Frykter ikke Russland i nord: – Men det betyr ikke at vi skal slappe av

KIRKENES (Dagsavisen): – Det er klart at når du jobber med Russland, og er opptatt av å skape et tillitsforhold med dem, er det fort gjort at noen kaller deg naiv og sier at du ikke vet hvor farlige de er, sier Rune Rafaelsen til Dagsavisen.

Rafaelsen er for mange kjent fra årene som ordfører i Sør-Varanger kommune, et verv han hadde fra 2015 og fram til han takket for seg i 2021. Før det ledet han Barentssekretariatet i flere år. For mange var han kjent som «Norges egentlige utenriksminister», skrev Dagbladet da han ga seg.

Vil ikke hisse til konflikt

I Sør-Varanger går grensa mellom Norge og Russland, og samarbeid på tvers har vært sentralt for både Rafaelsen og andre.

– For meg er kultur, kunst og idrett fravær av krig. Det er det som er sivilisasjon, og det jeg kommer til å jobbe for. Jeg kommer ikke til å jobbe for at vi skal bruke våpen mot hverandre. Jeg er ikke skrudd sammen sånn.

– Jeg får heller leve med at de synes jeg er litt naiv. Jeg får heller være naiv enn å være på den sida som skal hisse opp til væpnet konflikt. Det er en tragedie det som skjer. Putin er en skurk, fortsetter Rafaelsen.

- Men er du naiv, tror du?

– Hvis det å ville ha et sivilisert forhold til naboen er å være naiv … det gjør meg ingenting. Jeg kommer til å fortsette å jobbe for samarbeid over grensa. Jeg jobber for god dialog og fortsatt samarbeid med Olga og Vladimir. Det er folket vi er opptatt av. Vi er ikke opptatt av Putin, svarer Rafaelsen.

Etter uker med spenninger og påstander om en nært forestående russisk invasjon i Ukraina, iverksatte Russland tidlig torsdag det de omtaler som “militære operasjoner” mot nabolandet. Bred internasjonal fordømmelse fulgte, og EU har varslet knallharde straffetiltak mot Russland.

– Vi er ikke opptatt av Putin

Norge er et annet av Russlands naboland, med en nesten 200 kilometer lang felles grense. Før koronapandemien krysset flere hundre mennesker grensa hver eneste dag. Nordmenn dro blant annet for å kjøpe billig diesel i Nikel, mens russerne kom til Kirkenes for å blant annet kjøpe bleier. Flere veiskilt står på både norsk og russisk, og rundt 10 prosent av befolkningen i Kirkenes er russere eller snakker russisk.

Torsdag er det rolig ved grenseovergangen på Storskog. Noen biler kommer kjørende, men det er ikke noe som vitner om at landet på den andre sida av grensa få timer tidligere har angrepet Ukraina.

Rafaelsen er heller ikke redd for at det skal komme en militær opptrapping i nord. Det er ingen tegn på at noe slikt kan skje.

– Men det betyr ikke at vi skal slappe av. Vi må være på alerten, og vise at vi bryr oss om dette området, sier Rafaelsen.

Norge og Russland har et langvarig samarbeid bak seg her. Selv om det til tider har vært vanskelig, som under den kalde krigen, tror Rafaelsen at Russland ser på Norge som en stabil og forutsigbar nabo. Tillit og avskrekking har vært nøkkelord for den norske politikken overfor Russland.

– Våknet til krig

– I dag våknet vi til krig i Europa. Vi har lenge fryktet at Russland vil gå til et massivt militært angrep på Ukraina. Det skjer nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre torsdag ettermiddag.

Se video: Støre: – I dag våknet Europa til krig

Forholdet mellom Norge og Russland blir klart påvirket av krigen, sa Støre. Regjeringen håper likevel på fortsatt samarbeid i nordområdene. Norge har fått anerkjennelse både i Nato og andre steder for at vi må ivareta naboforholdet med Russland på en klok måte, fortsatte statsministeren.

– I det høye nord har det vært lavt spenningsnivå, og det er fortsatt målet, sa Støre.

Forsvaret følger situasjonen i Ukraina og har god oversikt i våre nærområder, opplyser de i en e-post til Dagsavisen. I nordområdene er det ingen aktivitet som avviker fra normalbildet, og trusselvurderingen er ikke endret.

Det er iverksatt enkelte beredskapstiltak, og forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier Forsvaret har beredskap for at krisesituasjonen kan utvikle seg.

– Vi følger utviklingen nøye og tilpasser beredskapen dersom det blir behov for det.

Langs den norsk-russiske grensa fortsetter grensevakten oppdraget sitt med å overvåke grensa, og andre nasjonale operasjoner, deltakelse i internasjonale operasjoner, trening og øving fortsetter som planlagt, inkludert øvelse Cold Response.

Fra Norge til Krim

I Kirkenes starter Europavei 105. Den går videre over Storskog og inn i Russland, før den ender i Jalta på Krim-halvøya. Nettopp Krim har skapt spenninger i naboforholdet tidligere, etter at Russland annekterte halvøya i 2014.

På spørsmål om hvordan Sør-Varangers tidligere ordfører Rafaelsen ser for seg å opprettholde samarbeidet på tvers av grensa framover, og om det i det hele tatt kan fortsette som før, ser han tilbake til 2014.

– Jeg merket allerede da en viss endring blant mine russiske venner. Vi snakket stillere, de var fortvilt og lei seg. Men det er klart at hvis dette eskalerer og det blir full krig i Ukraina over en lang periode, så må vi som Nato-land være lojale og følge de sanksjonene som innføres. En av de ytterste konsekvensene kan være en stengt grense her vi sitter nå, sier Rafaelsen.

Da må det være sånn, mener han. Men nordområdene er et lavspenningsområde, selv om Russland rundt 100 kilometer unna har både atombunkerser og ubåter. Kultursamarbeid, idrett og handel er tiltak som sikrer et lavere spenningsnivå, sier Rafaelsen. Det er vanskelig, men for innbyggerne i grenseområdet er det viktig å opprettholde et normalt forhold. Grensa går likevel et sted.

Fordømmer det som skjer, ikke folket

Lena Norum Bergeng tok over som ordfører etter Rafaelsen i fjor. Eskaleringen torsdag er alvorlig, sier hun til Dagsavisen. Tankene går til det ukrainske folk.

– Vi fordømmer det som skjer, men vi fordømmer ikke det russiske folket. Det er det utrolig viktig for meg å få fram. 10 prosent av innbyggerne våre er russiske. Det er naboene våre, det er venner, familie og kolleger. For meg er det viktigere enn noen gang å opprettholde folk-til-folk samarbeidet og dialogen over grensa.

Møtene med russiske kolleger fortsetter som før, selv om de av pandemihensyn er digitale. Bergeng er heller ikke bekymret for en eskalering i nordområdene.

– Nei, ikke i dag. Det er ikke noe som har tydet på at Norge skal komme i konflikt med Russland. Vi har den eneste grensa til Russland som aldri har vært i konflikt. Her har det alltid vært fred, og det skal vi fortsette å ha, tenker jeg.

I Kirkenes går to store arrangementer av stabelen denne uka, og både Bergeng og Rafaelsen er til stede. Det er også gjester fra utlandet, deriblant Russland.

Onsdag startet Kirkeneskonferansen, der blant andre utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) deltok. Samme dag ble også kunstfestivalen Barents Spektakel sparket i gang. Festivalen omtaler seg selv som Norges mest grensesprengende festival.

– Jeg blir helt fortvilt, fordi nå er vi midt oppe i en festival her. I går kveld satt jeg med russiske venner og spiste og pratet. Kulturminister Anette Trettebergstuen var her, og jeg fortalte om det fantastiske samarbeidet, og så skjer noe sånn. Det er grusomt, sier Rafaelsen torsdag.

Det går ut over både det ukrainske og russiske folk, og Rafaelsen sier han vet om flere russere som skjemmes over det steget Putin har gått til.

Geopolitisk sentrum

Rafaelsen har tidligere omtalt Kirkenes som Norges geopolitiske senter. Her møtes alt som har med komplisert utenrikspolitikk å gjøre. Kirkenes er det nærmeste Norge kommer New York, i betydningen at det skjer så mye her, sa Rafaelsen til Dagsavisen i 2018.

– Det tror jeg dere som holder til i Oslo ikke skjønner, sa han.

Det er her vi møter en kompleks nabo, sier han nå. For å kunne ha tillit til en nabo som Russland er det en forutsetning med kunnskap om grenseområdet og det som skjer her. Det er det vanskeligste i norsk utenrikspolitikk, mener Rafaelsen.

– Men hva er alternativet? Er det å stenge grensa og si at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre før de blir som oss? De blir aldri som oss. De har en helt annen måte å tenke på. Den lengste politiske reisen du kan ta i Europa, er fra Kirkenes til Murmansk.

Selv om det er vanskelig, sier Rafaelsen at han vil tro på det gode i folk. Rådet hans til utenriksministeren og andre for å samarbeidet med Russland er å følge opp det Nato gjør, stå sammen med andre EU-land og fortsette lavspenningspolitikken. Avskrekking og bygging av tillit.

Kritiserer Russland

Rafaelsen kritiserer både Russlands president Vladimir Putin og det som skjer i Ukraina nå. Han er ikke redd for å tale Russland midt imot, og har også tidligere gått ut mot nabolandet. Og fått kjeft for det fra russisk hold, som da han gikk i spissen for å støtte homofiles rettigheter i Russland. For noen år siden ble likevel han tildelt den russiske vennskapsordenen av Putin. Den var han usikker på om han skulle ta imot.

– Jeg var veldig usikker, men jeg tror det ville vekket mye større oppsikt hvis jeg hadde sagt nei. Jeg synes det var litt artig. Jeg fikk også sagt mye kritisk om Russland da jeg mottok den. Men den ligger i en skuff, for å si det sånn.

Opp gjennom årene har han likevel blitt anklaget for å være «russervennlig» .

– Ja visst er jeg det, svarer Rafaelsen.

– Men jeg er også finlandsvennlig, sier han.

Noe av det siste han gjorde som ordfører var å reise til Kina sammen med kolleger fra nabolandene for å promotere området for vinterturisme. Her var samarbeid igjen sentralt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen