Verden

Ekspert om Ukraina-krisen: – Russland har allerede brutt folkeretten

Russiske folkevalgte vil anerkjenne to utbryterregioner i Ukraina som uavhengige. Ekspert Geir Ulfstein er klar på at Russland allerede har brutt folkeretten i Ukraina.

Onsdag ba et flertall i Russlands nasjonalforsamling president Vladimir Putin om å anerkjenne Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen øst i Ukraina som uavhengige.

Det er snakk om to selverklærte «folkerepublikker» som siden 2014 har vært kontrollert av separatister. Separatistene antas å få støtte av Russland, men ledelsen i Moskva har avvist dette. Nå er det opp til Putin å avgjøre om han vil anerkjenne dem eller ikke.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sa tirsdag at hvis de to områdene anerkjennes som selvstendige, vil det være et nytt brudd på Ukrainas territorielle integritet.

– Det er ingen tvil om at Donetsk og Luhansk er en del av Ukraina innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Det vil også være i brudd med internasjonal lov, og i brudd med Minsk-avtalen, og det vil bli vanskeligere å finne en politisk løsning innenfor Minsk-avtalen, sa Stoltenberg.

Den såkalte Minsk-avtalen, som ble inngått i 2015, skulle blant annet sikre disse områdene mer selvstyre. Den russiske nasjonalforsamlingen begrunner forslaget om anerkjennelse med at Ukraina ikke har etterlevd avtalen.

En ukrainsk soldat avfyrer et våpen under en øvelse i Donetsk i Øst-Ukraina.

Minsk-avtalen gikk også ut på at fremmede styrker skulle trekkes ut av Donbas, sier folkerettsekspert Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo og PluriCourts – Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet.

– Russland sier at de ikke har styrker der, og derfor ikke kan trekke seg ut, sier han til Dagsavisen.

Et annet problem med gjennomføring av avtalen har vært punktet om et visst regionalt selvstyre, som Ukraina så langt ikke har gjennomført. Det betyr at begge parter har vært uvillige til å gjennomføre det de skal, sier Ulfstein.

Han trekker fram to grunnleggende deler av folkeretten som gjelder i denne saken. Den første er staters rett til å bestemme over sitt eget område og at områder av et land ikke ensidig kan løsrive seg. Det har ofte vært ansett som ulovlig innblanding hvis en stat anerkjenner deler av en annen stat.

– Det er høyst tvilsomt folkerettslig om Russland kan anerkjenne to deler av Ukraina som vil bryte ut.

– Den andre er forbudet mot bruk av militær makt, men det har Russland brukt i Ukraina. Russland har begått et grovt brudd på folkeretten. Det er viktig å holde fast ved disse to tingene. Så kan man være uenig i forskjellige politiske løsninger og om Ukraina bør være en del av Nato. Men det er viktig å holde fast i at Ukraina har rett til selvstendighet og at Russland allerede har brutt folkeretten, sier Ulfstein.

– Grovt brudd på folkeretten

Sammen med Sven G. Holtsmark, som er professor i historie ved Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole, står Ulfstein bak et notat om Russland og Ukraina. De tar for seg maktbruk mellom stater, folkerett og retten til løsrivelse. De skriver blant annet at ingen av grunnene Russland har gitt for å «forsvare anneksjonen av Krim eller intervensjonen i Øst-Ukraina, har noen som helst folkerettslig gyldighet ».

«Maktbruk slik Russland har drevet med overfor Ukraina, slik landet fortsatt driver på Krim og i Øst-Ukraina, og slik landet nå synes å true med i langt større omfang enn tidligere, er ulovlig – full stopp.» skriver de.

Det er to spor Ukraina kan følge framover i saken. De kan prøve å gå til de internasjonale domstolene, eller via politiske organer. Begge har visse muligheter, men også klare begrensninger, sier Ulfstein. Politisk handler begrensningene blant annet om at Russland har vetorett i FNs sikkerhetsråd. For å få Russland til å snu kan sanksjoner strammes til.

Betent tema

Det er viktig å huske at Russland i tida etter krigen i 2014 har gitt russisk pass til rundt 500.000-600.000 mennesker som bor i disse områdene, sier Jakub M. Godzimirski, forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Det betyr at de allerede har en del forpliktelser overfor disse menneskene, og Russland er opptatt av å beskytte sine egne statsborgere. I tillegg har de i praksis kontroll på disse områdene allerede. Om de anerkjenner dem eller ikke endrer ikke situasjonen på bakken i veldig stor grad, sier han til Dagsavisen.

Godzimirski ser tilbake til 2014, da konflikten mellom separatister og ukrainske myndigheter brøt ut. Det var også året da Russland annekterte Krim-halvøya.

Dette bildet viser ifølge Russland at militærpersonell forlater Krim-halvøya etter avsluttet militærøvelse.

Det er de i Ukraina som mener at det kanskje er på tide å anerkjenne at de to utbryterregionene har valgt å gå mot Russland og bare la dem gå, for så å gå videre med reformer, ifølge Godzimirski. Men det er en veldig betent politisk sak i Ukraina.

– Ingen politikere vil ta ansvar for å lufte den ideen i dag. På mange måter henger saken litt i løse lufta, fordi man ikke vet hva Putin gjør. Da man fryktet at denne store konflikten langs grensa til Ukraina kunne bli en full krig, var det noen som mente at dette kunne være en slags midlertidig løsning på dette problemet, forklarer han.

– Hvis Russland anerkjente disse utbryterrepublikkene uten å få til militært angrep på Ukraina, kunne det tolkes som at Putin fikk litt igjen for styrkeoppbyggingen. Samtidig ville det vært vanskelig for Vesten å akseptere.

Det ville betydd at Russland har brukt militærmakt og andre virkemidler for å skaffe seg kontroll over et område som tilhører en annen stat, sier Godzimirski.

Russland har over tid samlet store styrker på sin side av grensa mot Ukraina og skapt frykt i vestlige land om en mulig invasjon av nabolandet. Det er hele tida avvist av ledelsen i Moskva. Tirsdag sa Putin at det er innledet en delvis tilbaketrekking av styrker fra grenseområdene rundt Ukraina. Onsdag kunngjorde Russland at militærøvelsen på Krim-halvøya avsluttes.

Nato-sjef Stoltenberg sier det gjenstår å se om det innebærer en reell nedtrapping, ifølge NTB.

– Så langt ser vi ingen nedtrapping på bakken. Tvert imot virker det som Russland fortsetter den militære oppbyggingen, sier han.

– Undergrave Ukraina

Vi har tidligere sett eksempler på at Russland er villige til å gå til det skrittet å anerkjenne utbryterrepublikker, sier Godzimirski ved Nupi. Etter krigen i Georgia i 2008 anerkjente Russland to utbryterrepublikker i landet; Abkhasia og Sør-Ossetia. I 2014 anerkjente Russland Krim-halvøyas status som selvstendig stat, i tillegg til at de gikk med på at Krim kunne bli en del av Russland.

Separatistene krever kontroll over alt i de to fylkene Luhansk og Donetsk, men enn så lenge har de det ikke. Ingen på ukrainsk side kommer til å gå med på kravet om full kontroll, sier Godzimirski. Det er hovedsakelig storbyene Luhansk og Donetsk, men også noen områder mellom disse byene og den russiske grensa, som i dag kontrolleres av separatistene.

52 år gamle Alexander Boyko står utenfor verkstedet sitt i utkanten av separatist-kontrollert Donetsk i Øst-Ukraina. Verkstedet ble ødelagt under konflikt mellom militante separatister og den ukrainske hæren.

For Russlands del kan eventuell anerkjennelse av disse områdene forklares med at Putin mener at Ukraina er en «kunstig» stat, som består av flere deler som ble overført til Ukraina under Sovjetunionen. Han mener imidlertid at de burde vært russiske. I områdene i Luhansk og Donetsk er det flere som identifiserer seg som etniske russere, og Russland er opptatt av å beskytte russere.

Det er den russiske hovedbegrunnelsen for hvorfor de er interessert i Donbas-området, ifølge Godzimirski.

– Men reelt sett handler det også om å undergrave Ukrainas evne til å gå videre med reformen og søke mot vestlige institusjoner. For et land i konflikt med deler av befolkningen er det vanskelig å oppfylle kravene fra Nato og EU til framtidige medlemmer. Det undergraver Ukrainas selvstendighet og troverdighet.

I årene siden 2014 har flere av innbyggerne i Donbas som ikke identifiserte seg som russere, flyttet bort fra områdene under separatistenes kontroll.

Sikrer seg innflytelse

Den ukrainske sikkerhetsforskeren Maria Avdeeva mener anerkjennelse av de to regionene kan være et grep Russland vil gjøre for å sikre seg innflytelse på Ukrainsk jord. Til VG sier hun at det kan være del av en større plan som kan få store konsekvenser.

Hvis Putin anerkjenner de omstridte områdene kan Russland sikre seg innflytelse på ukrainsk territorium, men uten at det virker som en direkte invasjon, ifølge Avdeeva.

– Da kan Russland iscenesette en provokasjon ved å hevde at Ukraina er i ferd med å invadere disse folkerepublikkene, og dermed legitimere å sende egne styrker dit under det påskuddet at de bare hjelper sine russiskspråklige brødre mot «ukrainsk aggresjon», sier hun til avisa.

Et resultat kan bli at Russland på sikt oppnår å få «flyttet på» landegrensen til Ukraina, sier Avdeeva. De ukrainske styrkene ved frontlinja i Øst vil da plutselig befinne seg i det Russland anerkjenner som ikke-ukrainsk territorium. Det kan ende med full krig, tror hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen