 1954, da Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov overførte Krim-halvøya til den ukrainske sovjetrepublikken. Putin sa også at Russland ble «ranet» da Sovjetunionen kollapset i 1991.

Det er ikke første gang Putin har brukt historien for å berettige en interesse for Ukraina. I juli i fjor skrev han i en artikkel blant annet at Ukraina og Russland sammen alltid har vært og vil være sterkere og ha mer suksess. «For vi er ett folk», skrev Putin.

Den russiske presidentens historiefortelling har møtt sterk kritikk, også etter mandagens tale.

[ Ekspert om Ukraina-krisen: – Russland har allerede brutt folkeretten ]

Langvarige historiske bånd

Røttene til dagens krise og konflikt mellom Ukraina og Russland trekkes av mange tilbake til 1991 og Sovjetunionens fall. Men Russland og Ukrainas felles historie og konflikt går mye lenger tilbake i tid.

Mange russiske nasjonalister ser Ukraina som en viktig og sentral del av et større russisk imperium, og ser i likhet med Putin tilbake i tid for å forklare hvorfor. Det stemmer at deler av dagens Ukraina i flere århundrer var underlagt det russiske imperiet. Men deler av Vest-Ukraina har vært under både Østerrike-Ungarn, Polen og Litauen.

– Putins argument i dag om at Ukraina historisk sett er underordnet Russland stemmer bare ikke, sier Cliff Kupchan, som leder det politisk risikokonsulentselskapet Eurasia Group, til The New York Times mandag.

Vi kan være sikre på at Putin ikke prøvde å gå inn i en historisk debatt om den sammenvevde historien til det russiske og det ukrainske folk, sier Russland-ekspert Joshua A. Tucker ved New York University. Putin prøver heller å berede grunnen for påstanden om at «Ukraina i dag ikke har rett på den typen rettigheter vi assosierer med suverene stater», mener Tucker.

Linjer trekkes til Kyivriket, en stat som eksisterte fra rundt 880 til 1100-tallet. Dette var fødestedet til både Ukraina og Russland. Sentrum i staten var Ukrainas hovedstad Kyiv, som lå godt plassert på sentrale handelsruter.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ser tilbake til Kyivriket for å forklare konflikten mellom de to landene. Bukkvoll mener det er Putins ønske om å gjenreise det russiske imperiet som fører til faren for en væpnet konflikt mellom Europas to største land målt i areal, ifølge NTB.

Siste rest av det russiske imperiet falt sammen da Sovjetunionen ble oppløst.

– Jeg ser det som skjer i dag, også som et ledd i oppløsningen av et flere århundrelangt imperium, sier Bukkvoll.

[ Livet ved fronten: – Russland og Putin kommer aldri til å forstå ukrainere ]

Kort historiefortelling

I århundrene etter Kyivriket ble Ukraina gjentatte ganger oppdelt og underlagt konkurrerende makter. Mot slutten av 1700-tallet ble Ukraina delt mellom Russland og Østerrike.

I talen mandag sa Putin at det moderne Ukraina ble skapt av Russland, i en prosess som startet nesten med en gang etter revolusjonen i 1917.

Det året ble Ukraina en autonom republikk under tysk beskyttelse, før de i 1918 utropte seg som en selvstendig stat. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig gikk Ukraina gjennom en borgerkrig, før det i 1922 ble erobret av bolsjevikene. I 1922 gikk en ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk med i dannelsen av Sovjetunionen.

Fram til Sovjetunionens fall i 1991 var Ukraina en strategisk viktig del av unionen, med stor jordbruksindustri og viktige havner ved Svartehavet. Men forholdet innad i Sovjetunionen var langt ifra rosenrødt.

[ Vestlige land på kollisjonskurs om Russland? ]

Menneskeskapt sultkatastrofe

Ukraina ble omtalt som Sovjetunionens brødkurv da Stalin tok kontroll over det rike og fruktbare landområdet fra lokale bønder på starten av 1930-tallet. Kollektivisering av jordbruket var en sentral tanke for Stalin med mål om å få opp jordbruksproduksjon ved hjelp av ny statlig organisering. Resultatet ble en av de verste sultkrisene i det 20. århundre.

I Ukraina fikk sultkatastrofen navnet Holodomor. Nøyaktig hvor mange som døde i den menneskeskapte katastrofen er det ikke full enighet om, men historikere anslår at det døde et sted mellom tre og fem millioner mennesker bare i Ukraina. Flest av dem øst i landet.

Historikere har debattert hva som lå bak framferden i Ukraina. Russland har benektet at det var en målrettet kampanje mot ukrainere fordi Stalin fryktet framvekst av ukrainsk nasjonalisme. Det var ikke lenge siden Ukraina hadde kjempet for å etablere en selvstendig stat. Etter Holodomor sørget Stalin for at mange russere og andre sovjetiske borgere ble flyttet til Ukraina. Ennå er sultkrisa noe mange i Ukraina snakker om når de snakker om dagens krise, skriver NPR.

Stalin var mest interessert i Øst-Ukraina, som også hadde store kull og jern-reserver.

Stalin var opptatt av Øst-Ukrainas jordbruksproduksjon, og fortsatt er landet blant verdens største kornprodusenter. Ukraina eksporterer flere ulike typer korn, og eksporten er avgjørende for flere land i Midtøsten, deriblant Libanon, Libya og Tunisia.

[ Forsker: Disse fem målene driver Russland og Putin ]

Sovjetunionens kollaps og vei mot selvstendighet

Få uker før Sovjetunionens endelige kollaps i desember 1991 holdt Ukraina en folkeavstemning om uavhengighet. 92 prosent stemte for. Det var det femte forsøket på å sikre ukrainsk uavhengighet siden starten på 1900-tallet.

Årene etter uavhengigheten har vært trøblete for Ukraina. Dysfunksjonelle regjeringer, korrupsjon og haltende økonomi har satt sitt preg på landet. Forholdet til Russland har også stått sentralt.

Det største skillet i befolkningen er mellom dem som ser mer positivt på russisk imperialisme og Sovjet, og dem som ser det som en tragedie, sier Ukraina-ekspert Adrian Karatnycky til National Geographic.

Uenigheten ble tydelig under den såkalte oransjerevolusjonen i 2004. Det er et kallenavn på presidentvalget i 2004, da sittende statsminister Viktor Janukovitsj ble anklaget for valgfusk. Opposisjonen fikk på plass en ny valgomgang, og utfordrer Viktor Jusjtsjenko vant. Janukovitsj gikk imidlertid seirende ut av valget i 2010. I 2013 startet protester mot ham, etter at han avviste en avtale som ville sikret bedre integrasjon med EU, og heller fikk hjelp av Russland.

Mange ukrainere ønsket EU-avtalen, til dels fordi de håpet det ville hjelpe økonomien, og dels fordi det er deler av befolkningen som lenge har ønsket seg tettere bånd til Europa. Mange anså samtidig Janukovitsj som korrupt og under russisk innflytelse, skrev nettsida Vox i en oppsummering i 2014.

Myndighetene forsøkte å slå brutalt ned på protestene. Russland støttet Janukovitsj, mens USA og Europa sto på den andre sida.

Så kom 2014. Protestene som startet på tampen av året før, endte med at Janukovitsj ble kastet.

Måneden etter annekterte Russland Krim-halvøya, og i april begynte prorussiske separatister å ta kontroll på områder i Øst-Ukraina.

Siden 2014 har ukrainske myndigheter kjempet for å ta tilbake kontroll over Luhansk og Donetsk øst i Ukraina. Rundt 14.000 mennesker har så langt mistet livet i konflikten. Ifølge en befolkningsundersøkelse i 2001 hadde mer enn 50 prosent av innbyggerne på Krim og i Donetsk russisk som sitt førstespråk. Putin har hevdet at han kjemper for å beskytte rettighetene til russisktalende i disse områdene, ifølge The Washington Post.

[ Kommentar: Ukraina-krisas latinamerikanske sideshow ]

Splittet, eller ikke?

Historien har skapt langvarige skiller, selv om flere i dagens Ukraina ikke er enige i framstillingen av et delt land.

Når folk siden 1991 har snakket om et skille, har mange ment det språklig – mellom de som har ukrainsk som førstespråk, og de som har russisk. Flest har ukrainsk, og et flertall av dem bor vest i landet. Russisk som førstespråk er samtidig ikke synonymt med å støtte Russland.

Flere trekker også fram andre eksempler for å vise at Ukraina lenge har slitt med å komme til en felles enighet om hva slags land de ønsker.

På kart over hvordan ukrainere stemte ved valgene i 2004 og 2010 er det klare øst-vest-skiller. I vest ser flere med mistenksomhet på nabolandet, og Europa-vennlige politikere har gjort det best i valg. I Øst-Ukraina har politiske kandidater som er mer russiskvennlige gjort det best, ifølge Vox.

Skillene mellom øst og vest kommer også til syne på andre kart. Historieprofessor Serhii Plokhii ved Harvard i USA sier til National Geographic at det er mulig å se skillene mellom sørlige og østlige deler av Ukraina, kjent som steppene, med fruktbar jordbruksjord, og de nordlige og vestlige delene, som har mer skog. Et kart med skillet mellom steppe og skog, mellom øst og vest, har ifølge ham en slående likhet med politiske kart over hvordan ukrainere stemte i presidentvalgene i 2004 og 2010.

Et spørsmål har vært hva dette øst-vest-skillet har å si for dagens krise. En konsekvens av årene med konflikt er at mange ukrainere ikke ønsker å ha noe med Russland å gjøre. Men det er også ukrainere med tette familiebånd til Russland.

Siden 2014 har Ukraina tatt flere steg mot Vesten, og har blant annet snakket om mulighetene for både EU- og Nato-medlemskap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen