Ukrainerne venter på asyl i Norge: – Bør skje i løpet av dagen

På et pressetreff fredag kveld opplyste statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl at regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Ukraina.

– Den akutte situasjonen i Ukraina og på grensene i nabolandene tillater ikke at vi skal få på plass alle detaljer i regelverket i første omgang. Nå må justisministeren ta en avgjørelse, så ukrainerne kan få søknadene sine godkjent, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, Pål Nesse til Dagsavisen.

Torsdag møttes EUs innenriks- og justisministre i Brussel for å diskutere situasjonen i Ukraina. Der ble ministrene enige om å gi midlertidig, kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra krigen i Ukraina. Norges justisminister Emile Enger Mehl (Sp) er tydelig på at Norge har som intensjon å gjøre det samme, men hun mener detaljene i regelverket må avklares først. Regjeringen har kalt inn til pressekonferanse om situasjonen kl. 18 i ettermiddag.

[ Flukten fra Ukraina: – Hun har vært så sterk for barna sine, men du kunne se at tårene presset på ]

Vil ha detaljer først

– Vi jobber nå intenst med å få plass detaljene i dette. Vi må jobbe veldig nøye med detaljene i regelverket som skal brukes til å hjelpe disse menneskene. Det handler om at hvis vi ikke tar den jobben skikkelig på forhånd, så kan det bli mer kaotisk og vanskelig senere, så det er viktig at vi har en ansvarlig tilnærming når vi nå skal hjelpe mange tusen mennesker som er på flukt, sa ministeren i politisk kvarter fredag morgen.

Den mener Norsk organisasjon for asylsøkere ikke er nødvendig. Direktivet om kollektiv beskyttelse av flyktninger ble opprettet etter krigen på Balkan på 1990-tallet, men ble aldri tatt i bruk. Den samme bestemmelsen er allerede på plass i utlendingsloven § 34.

– Nå må vi få denne bestemmelsen på plass, og det bør skje i løpet av dagen. Så får man håndtere detaljene underveis. Vi trenger heller ikke alle detaljene for å vedta at de som flykter fra krigen skal få midlertidig kollektiv beskyttelse, sier Nesse.

– Må hentes

Situasjonen på grensene i nabolandene Polen og Romania er presset. FN anslår at mer enn 1 million mennesker har flyktet fra Ukraina over til nabolandene, og anslår at mer enn fire millioner kommer til å krysse grensene. Torsdag fortalte generalsekretær i Caritas Norge Martha Rubiano Skretteberg at så mange som 50.000 ankommer Polen hver dag.

Ukrainere med biometrisk pass kan fritt reise til Norge, men reiseveiene ut fra landet er kaotiske. Noas mener også ukrainere som ikke har biometrisk pass må få komme til landet. Hittil 245 asylsøknader fra Ukrainere blitt registrert i Norge de siste sju dagene.

Det er flere nordmenn som ønsker å hente ukrainere som står fast på grensene. På Utlendingsdirektoratets (UDI) nettsider skriver de at transport av mennesker uten riktige dokumenter for lovlig innreise regnes som menneskesmugling, som er straffbart. Dette gjelder ikke om de har biometrisk pass.

[ Det går nå fort mot ei humanitær krise i Ukraina ]

– Når norske myndigheter mener det er ulovlig for privatpersoner å hente folk, så bør de få på plass et eget system på plass for å hente flyktningene med det samme. Nabolandene til Ukraina trenger avlastning, og flyktningene må hentes hit, sier Nesse.

Justisminister Emilie Enger Mehl mener foreløpig det er for tidlig å tallfeste hvor mange ukrainere Norge skal hente.

Alle som søker om beskyttelse i Norge og skal innkvarteres på asylmottak, tas først imot på Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Senteret er satt i beredskap som følge av situasjonen i Ukraina og en mulig stor flyktningstrøm. UDI sentralt har også satt krisestab, skiver direktoratet på sine nettsider.

Håper på vendepunkt

Innvandringspolitisk talsperson i SV Grete Wold synes EU har handlet raskt og samlet ved å gi ukrainske flyktninger kollektivt opphold.

– Da må Norge følge like resolutt etter, sier hun.

– Vi står nå i et vendepunkt for Europa. Siden flyktningsituasjonen i 2015 har europeiske land kavet med å få til en reell solidaritetsmekanisme for å avlaste land som mottar mange flyktninger. I stedet for solidaritet har vi sett at hjelpe- og redningsorganisasjoner har blitt hindret i sitt arbeid for å hjelpe asylsøkere og en stadig mer inhuman politikk i land etter land, sier Wold.

Partiet mener Norge med selvfølge skal ta imot den andelen de blir bedt om av EU, både for å sikre flyktningene hjelp, og for å være solidariske med nabolandene som er svært belasta.

– Jeg håper den politiske viljen vi når ser fører til at vi raskt får på plass fordelingsnøkler for å motta flyktninger i Europa, og at dette vil gjelde både ukrainerne og andre asylsøkere i Europa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen